tag:blogger.com,1999:blog-16476359865598492922024-03-06T02:23:27.326+01:00Maren Sofies verdenUnknownnoreply@blogger.comBlogger279125tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-80612098321553704742021-02-02T00:58:00.010+01:002021-02-02T02:19:01.455+01:00I unntakstilstandens tid<p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">Hvem blogger egentlig lenger? Jeg ble nesten overraska over at jeg fortsatt fikk logga inn her, jeg – denne bloggen er jo i grunn et slags avsluttet kapittel.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">..men, det er unntakstilstand.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">Så dette innlegget skjer.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">I dag poppa det opp et arrangement i feeden min som minte meg på at det er Verdens kreftdag på torsdag, den 4. februar. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">For ti år siden hadde jeg ikke trengt en sånn påminnelse for å vite det; det var det livet mitt dreide seg om. Kreften og meg, og kreften og alle andre som også, dessverre, hadde fått livet sitt snudd på hodet av den.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">På Verdens kreftdag i år er det en ny, brutal inntrenger i livet mitt det dreier seg om; <b>korona</b> – og vi er himla mange om den saken. Det er skremmende på så mange måter, men spesielt én side ved denne pandemien er ekstra skummel, synes jeg.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">Jeg forstår godt at det er vanskelig å forestille seg senskader/-effekter som faktiske og helt ekte, potensielt livsødeleggende lidelser, når man ikke opplever det selv. Enten på egen kropp, eller hos noen som står en nær. Og, er du en av de som ikke helt skjønner at dette er ”en greie”, fordi du ikke har vært borti det før? Vel. Det synes jeg er skikkli’ bra, for deg, altså.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">For meg, derimot, og alle andre som lever i et slags ”YEEEJ, jeg overlevde enellerannen ræva sykdom, men POKKER, jeg kan aldri få mulighet til å noensinne føle meg helt frisk igjen-vakuum”, er det litt vrient å følge med på det offentlige ordskiftet, der et skremmende antall mennesker ikke har noen tanker om den tilstanden. Tilstanden som, hos mange, oppstår etter et fysisk (eller psykisk, for den saks skyld) traume. <b>Tilstanden som er en reell, mulig konsekvens av å bli syk med korona. </b><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">De gauler høyt og flåsete i kommentarfelter, i leserinnlegg, på de sosiale medie-kanalene sine, til venner, familie og bekjente. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><span style="font-size: 11pt;">”Jeg vil bare få korona jeg nå, så er det overstått”, har jeg hørt og lest, ved flere anledninger.</span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><span style="font-size: 11pt;">De fleste av oss skjønner heldigvis alvoret, og tar utsagn som dette med en (desinfisert) klype salt, men en gang i blant treffer det rett hjem hos feil person – og vi får med det stadig flere som tar litt mindre hensyn til de rundt seg.</span><span style="font-size: 11pt;"> Kanskje tenker de at det må kunne gå an å ta en liten fest/samling med gode venner. Kanskje dropper de antibac'en i butikken. Kanskje klemmer de en bestemor eller bestefar. Kanskje deler de desinformasjon med vennene sine på Facebook eller andre i kanaler. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><span style="font-family: Times New Roman;"><span style="font-size: 11pt;"><br /></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><span style="font-family: Times New Roman;"><span style="font-size: 11pt;">"Det er jo bare en influensa. Jeg tåler å ligge hjemme en ukes tid". Men tenk om den uka ikke går over, a</span></span><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt;">? Eller tenk om den kommer og biter deg i baken om 3-4 år? </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><span style="font-size: 11pt;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">Jeg skjønner at dette med seneffekter etter korona er ukjent terreng foreløpig, men vi ser allerede urovekkende ettervirkninger hos flere. Mange av de er både unge, spreke og friske i utgangspunktet. </p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">Ikke vær den personen som gambler med helsa di, a. Det er det ikke verdt. Men vil du ikke ta hensyn for din egen del, så gjør det i hvert fall for oss andre. