Valpesjokk

Jajamensann, ting tar tid. Men det trenger jeg kanskje ikke skrive, sånn egentlig, for det er vel merkbart ;)

Uansett..!

Springsteen kom rolig og sovende inn i livet mitt den 14. mai. Turen fra trøndelag gikk over all forventning, den lille klumpen sov og smatta seg gjennom timesvis i bil. Jeg vil påstå det var kjærlighet ved første blikk, hvertfall fra denna kanten. De første par dagene besto av å utforske villaen min (eheee..), bli "kasta" ut i hagen for å tisse, og noen små rusleturer i nabolaget.
På 17. mai var vi på vår første ordentlige "utflukt", da tok vi turen til Sande for å besøke tantebarnfamilien (ja, jeg lager nye ord), der ble det mye lek og morro, og jeg (trodde jeg..) tok med meg en trøtt og utslitt Springsteen hjem. Neida.
Han ble "klin gæærn", jeg fikk et aldri så lite sjokk, og så var vi i gang. Jeg hadde fått VALP I HUS, ja.

Han blir tøffere og tør mer for hver dag som går. Det er morro, slitsomt, men ååh, så skjønn han er!
Jeg fikk en liten nedtur da jeg ble så dårlig av de siste pillene mine, det la nok en demper på starten av samboerskapet vårt. Mamma hjalp meg disse dagene, og nå er jeg heldigvis mye bedre. Springsteen og jeg gleder oss til en sommer med mye gøy, blant annet et valpekurs, også har vi bestilt fint vær, så dere trenger ikke bekymre dere over det i sommer!

Det kom litt overraskende på meg at jeg ble så dårlig av de pillene denne gangen, jeg kan ikke huske sist det ble så ille. Forferdelige sår i hele munnen som blør, sår på leppene som klistrer seg til tenna og "rives" opp når jeg beveger munnen, dunkende, hovne lepper. Det er vondt, helt forjævlig vondt igrunn. Så er det sagt.

Ellers er det mest hundevoffen det går i om dagen, men jeg var jo en tur på riksen på mandag. Det var ikke noe særlig nytt, bortsett fra at det viser seg at jeg har veldig store "jernlagre" i kroppen. Til å være jente så er jo det litt uvanlig, vi sliter vel heller med jernmangel. Grunnen er isåfall at jeg har mottatt så mye blodprodukter iløpet av den tiden jeg har vært syk, at jerninnholdet i kroppen har steget veldig, og holder seg høyt. I lengden er ikke dette bra for organene mine, og det kan være veldig skadelig. Jeg ble derimot ikke så voldsomt bekymra, siden legen min sa at dette er noe han er klar over og følger tett. Jeg stoler 100% på han!
Det som skjer videre er at jeg fortsetter med cellegift som alltid før (kjennes sånn ut), og skulle jernverdiene stige mer blir det eventuelt tapping. Rett og slett tappe meg for blod. Det var et annet alternativ også, men jeg husker ikke hva han sa det var (ble litt satt ut nå, det var en borti her som våkna, sprada pent over stuebordet og kikka på meg med verdens mest uskyldige øyne).

Ønsker alle en god pinsehelg :)

Litt gøy da..

http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article464096.ece

Hehe :)

Springsteen

Formen er ikke helt god om dagen, jeg har fått noen fæle sår i munnen som gjør at jeg nesten ikke klarer å spise, det tar på. Ellers går det veldig bra, hatt noen kjempefine dager med valpehenting på bursdagen min og mye kos etterpå. Over ser dere noen bilder av vidunderet, jeg skal fortelle mer om turen åssån når jeg kommer i litt bedre form :)

Vondt i håret

Du veit når du har hatt håret i strikk i mange timer, og du endelig tar den ut, og det er vondt når håret legger seg ned igjen? (Mjaa?) Uansett; det er "sånn" vondt jeg får over hele hodet når håret er i ferd med å løsne. Det fikk jeg i dag. Nå er jeg skinhead, iiigjen.

I går var jeg på riksen, jeg tok bare en kjapp blodprøve og bytta litt piller. Sånne dager er best, fort inn og fort ut. Blodprøvene mine er "fine" (sånn som de skal være for en som er proppa full av cellegift), så jeg har et greit utgangspunkt når jeg begynner med de slemme, gule pillene på bursdagen min (takk for den!).

Apropos bursdagen min, det er geniale-supre-valpe-hente-dagen-over-alle-dager-dagen! I morgen reiser mamma og jeg oppover til trøndelag, og på torsdag ettermiddag får jeg ta med meg lille Springsteen hjem til Drammen! Jeg kan nesten ikke tro det selv, så nå må jeg bare lese dissa setningene litt...

...aha!

Det er sant! På torsdag blir jeg mamma :)

ALL-fond

...behandlingen av
denne type kreft er langvarig og hard, og det er dessverre ikke alle som klarer
sykdommen på grunn av den lange behandlingstiden.

Jeg har satt meg som mål å kunne
gjøre mitt for at de som kommer etter meg, og blir rammet av denne grusomme
form for kreft kanskje ikke skal behøve å ha like lang behandlingstid som meg.
Derfor startet jeg en kronerulling som i sin helhet skal gå til forskning og
behandling av ALL - akutt lymfatisk leukemi.

Beløpet som vi sammen klarer å få
inn, vil i sin helhet bli overrakt i form av en sjekk til Rikshospitalet ved
overlege på Seksjon for Blodsykdommer, ved min siste kontroll, slik at de får
flere midler til forskning.

KONTONUMMER : 2270.21.78294
(SPAREBANK 1 MODUM)

Dette er ordene til Elisabeth Schrøter Semmerud.

Behandlingen av denne krefttypen er lang og hard, mildt sagt. Det erfarer hun, jeg og flere andre hver dag. Endelig er det opprettet et fond som går direkte til forskning på akkurat denne krefttypen. Jeg har lagt ved en link på sia her hvor det står litt mer, men man må ha Facebook for å få åpnet siden, tror jeg.

Espen? Du hadde lagt ut mailen din på Facebook-gruppa, så jeg tar en sjans og legger den ut her og, hvis noen vil vite mer. Du får heller slå meg hvis det ikke er greit :)

espen@semmerud.no

Seige kreftjævler

Var på riksen i går for å få en kur intravenøst. Jeg hater den!
Det gikk veldig bra mens jeg var der, men når jeg kom hjem så ble jeg ganske dårlig, som forventa. Jeg samler så sykt mye på vann etterpå, og det kjennes ut som jeg går opp 10 kg på kjempekort tid. Det presser i hodet, verker i beina og det er vondt å bare skulle ligge å puste. Jeg måtte krabbe for å komme meg på badet i natt, da endelig literne begynte å presse på i blæra. Når jeg våkna på mårran, var det heldigvis litt bedre, men det har vært en tung dag.

Antar at jeg hadde bygd meg opp litt store forhåpninger. Veit ikke helt hvorfor egentlig, men av en eller annen grunn så trodde jeg beinmargsprøven min skulle være bedre nå. Det var den ikke. De ringte meg fra riksen tidlig i dag, og svaret på "super-duper-sjekk-prøven" er uforandret. Nothing less, nothing more. Selvfølgelig er jeg veldig glad det ikke har utviklet seg mer kreftceller enn sist, men ja.. Veit ikke jeg. Var denna forhåpningen jeg hadde bygd opp da. Faen ta.