torsdag 28. februar 2008

Kaos

Yaaaj, da har vi flyttet inn i ny leilighet, og det er blitt veldig fint etter oppussing! :) Det er derimot en (goood) del rot der, esker og surr som ikke er pakket ut, men det kommer seg nok etterhvert!

Jeg har vært innmari sliten i det siste, hodet orker ikke så mye mer, og det hjelper ikke så mye med flytting og tanker om transplantasjonen hele tiden da. Nå skal jeg legge fra meg dette med flyttinga litt, skal glede meg mer over det siden, når jeg tør, og kanskje jeg ser at jeg faktisk har et liv etter alt detta som skal skje og.. (Jeg er nemlig ikke så sikker på det enda). Leger: Jeg er åpen for å bli overbevist om at jeg har det :)

Mye hadde selvfølgelig vært enklere om noen kunne gitt meg en garanti på livet mitt, men sånn er det altså ikke. Hadde legene sagt til meg og mine at dette kommer til å gå kjempefint, og det IKKE gjør det, så er jo det en ganske uheldig situasjon for både leger og pårørende.

Det er nå flere donorer som er aktuelle for meg. Altså, det er ikke sikkert.. Men vi håper at en av disse skal være den "perfekte match", perfekt, perfekt, perfekt!(!!!!!)
På førstkommende mandag og tirsdag skal jeg til utredning for transplantasjon på riksen, det blir veldig spennende. Jeg tror og håper (litt usikker på det siste..), at jeg vil få mer informasjon om når alt detta skal skje, samtidig som jeg får en grundig sjekk fra topp til tå, utvendig og innvendig, om jeg virkelig tåler å gjennomgå en transplantasjon.

Dette er egentlig altfor spennende.

Jeg føler at jeg gambler på høyt nivå nå..

Angående leiligheten og dette med flytting, så er jo det selvfølgelig veldig morro alt det der. Eller, det skulle jo vært! For jeg klarer ikke helt å glede meg over det, ikke sånn som jeg burde. Alle dissa greiene overskygger alt. Jeg gleder meg veldig på Christian sine vegne da, det skal sies.. Må jo være deilig å eie sitt eget sted, og føle at en betaler på noe som er sitt! :) Apropos; "må jo være deilig...", jeg blir hører så ofte "åå, her får dere det fint" eller "her må det jo være deilig å få bo!". Veit at alt det der er kjempegodt ment og at dere virkelig ønsker det for oss.. Jeg klarer bare ikke helt å "ta det i mot" sånn jeg burde, så ikke bli skuffa om jeg er litt lite entusiastisk! Det er nok vanskelig å forestille seg, men i hodet mitt durer det bare tanker om kreft, overlevelse, død, usikkerhet og redsel nå for tiden.

Jævla kreften og smertene.. Det skulle jo aldri skjedd i det hele tatt, men hadde jeg satt like stor pris på alt jeg hadde uten å oppleve detta da?

Mulig jeg virker mye negativ, og det er jeg nok også.. Men dere skal bare vite at når det gjelder så kommer både sinne, bitterheten og redselen til å bli noe helt annet; KAMPVILJE!

Bring it!

fredag 15. februar 2008

Jotakk, det har gått bra.

Etter alt som har skjedd i det siste, har ting stoppa opp litt. Jeg blir stadig spurt av forskjellige mennesker om hvordan det går med meg, og jeg svarer alltid med et "joda, det går bra..", og smiler.
Men ærlig talt, vi er vel igrunn ganske enige om at det ikke går så bra lenger.. Så da er det sagt.

Jeg har vært skikkelig irritabel den siste uka, sur, sint, redd og veldig, veldig lei meg. Det er tungt å ha det sånn, og jeg håper at jeg skal få litt mer "kampvilje" før ting setter i gang for fullt.

Har vært på riksen i dag, sammen med Katrine. Var godt å få prata litt om alt som har skjedd og som skal skje. Du er gull verdt, søta :D
Vi lo masse av teite stolper i parkeringshus, og en enda teitere dame som klager over at vi (ABSOLUTT IKKE) er i ferd med å ta plassen hennes i bilvaskekøen. Slapp av, vi ser du kjører klin ny Audi konebil, damen. Ta-ta.