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><i>Ingen burde behøve å balansere livet sitt på den kronglete stien mellom frisk og syk, det er så helsikes slitsomt.<o:p></o:p></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><b>Husk at koronaens verste fiende er avstand. Den meter’n er et kraftfullt våpen – fortsett med å bruke det.</b> <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: 11pt; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">Og, angående Verdens kreftdag 2021 - til dere som er berørte av kreft mens pandemien herjer; fy flate, for en sabla unødvendig ekstra påkjenning å være nødt til og tåle. Torsdag er for dere. Hold ut <3<o:p></o:p></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-6692609425766343952015-10-19T23:08:00.002+02:002021-02-02T01:58:52.280+01:0019. oktoberDenne datoen kommer alltid til å vekke sterke minner.<br />
<br />
Den <b>19. oktober 2006</b> fikk jeg telefon fra fastlegen min, hvorpå han med alvorlig og følelsesladd stemme forteller meg at jeg mest sannsynlig har leukemi. "Maren Sofie, du må på sykehus nå. Ikke om noen dager, ikke om noen timer, men nå. Det haster."<br />
<br />
..og det viste seg at han hadde helt rett. Allerede samme kveld lå jeg på Rikshospitalet med antibiotika rett i årene for å dempe alle infeksjonene kreften skapte i kroppen. Morgenen etter fikk jeg cellegift, og det fortsatte jeg å få - <b>hver bidige dag</b> - de neste fire årene.<br />
<br />
Og så, litt "symbolsk" i dag, den 19. oktober 2015 - nøyaktig ni år etter diagnosetidspunkt, avslutter jeg bloggen.<br />
<br />
<b>Jeg ble friskmeldt fra leukemien i forrige uke, da var det fem år siden min siste beinmargstransplantasjon, og beinmargsprøvene mine viser nå ingen tegn til kreftceller.</b><br />
<br />
Det er egentlig veldig mye jeg kunne skrevet i dette innegget, og jeg kunne blitt skikkelig sentimental, men jeg velger å gjøre det kort.<br />
<br />Én ting synes jeg derimot er viktig å få "sagt", for jeg føler jeg har erfaring nok til å kunne ytre meg om det; <b>vi er heldige som bor i Norge, og som har et så sabla godt helsetilbud!</b><br />
<br />
Jeg synes det er veldig trist at de som har én "dårlig opplevelse" på (f.eks) legevakta, hvor "resepsjonisten var sur", eller "sykepleierne klarer søren ikke å treffe åra mi når de tar blodprøve en gang!", skal få bidra til å skape en holdning om at det norske helsevesenet er dårlig. Jeg kan ikke fordra hvordan sosiale medier lar oss klage og sverte åpenlyst, over en lav terskel, til alle og enhver. Om man er misfornøyd med hvordan man blir behandlet, og dette gjelder vel egentlig ikke bare i helsesammenheng, men generelt; ta det opp med den/de det gjelder!<br />
<br />
Husk at <b>menneskene</b> som finnes under begrepet "det norske helsevesenet"; de som møter pasientene, de som er trygge, flinke og profesjonelle i jobben sin i mange tilfeller blir skjært over samme kam når det slenges stygge kommentarer om enkelthendelser. Ja, det er mye i systemet som ikke fungerer, og det er alltids noen som ikke burde fått jobbe innen helsesektoren - men ikke la det/de få skape inntrykket av hvordan helsenorge er som en helhet.<br />
<br />
Det er så <b>mye mer</b> bra, enn dårlig.<br />
<br />
PS: Les under headeren på bloggen. Det gjelder forsatt, og det kommer det alltid til å gjøre. Fra langt inni (bein)margen - <b>takk!</b><br />
<br />
<br />
<br />Unknownnoreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-58029304980277814742015-02-23T20:56:00.001+01:002015-02-23T21:03:47.534+01:00Krafttak mot kreft 2015<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF4SMAcZREj-7aqAJNh3mYndzS7dhrc7x8KJDqN4v9Ajq1xsGLvsAjIf1nFJOGmsieNY9y18LjB4-uEwyWHvl-Yjae_zsZH_0tozfR2pANpDnedGu_8Ujba_XHv4vCmjYKMDem1X4pxII/s1600/kvadratisk+bilde+av+b%C3%B8sse+med+penger.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF4SMAcZREj-7aqAJNh3mYndzS7dhrc7x8KJDqN4v9Ajq1xsGLvsAjIf1nFJOGmsieNY9y18LjB4-uEwyWHvl-Yjae_zsZH_0tozfR2pANpDnedGu_8Ujba_XHv4vCmjYKMDem1X4pxII/s1600/kvadratisk+bilde+av+b%C3%B8sse+med+penger.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
<br />
Årets krafttak mot kreft er rett rundt hjørnet, og i år samles det inn penger til den <b><i>veldig</i></b> viktige forskningen på personlig tilpasset behandling!<br />
Jeg hadde ikke blitt frisk om jeg ikke fikk en behandling som ble skapt ut i fra <b><i>mine</i></b> behov og forutsetninger.<br />
