tirsdag 28. august 2012

Kontroll, 20.08.2012

Nå i august er det allerede gått to år siden den siste transplantasjonen. Jeg synes tiden har gått både fort og sakte. Det er på én måte godt å få det på avstand, men jeg kjenner også mye på det at jeg "ikke blir ferdig med det", og kan tenke at de rundt meg kanskje synes det er rart og dumt at jeg ikke klarer å gi slipp. Jeg er glad jeg er ferdig med å være syk, men jeg er ikke ferdig med opplevelsen av det, og den kommer jeg antakeligvis til å føle på resten av livet.

Jeg var på kontroll den 20. denne måneden, og jeg kan gledelig informere om at beinmargen min ser veldig fin ut (i følge legene, de synes visst sånne ting er "fine"). Oversikt over akkurat hva den inneholdt har jeg også mottatt, men jeg skjønte ikke bæret selv, så da dropper jeg videre beskrivelse av det her. Hehe.. (Konklusjonen endte med ordet "remisjon", det holdt for meg).

Ellers er det noe som ikke helt stemmer med leveren min, og det er usikkert hva det kan være. De virker nesten litt i tvil når det kommer til årsaken også, men altså.. Hallooo! Jeg kan forklare det for dem jeg; med ondt skal ondt fordrives; den fæle, fæle gifta, og den fæle, fæle kortisonen! (Punktum! Finale!)

Neida, spøk til side, det er noe rart med leveren, men det er ikke noe jeg går rundt og er bekymra for til daglig. I første omgang skal jeg bli ferdig med blodtappingene jeg stadig må inn på sykehuset for. Først når jernlagrene har gått ned til ønsket nivå, kan vi begynne å se nøyere på leverprøvene. I perioder kan jeg også kjenne litt ubehag fra leveren, men det antas å være fra leverkanten, der jeg hadde et subkapsluært hematon etter biopsering (hæ! Detta språket de bruker, altså! Kort fortalt; størkna blod inni leveren etter at de stakk hull på den for å ta en prøve for noen år siden og hullet ikke tetta seg ordentlig så jeg fikk en blødning og det størkna blodet ligger fortsatt og trøkker på kapselen som leveren ligger inni ettersom blodverdiene mine ikke er på topp og blodcellene ikke jobber så kjapt med å få det vekk. Bare helt kort).

Jess! Nå kan jeg endelig begynne på den bra delen av detta innlegget!

Jeg har hatt det ganske så fin-fint siden sist jeg skrev noe her, altså! Den nye hverdagen er foreløpig god, og det er som det sies; det er hverdager det er flest av, så det er viktig å trives med dem! (Jeg skriver "foreløpig" fordi hverdagen ikke er fylt med så mange normale aktiviteter jeg aller helst ville hatt, men ut i fra hva jeg klarer så er det veldig bra!)
Engelsken jeg begynte med på nyåret ble avsluttet til sommerferien, og jeg fikk en 5'er i standpunkt. Ganske fornøyd, om jeg får skryte litt av meg selv (takk), men (her kommer det mer) en annen ting jeg er rimelig stolt av, og ikke minst overrasket over, er at jeg hadde en NULL ved siden av antall fraværsdager! Jeg er i hvert fall den siste til å tro at dét skulle være mulig. (Ikke at det egentlig betydde så mye i det store og hele, men det var en klar personlig seier!)
Nå har jeg akkurat hatt oppstart av skolen igjen, og dette året skal jeg lære norsk. Inkludert er selvfølgelig sidemål, og jeg håper egentlig jeg kan få bloggen godkjent som det, ettersom jeg veit det er endel breie utstikkere fra fin-bokmål her (samma det vel? Sidemål er sidemål!). Huff. (Gleder meg ikke akkurat til nynorsken, nei).

Livet har blitt ganske normalt igjen. Jeg har mer energi, og dermed mer overskudd til å være sammen med venner, og til å finne på forskjellige ting. I vår/sommer har jeg hatt et par opphold på Montebellosenteret, der jeg har truffet mange fine folk. Bursdagsfeiring i mai, med en "nesten-reunion" av gamle venner (kjempehyggelig!), har det også blitt.
Ellers har sommeren gått med til å ta båtførerkurs, med påfølgende bestått eksamen (på tide!). Jeg har vært på Metallica-konsert (hjertesmilefjes! :p), Bruce Springsteen-konsert x 2, og faktisk en med selveste Odd Børretzen! Allsidig, heh?

En Danmarkstur med en god kompis har jeg også vært på (da en kelner mente at vi virket som et bra kjærestepar var reisefølget mitt rimelig kjapp med å si, høyt og tydelig, så det ikke var noen tvil blant de andre, kvinnelige tilstede; VI ER BARE GODE VENNER! Derfor blir det kompis med feit skrift. Her skal ingen behøve å lure på om du er singel, Fredrik, haha). Det var uansett veldig hyggelig, vi hadde til og med fint vær!

Jeg har fått Springsteen til å svømme for første gang, gått fine turer, bada litt selv, liggi på brygga i sola, spist masse is, jordbær og grillmat, og drukket kald Aass i hagen (værsågo', gratis reklame!). En GOD sommer, med andre ord.


Until next time; jeg ønsker dere alt godt :)