Ellers så sa Brinch (legen) at de kaaanskje har en match (fortsatt endel som skal til før han kan bekrefte det), så jeg skal igjennom en utredning om ca et par uker. "Det er ikke noe spesielt smertefullt som skal foregå i den utredningen, men vi må se på margen din altså..". Haha, de har tydeligvis lært at jeg ikke er spesielt begeistra for smerte, siden han sa det uten at jeg nevnte noenting ;)

søndag 10. februar 2008

På liv og død

Ettersom jeg alltid har vært interessert i tegning og maling, har jeg ofte hatt mye med kontraster å gjøre.
I det siste har kontrastene blitt litt for store for min del. Jeg snakker om den største av alle; kontrasten mellom liv og død.

Det har blitt for mye for meg nå, jeg kjenner at nå er det nok, begeret er fullt.

På torsdag døde Bernt. Han døde av samme diagnose som jeg har, det er skremmende.

I dag har jeg vært på fest for å feire Ina. Hun er friskmeldt fra samme diagnose som jeg har, det er utrolig godt å vite.

Kontrastene er for store.

For å være dønn ærlig, så er jeg sliten nå. Sliten av dagen, medisinene, men mest av alt er jeg sliten av situasjonen min. Sliten er igrunn en veldig underdrivelse, for jeg er drittlei. Drittlei av å være livredd. For jeg er det, konstant livredd.

Det er funnet "potensielle donorer" til meg. Det vil si at det er funnet noen med likheter til min vevstype, de blir undersøkt grundig videre før de kaller det en "match". Det begynner å skje ting nå, men jeg veit ikke om jeg er klar. Jeg trodde jeg var det, men som sagt, begeret er fullt. Jeg er redd. Jeg vil ha garantier som ingen kan gi.

torsdag 7. februar 2008

Torsdag 7. februar 2008

Noen ganger er livet forferdelig urettferdig.
Det er så meningsløst, ufattelig trist.
Hvil i fred, Bernt. Vi glemmer deg aldri.

lørdag 2. februar 2008

Jeg er heldig!

I dag skulle Elise og jeg på teater. Vi skulle se Askepott og Prinsen, og vi gleda oss sånn! Den lille prinsessa (som hadde pynta seg så fint i Askepottkjolen sin) og jeg fikk med oss nesten en time av forestillingen, da Elise fikk så vondt i øret sitt stakkar! Vi kom oss ut, og det viser seg at hun har fått ørebetennelse. Huff, det er jo så vondt! Håper du blir fort bra, lille snusk :) Vi får dra på teater en annen gang!

I går var jeg på riksen igjen. Fikk sjekka beinet mitt litt mer, tok røntgen åssån, men har ikke hørt noe fra de enda. Intet nytt er godt nytt, er det ikke det man sier? Satser på det! Uansett om det ikke skulle være noe galt, så er det fortsatt litt vondt da, og det er kjedelig.. Men kaster nedpå noen Ibux om dagen, så får vi bare håpe det gir seg etterhvert.
Har den siste uka gått på noen cellegiftpiller som gir sår i munnen, så nå har det begynt å "slå ut". Bivirkninger er F Æ L E. Heldigvis er denne munnsårheten noe jeg veit går over igjen, men det er ganske guffent, og ikke minst vondt, med åpne sår i munnen. Klarer nesten ikke pusse tenna, og jeg må bruke barnetannkrem for den vanlige svir sånn!

Fra i går av gikk jeg endelig over på "snille" cellegiftpiller igjen da, og det var jo "deilig" (haha, rart hva man kan føle er behagelig i en sånn situasjon), så nå håper jeg formen skal stige litt utover i neste uke :)

...og stigende form kan jeg trenge! I går nok nemlig Christian over den nye leiligheten sin, og vi skal begynne å flytte inn! Til uka skal vi nok male litt, må bare finne den rette fargen først. Trengs noen strøk i stua, soverommet og på kontoret, men det skal nok gå kjapt unna. Jeg gleder meg skikkelig til å flytte inn, kanskje jeg til og med kan få lov å bo der litt før jeg blir lagt inn til transplantasjonen! Det ville vært superfint :)

Apropos transplantasjonen; jeg fikk vite i går at jeg ikke har noen sjelden vevstype. Med andre ord, det er MULIG Å FINNE EN DONOR TIL MEG! Jeg er ikke et håpløst tilfelle, og mest sannsynlig finnes det en match for meg ute i den store verden. Nå når jeg veit det, så er det bare å smøre seg med tålmodighet.. Håper ikke det tar altfor lang tid å finne noen match, jeg er klar nå. Men som legene sier, de kan aldri garantere noe.

Løp til blodbanken folkens, det er mange "håpløse tilfeller" der ute!

Noen bilder fra Paris