<br />
En gang i løpet av sommeren 2010 var jeg egentlig ferdig. Ferdig, som i <b><i>dødsdømt</i></b>. Den konstante behandlingen for leukemi, siden høsten 2006, hadde ikke fungert.<br />
<br />
I april 2010 fikk jeg en beinmargstransplantasjon, en livsfarlig behandlingsform som er utviklet til å bli stadig bedre, takket være <b><i>forskning</i></b>. Selv ikke denne tok knekken på leukemien min, og den påfølgende sommeren var som et uvirkelig vakuum der vi trodde det skulle gå fryktelig galt.<br />
<br />
Jeg husker jeg hadde besøk av venner og tenkte at det var siste gang vi møttes. Klemmene ble ekstra lange. Jeg husker jeg fortalte mine nærmeste hva jeg ville at skulle skje med meg etter jeg var død. Jeg husker jeg ryddet i leiligheten min, så mamma og pappa skulle slippe å se hvor "rotete jenta deres var". Jeg husker jeg satt lenge ute i hagen, selv om det ble kjølig, bare for å oppleve så mange sommernetter som mulig. Jeg husker jeg skrev ned alle passordene mine, så Facebook- og mailkontoer kunne slettes når jeg var borte. Jeg husker jeg var rolig og svak, men observant. Samlet alle inntrykkene; sola i ansiktet, smaken på maten, følelsen av å vasse i vannet langs stranda, lukten av solkrem og grill. Jeg samlet på alle smilene, tårene som kom etter smilene, ordene, latteren, lydene, og til slutt, den gode følelsen av å være trøtt og kunne legge seg til å sovne godt i senga si..også tenkte jeg at "sånn er det nok". <i style="font-weight: bold;">Sånn er det nok å dø</i>. Det er som å sovne, også er det bare ikke mer..<br />
<br />
Men så, takket være <i style="font-weight: bold;">forskning</i><i style="font-weight: bold;"> </i>og løsningsorienterte leger som satt sin lit til nettopp den, ble det tatt en sjanse på å gjennomføre en <b><i>ny</i></b> behandling, som også innebar en ny beinmargstransplantasjon.<br />
<br />
<i>Den skreddersydde behandlingen jeg fikk den sensommeren i 2010, gjør at jeg fortsatt våkner i senga mi den dag i dag.</i><br />
<br />
<b>Ved å støtte krafttak mot kreft 2015 bidrar du til bedre kreftforskning, som igjen vil gi flere mennesker mer tid. Kreftbehandlingen vil bli tøffere mot kreften, og snillere med pasienten.</b><br />
<b><br /></b>
<b><a href="https://kreftforeningen.no/krafttakmotkreft/om-krafttak-mot-kreft/" target="_blank"><span style="font-size: x-large;">Støtt årets krafttak mot kreft her!</span></a></b>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-54564620416322248102015-02-16T22:36:00.000+01:002015-02-16T23:34:02.770+01:00Av med maskenJeg har stadig kontroller på Drammen sykehus, og de som har lest eldre innlegg i bloggen min husker kanskje at jeg ikke er vilt begeistra for det stedet.<br />
<br />
Hvordan jeg takler å være på sykehus har forandret seg ganske mye de siste årene. På riksen var jeg inne i rutinene, både som pasient over lengre tid og i etterkant da jeg var på poliklinikken en gang i blant. Selvom jeg har lagt igjen ufattelig mye tårer og smerter der inne, så vil nok alltid Rikshospitalet, for meg, være forbundet med trygghet.<br />
<br />
Drammen derimot? Not so much.. Men jeg har taklet det greit å gå dit i de seineste årene, og etter hvert har jeg fått tillit til enkelte leger der også.<br />
<br />
Ja, nei. Det jeg egentlig skulle si var at FØR så var det gjerne sånn at jeg opplevde de dagene med sykehusbesøk som dager jeg faktisk gjorde nytte for meg. Det var jobben min, og jeg klarte den med glans. Jeg spankulerte inn (nå snakker jeg om etter all den verste behandlinga, altså) med selvtillit, for jeg var "gammel i gamet" og ikke redd for verken det ene eller andre de kunne finne på å stikke, skjære, dope, måle eller veie meg med.<br />
<br />
Sånn har det egentlig vært i mer eller mindre grad inntil ganske nylig. Sykehushverdagen var jeg godt kjent med, og jeg visste godt hvordan jeg skulle håndtere den.<br />
<br />
I høst fikk jeg derimot den verste knekken jeg har hatt siden selve kreften. Jeg har hatt store plager med fatigue (utmattelsessyndrom etter kreftbehandling) lenge, men plutselig ble det helt ekstremt. Det lille snevet av energi jeg hadde forsvant helt, og med det gikk hele kroppen inn i en veldig merkelig tilstand.<br />
Jeg mistet helt evnen til å konsentrere meg (måtte trekke meg fra en eksamen bla.), det er blitt omtrent umulig å ha en samtale med noen uten at jeg "mister tråden" eller blir ubeskrivelig sliten i hodet, og jeg får sterke fornemmelser av at jeg ikke er "en del av verden". At jeg på en måte er på utsiden av min egen kropp. Jeg får ikke til noe jeg har lyst til å gjøre, og må si nei til venner og familie som ber meg med på ting. Jeg isolerer meg fordi jeg ikke har energi til å forholde meg til andre, og dagene blir ofte lange som vonde år (takk for at det finnes Netflix!).<br />
Beina mine har også blitt dårligere igjen, balansen er verre, og det er vanskelig å klare å gå turer og å trene. Jeg må hvile, sove og ha ro. Overanstrenger jeg meg får jeg straff i form av smerter og "hangover" i flere dager.<br />
<br />
Så skulle jeg på en rutinekontroll i november, på Drammen sykehus. Det var den første kontrollen etter den seineste tidens ekstreme nedtur i formen. Jeg får stabla meg inn på sykehuset og tar på gameface'et, men i kø for å ta blodprøve kjenner jeg brått at det ikke holder lenger. "Jeg takler hva som helst-spankuleringen" gikk over i forsiktig, småsjanglende og usikker gange. Jeg følte meg som en skjelvende, svak og verdiløs skikkelse.<br />
I mens jeg ventet på å komme inn på laben satt jeg og gråt stille sammen med en 10-12 andre mennesker som også ventet. Jeg ble så flau, men jeg klarte ikke slutte. Svetten rant på ryggen og jeg skalv så hendene ristet i fanget mitt.<br />
<br />
Jeg tok den hersens blodprøven, og var akkurat tidsnok til legetimen min noen etasjer over. Der viste det seg at jeg måtte vente på grunn av forsinkelser, og jeg kjente at for hvert minutt jeg satt i den klamme skinnsofaen gjorde det mer og mer vondt inni meg. Når fatiguen kicker ordentlig inn får jeg ubehag i hele kroppen. Det kjennes nesten ut som om jeg får melkesyre i hele meg (?). Jeg gråt fortsatt, og til slutt kjente jeg at jeg måtte ut av hele sykehushelvetet. Jeg bestemte meg for at jeg rett og slett, for første gang siden min sykehuskarriere startet i 2006, skulle gi blanke i legetimen jeg hadde møtt opp til, og komme meg ut - ut - ut - NÅ.<br />
<br />
Gameface'et slo inn, og veloppdratt som jeg er gløtta jeg på døra inn til der sykepleierne sitter og sa at jeg måtte gå, hvorpå de selvfølgelig spurte om det gikk bra med meg. Og du vet hvordan det er når du er helt på kanten til å storgrine, og noen spør deg hvordan du har det? Jo, du storgriner. Det gjorde i hvert fall jeg. Det var som om beina mine ble til gelè, og jeg hulka og gråt på skulderen til en ukjent sykepleier. Hun ble nok litt forfjamset, men fikk sendt meg inn til en kjent lege, og jeg fikk kjapt hiksta fram at jeg måtte ut med en gang. Jeg klarte ikke være der. Han virket overrasket over å se meg sånn, sist var jeg jo så "frisk og glad", men han forstod at det ikke var rette dagen for noen kontroll, og jeg fikk gå.<br />
Som vanlig hadde jeg kommet til sykehuset "for egen maskin", og bilen sto utafor, men jeg hadde ikke sjans til å kjøre hjem på egenhånd. Jeg ringte mamma, sånn som de fleste mammajenter gjør når de er lei seg, og hun hjalp meg hjem.<br />
<br />
-<br />
<br />
<b>Sykehus</b>. Plutselig har den arenaen hvor jeg var mest trygg på meg selv, fordi jeg taklet det så bra, og var en "flink pasient", blitt et sted som nå bare fremkaller angstfølelse og trigger fatiguen min.<br />
<br />
Og så - jeg opplever at jeg i legetimer i etterkant av denne opplevelsen i høst fortsatt er helt utafor, gråter og viser meg som veldig svak mens jeg forteller hvordan jeg har det. Helt uten at jeg evner å vise selvtillit og trygghet i "jobben min", slik som jeg alltid har gjort før. Legene reagerer med bekymring og virker, til en forandring, løsningsorienterte.<br />
Det som egentlig er helt selvfølgelig gikk plutselig opp for meg etter den hendelsen på Drammen sykehus; jeg må jo vise meg som den jeg er for legene, og droppe gamefacet. Det er ikke så lett å få noen til å forstå at de må finne fram større skyts i min kamp mot/med seinskadene etter leukemien, når jeg skjerper meg så himla mye før en legetime at jeg ser ut som friskheten selv! Jeg tar meg sammen så til de grader at jeg kommer meg omtrent ikke på beina før mange dager/uker etter en kontroll fordi jeg bruker så mye krefter, og en slik time ender altfor ofte med "det er leit at det er sånn, men vi får ikke gjort noe med dette her, vi får bare håpe på at det går over med tiden. Jeg setter deg opp til ny time om x måneder. God bedring."<br />
<br />
Etter det lille panikkanfallet inntraff har det åpnet seg en ny forståelse for fatiguen min, og for hva slags følger det faktisk kan få for et menneske som allerede er herpa både fysisk og psykisk etter en av de hardeste kreftbehandlingene helsevesenet i Norge har utført.<br />
<br />
<b>Vi må ta en ting om gangen</b>, og i det siste har jeg forsøkt antidepressiva midler (Cipralex), for å se om dette kan ha noen effekt. Jeg legger ikke skjul på at jeg har blitt riiimelig deppa og lei av å være utslitt hele tiden. Livet bare svever forbi der ute, mens jeg står her og stamper. Jeg ville gjerne se om det kunne ha noen effekt med slike medisiner, kanskje gi en lettere sinnstilstand og dermed gi meg litt mer overskudd, men det har vi nå konstatert at ikke fungerte i det hele tatt. Jeg fikk bare bivirkningene, og den gode effekten uteble.<br />
<br />
Shit happens, da har jeg prøvd det. Også skjer det i hvert fall ting, det blir tatt tak i! Vi kan krysse av antidepressiva på lista, og se fremover mot neste mulighet. Hva det er veit jeg ikke enda, men nå er jeg sikker på at jeg har leger som oppfatter hvor desperat og utafor jeg har blitt, og som ikke bare "ser det an" tre nye måneder.<br />
<br />
Det finnes ingen quick-fix på utmattelsestilstander, og jeg forventer ikke at noen skal klare å kurere meg. Seinest forrige uke sa en av legene, nok en gang, at jeg aldri vil kunne bli 100% frisk fra dette, og det har jeg forstått for lenge siden, så det vil jeg heller ikke satse på. Jeg vet at det å strebe etter noe som er uoppnåelig i hvert fall er energitappende, og jeg trenger virkelig all energien jeg kan få! Derimot håper jeg selvfølgelig å komme litt høyere i "friskprosent" enn det jeg er akkurat nå, og så vil jeg kjempe videre for å kunne få til et best mulig liv med de forutsetningene jeg har.<br />
<br />
Til onsdag har jeg en ny legetime, og jeg kommer sikkert til å gråte igjen. Maskefall.Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-472731966340620052014-12-10T00:55:00.000+01:002015-02-18T17:25:28.654+01:00Broken, beat and scarredInnlegget under, som er skrevet i november 2013, kunne vært skrevet i dag. Trist, men sant.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Tiden viser at det har gått over ett år, men jeg befinner meg på samme sted</b>.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er rart å lese i bloggen min. Den ligger her som et dokument på hva jeg har opplevd, men det er vanskelig å forstå at det faktisk er meg selv jeg leser om. Med min nåværende psykiske tilstand hadde jeg ikke klart å takle det jeg leser om at "denne personen" har gjennomgått. Hun virker svak og sterk på en gang. Henter seg selv opp av mørket, bruker humor i alvoret, smiler i tårene, bevarer roen i redselen.<br />
<br />
Nå føler jeg meg bare utslitt og ødelagt. Leukemien kom, banka meg opp, stakk av og lot meg ligge. Jeg har reist meg flere ganger, men for hver gang jeg faller blir det tyngre å stable seg opp igjen. Nå er jeg i knestående, knapt nok det.<br />
<br />
Jeg tenker mye på hvordan livet mitt hadde vært om jeg aldri ble syk<br />
<i>- uten at det har noe særlig annet for seg enn at jeg blir mer lei meg.</i><br />
<i><br /></i>
Sånn er det altså nå (enda). Men så har jeg jo alltids håpet da. <i><b>Det har jeg</b></i>.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPQjok9JkrTGVGDiJ_neBBfWlU79F1HB3zED_hMh8Vpdk0Edc8RoOIPdV-MJ_wGeMNu4RdquiRDv6YPgD-_Hv9oJGrgu1gq4hyIwDRMHUNAYeetqzF7yr_smDMAaOWD9RX5fDzVDgmP-I/s1600/Springsteenogmegkos.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPQjok9JkrTGVGDiJ_neBBfWlU79F1HB3zED_hMh8Vpdk0Edc8RoOIPdV-MJ_wGeMNu4RdquiRDv6YPgD-_Hv9oJGrgu1gq4hyIwDRMHUNAYeetqzF7yr_smDMAaOWD9RX5fDzVDgmP-I/s1600/Springsteenogmegkos.jpg" height="310" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">..også har jeg heldigvis Springsteenvoffen. Han har det veldig bra, og er verdens besteste trøstekompis :)</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-1118710357936375872013-11-19T11:30:00.000+01:002013-11-19T19:51:11.856+01:00Frustrasjon!Wow, dere, i august var det faktisk tre år siden min siste transplantasjon. Beinmargsprøven jeg tok på kontrollen da var fin, og jeg er fortsatt kreftfri. Sånn..fysisk sett.<br />
<br />
Herregud. Jeg skjønner ikke dette jeg altså. Jeg har minner fra behandlingen, så sterke og intense at en skulle tro det var opplevd i går, og jeg klarer ikke riste de av meg. Lukter, hendelser, ord og fakter. Ting, klær, medisiner, rutiner - alt dette minner meg på, daglig, hva jeg har vært i gjennom. Jeg synes det er slitsomt å stadig skulle få disse "flashback'ene", og særlig fordi jeg føler jeg bør holde de for meg selv. Himla redd for å være hun som blir sett på ei som benytter enhver anledning til å nevne denne jævla kreften. "Er'a ikke ferdig med det ennå?!"<br />
<br />
Jeg er føkkings bitter, for detta her har virkelig ødelagt mye for meg. Ikke bare de årene jeg gikk glipp av fordi jeg lå kobla til cellegiftstativet på riksen, mens jeg bannet stille for hvert menneske som gikk fordi utenfor vinduet mitt. "De skulle bare visst hvor heldige de er". Nei, det er mer enn bare den perioden, det er alt dette i etterkant å. Dønn ærlig, kors på halsen; hadde jeg visst da, hva jeg vet nå, så hadde jeg gjort en slutt på detta for flere år siden.<br />
<br />
Fatigue er undervurdert, altfor lite informert om i helsevesenet, og en seinvirkning som går meg på nervene. Tenk deg å våkne, etter en god natts søvn (som det hender jeg får), og ikke (aldri, aldri, aldri!!!!!) føle seg uthvilt. Sparebluss-versjonen av Maren-Sofie er det jeg ser i speilet hver eneste dag. Det er hun du møter i butikken, det er hun du ser gå tur med hunden, det er hun som en god venn/venninne har på besøk, det er hun som snakker med deg...mamma! (..og dette er særlig sårt. Her er det snakk om at FAMILIEN min faktisk ikke møter den Maren-Sofie'n jeg var/vil være, og som de fortjener at jeg er). Det er en Maren-Sofie på sparebluss som har tatt rollen til hun som jeg en gang var. Jeg hater henne.<br />
<br />
Ellers er det også en haug med andre ting som har fulgt meg i etterkant. Jeg har problemer med leveren (?), og må sette et spørsmålstegn i parantes etter, for legene finner ikke helt ut av om det er den, eller egentlig hva som i det hele tatt er galt. Eneste jeg veit er at jeg kjenner på det hver bidige dag, i form av ubehag og smerter. Ekstra festlig det der, sammen med fatigue!<br />
<br />
Når jeg begynner å falle litt utafor helsevesenet, fordi jeg "er jo faktisk ferdig behandlet", er det ikke så lett å komme innafor igjen. Jeg blir en kasteball i systemet, mellom Rikshospitalet og Drammen sykehus. Jeg vil på riksen, men innkalles til Drammen. Riksen vil ha meg, men får ikke ut finger'n. Møter på Drammen, undersøkes, prater, forklarer, spør.. Tror så godt som 95% av timene jeg har hatt der ender i "ja, vi setter opp en ny time for å følge deg opp om et halvt års tid". Kanskje samme antall prosent består av et møte med en lege som sitter 4-5 m unna meg, ser på en dataskjerm, og prater om hva som står i journalen min. Det er ikke det jeg vil høre, den består jo av ting jeg har forklart tidligere. Jeg vil ha fremgang, TRENGER fremgang. "Snakkes om noen måneder da". (Også hender det at jeg kommer ut med en rekvisisjon på blodprøve, med et annet navn enn mitt eget. Visste legen i det hele tatt hvem som var tilstede på timen..?)<br />
Jeg står igjen og vet at noe er galt, jeg trenger å få vite hva, og dermed få vite om jeg kan få noe behandling for det. Ikke en ny "koseprat" om et halv år.<br />
<br />
Riksen er ikke videre kjappe i vendinga de heller, jeg har synket et par hakk i gradene der inne, for å si det sånn. Misforstå meg rett, jeg er jo glad for det i grunn, man er ikke særlig i farta hvis man står øverst på prioriteringslista til avd. for Blodsykdommer. Tro meg.<br />
Men uansett, Rikshospitalet er fortsatt et symbol på trygghet for meg. Jeg vil dit, så da får jeg vente.<br />
<br />
Det er frustrerende å fortsatt befinne seg i detta jævla vakuumet jeg har mast om tidligere her i bloggen. Nå føler jeg at denne såkalte "perioden mellom å være dødssyk og frisk" ikke bare er en periode lenger - det virker som det er dette livet jeg sitter igjen med etter kreftbehandlingen, og at det er slik mitt liv skal være.<br />
<br />
Jeg har bare lyst til å skrike.<br />
<br />
<br />Unknownnoreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-57306397702464538652013-05-06T09:57:00.000+02:002013-05-06T09:58:10.423+02:00The Boss<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkHexsKR0_3hILkcdo_vUARbNFT9INDpmXsGqWh78z6jKnsn-KEYxnqjAjYpXVgQH-GLugT_8Ckr080XD9BgE8HQgSyrxNCVwVgrareLb5r9mq0VWTuacWuhNaHSVTnkXsGIn-wokEtfs/s1600/421989_10152778513580223_1385534293_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="191" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkHexsKR0_3hILkcdo_vUARbNFT9INDpmXsGqWh78z6jKnsn-KEYxnqjAjYpXVgQH-GLugT_8Ckr080XD9BgE8HQgSyrxNCVwVgrareLb5r9mq0VWTuacWuhNaHSVTnkXsGIn-wokEtfs/s320/421989_10152778513580223_1385534293_n.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Den go'e rockemamma'n min og meg på Bruce Springsteen-konsert(er) i forrige uke. Verdens besteste rockesøster er fotograf. Du har oppdratt oss godt, mutter'n! <!--3-->Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-19007248216718399342013-03-01T12:46:00.002+01:002013-03-01T20:36:54.242+01:00"Frk. Klarer-ikke!"Metallica har en sang som heter "The Struggle Within", og deler av teksten stemmer godt med hvordan jeg har det om dagen. Det er en kamp som foregår inni meg - <i>enda</i>! Sangen er egentlig (ut i fra min egen tolkning, vel og merke) om noen som er litt late og likegyldige, som synes det er enklere å sitte hjemme å motta "welfare" enn å jobbe. Jeg vil ikke påstå at akkurat <i>den</i> meningen stemmer med mitt tilfelle, men <i>følgende</i> av dette kjenner jeg meg godt igjen i. Følelsen av å være "fengslet", isolert og å ikke kunne delta i en vanlig jobb- eller skolesituasjon er utrolig kjip. Det er vondt å oppleve at jeg ikke får til det jeg vil, og at hodet ikke "henger med" på samme måte som før.<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
"<i>Tanker om hvordan livet burde være, kan skape like mye stress som selve sykdommen."</i> </blockquote>
<div style="text-align: right;">
Andries Kroese</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
..og det er jeg helt enig i.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Jeg føler meg stressa</b>, og en skulle jo tro at det var ganske umulig. Stressa er vel noe man blir når man har for mye å gjøre, eller? </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Det er klart den såkalte "tidsklemma" er en stor stressfaktor for mange, og en meget forståelig en også. I tillegg tror jeg det finnes en type stress som ikke har med verken overarbeid eller for "mange baller i lufta" å gjøre. Mange som opplever alvorlig sykdom, eller andre ting som kan føre til at man blir satt litt tilbake i livet, kjenner på stresset og fortvilelsen over at livet glipper sakte ut av hendene. </div>
<div style="text-align: left;">
Jeg kan så klart bare snakke for meg selv, men jeg har inntrykk av at det er flere i lignende situasjoner som føler det samme.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
I forsøket på å "holde igjen" livet som glipper, er det lett å bli overmodig. Det er ikke få av oss som plutselig får det veldig travelt med å komme tilbake til det vi husker som et normalt liv. Vi tar på oss oppgaver vi tok på strak arm før, og i en trassen form for naivitet regner vi med at det skal gå helt fint.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Det <i>er</i> derimot mange som fortsatt får til alt de klarte før de ble rammet av livskrisen sin (og hurra for det!), og som heldigvis ikke er veldig preget. Men så er det enkelte, eller kanskje dessverre flesteparten, som skuffet må trappe ned arbeids- og aktivitetsmengden. Noen helt til nullpunktet; kroppen nekter. Hodet nekter. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Hva skjer egentlig med oss mennesker da?</b></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg tror at vi alle har et behov for å føle at vi gjør en eller annen nytte for oss. At vi gjør noe som er formålstjenlig. Enten for oss selv, eller for noen andre. For mange er tiden etter en alvorlig livshendelse hvor man "burde ha det bra og nyte livet" et eneste stort, vondt vakuum. Farvannet er<i> fortsatt</i> fullt av skjær, og det er vanskelig å finne rett kurs.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Fatigue, depresjon, nedstemthet, konsentrasjonsvansker, utilpasshet, kraftløshet og mangel på motivasjon er virkelig ikke til å kimse av! </div>
<div style="text-align: left;">
<b>Og forbannelsen for mange er at det ikke ses utapå.</b></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>For min egen del</b>, i livet midt mellom å være dødssyk og frisk, er dette særlig frustrerende. Jeg vil så gjerne gjøre noe, klare noe, utrette noe! Jeg har lyst til enormt mye, og det er reelt å tenke at det er enkelte ting som ikke lar seg gjøre lenger, men jeg har i tillegg låst meg i en selvdestruktiv tankegang om at jeg ikke får til <i>noe</i> av det jeg prøver. Det er ikke sjelden jeg tar meg i å tenke at; "det er ikke dette jeg ville bli frisk til, det er ikke dette jeg kjempet for i så mange år."</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
..og så skammer jeg meg. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-54947731743730806532012-11-05T22:23:00.001+01:002015-08-01T19:20:17.884+02:00Seks år<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpWEshqV-weUeQ8vt9_epx9lLnLa3M9HNmPKoUdkkGTR6TMfWmK7QN-YrWbUkqOX-v-IjenfwaVMktz1Mdk7vVIxeZu-M3VUyUQ9jNLSMFjTrwQdj5bwVsiJQhSBtTPV_2PRZ8uURAGkk/s1600/Sommer+205.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="182" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpWEshqV-weUeQ8vt9_epx9lLnLa3M9HNmPKoUdkkGTR6TMfWmK7QN-YrWbUkqOX-v-IjenfwaVMktz1Mdk7vVIxeZu-M3VUyUQ9jNLSMFjTrwQdj5bwVsiJQhSBtTPV_2PRZ8uURAGkk/s200/Sommer+205.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjf-XHcnxBrV08ip1mukRgrzcbsmBo44aLIkvrExxyEFrHgZCNf1wVN0Ixoh8XM9I2fkGLZrz8gYNoqev4C0xQgIA-jJwFVKTC1e9us9iNHdGWaJ-fHhL2IqSgOYYEr7WqgO9aXqBxGD9k/s1600/Sykehus+og+div.+058.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjf-XHcnxBrV08ip1mukRgrzcbsmBo44aLIkvrExxyEFrHgZCNf1wVN0Ixoh8XM9I2fkGLZrz8gYNoqev4C0xQgIA-jJwFVKTC1e9us9iNHdGWaJ-fHhL2IqSgOYYEr7WqgO9aXqBxGD9k/s320/Sykehus+og+div.+058.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMxIFVqCoOMPf-zn249zVFeN-WqJUtkEfBclqvTMr5cjxbOBOv8kbqugHzvjc6lIwerXt76x5LI16pruovX4-IgqR9iBXKezO7m2STBLoQXsQv5LhSxVRqF7R3zQda-KcO56joJL8k5cM/s1600/DSCF0006.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMxIFVqCoOMPf-zn249zVFeN-WqJUtkEfBclqvTMr5cjxbOBOv8kbqugHzvjc6lIwerXt76x5LI16pruovX4-IgqR9iBXKezO7m2STBLoQXsQv5LhSxVRqF7R3zQda-KcO56joJL8k5cM/s200/DSCF0006.JPG" width="200" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivEs84eQ4VawiHep20osX0X1pL0JVZx-1fo_uzNJt7MXsADJEZW7d_FxRx4eKacrL48XMWMCcg-nu6sEqHqx6cqrni89Gb8wgPsq_mu6AFUXtgxRjysZeg9HKK-8ZFXDSiKjj6vQ4RCrY/s1600/Sykehus+og+div.+063.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivEs84eQ4VawiHep20osX0X1pL0JVZx-1fo_uzNJt7MXsADJEZW7d_FxRx4eKacrL48XMWMCcg-nu6sEqHqx6cqrni89Gb8wgPsq_mu6AFUXtgxRjysZeg9HKK-8ZFXDSiKjj6vQ4RCrY/s320/Sykehus+og+div.+063.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAnzmqSDplp-YUho3OS-sboFMhhZ-JUdE73XdTX3-uO6j28yilkk4LeRC1_o7eOgXSY3AkdSkr_inUPsd6cUjzOHXO3P-7PAJxPf2qeKL9sYv4vsdq4FyUA6p2sckqPZlmBvxL2pjVxfk/s1600/Sykehus+og+div.+055.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAnzmqSDplp-YUho3OS-sboFMhhZ-JUdE73XdTX3-uO6j28yilkk4LeRC1_o7eOgXSY3AkdSkr_inUPsd6cUjzOHXO3P-7PAJxPf2qeKL9sYv4vsdq4FyUA6p2sckqPZlmBvxL2pjVxfk/s320/Sykehus+og+div.+055.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc4rqViy7HUAhXassnxnTzPuFCkkkLQP0cjA9j9F9IWvObtvmX-0NhG830An7hgSQ8e4sMTsiQzPMw9OQq-3mf20oQ3m3E7oJ4hwdxWSqQqQoaxdxfJFeznadvR306PQMbKJXshvI1-NA/s1600/Sykehus+og+div.+008.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgc4rqViy7HUAhXassnxnTzPuFCkkkLQP0cjA9j9F9IWvObtvmX-0NhG830An7hgSQ8e4sMTsiQzPMw9OQq-3mf20oQ3m3E7oJ4hwdxWSqQqQoaxdxfJFeznadvR306PQMbKJXshvI1-NA/s320/Sykehus+og+div.+008.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvGMCCgQgrcsWlg0KiO6gLU7xkE_8hPtaB1Ez5KsO2-WaxHxMFAS00j5qyBImwp97_VhFlE0TfJ691wf0z_RsqcbYR0q9cSwY5gTkKFnd-N2X3_A-zudK0DPYygm7MqwpTKLdniRmkEKk/s1600/Sommer+157.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvGMCCgQgrcsWlg0KiO6gLU7xkE_8hPtaB1Ez5KsO2-WaxHxMFAS00j5qyBImwp97_VhFlE0TfJ691wf0z_RsqcbYR0q9cSwY5gTkKFnd-N2X3_A-zudK0DPYygm7MqwpTKLdniRmkEKk/s400/Sommer+157.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3GkC78IpdhJzsPPwGFcaCKSqv7cmM6aMS5uze6mIVlo807VPG_8F4_2rHnwQvSV-HaQ9QHJwtVOYqFqxytHOJaAG8iTFGUoGOzxNoRJoj3WOGJbSTN-Sm57MPFuSQv4Vp6BJkyieheQQ/s1600/Mallorca1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3GkC78IpdhJzsPPwGFcaCKSqv7cmM6aMS5uze6mIVlo807VPG_8F4_2rHnwQvSV-HaQ9QHJwtVOYqFqxytHOJaAG8iTFGUoGOzxNoRJoj3WOGJbSTN-Sm57MPFuSQv4Vp6BJkyieheQQ/s400/Mallorca1.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhiWG5VD0jGEUVSkEQqkbT4HKyNhlsxUidEiJTqymDUW6-kRia30Ck787p9QjsCSY4GQ9JRW-qgEgF_7iWsxzQkMDG1sv301fGui8R2rYIGbuNGhuThG2gxlOR4VGvHcsYmpjkpZWInvc/s1600/Mallorca.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhiWG5VD0jGEUVSkEQqkbT4HKyNhlsxUidEiJTqymDUW6-kRia30Ck787p9QjsCSY4GQ9JRW-qgEgF_7iWsxzQkMDG1sv301fGui8R2rYIGbuNGhuThG2gxlOR4VGvHcsYmpjkpZWInvc/s400/Mallorca.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5530ZX5Yu-xL409TYJq3jNWeacIjKNkdxqEamDwiFm2X2t9XXG76_onXaFP7tR0WMZzjEh54Iq6SLdfX1YNr60Sa3OkyQkzlMu5E-vfhC69bdyzUroQnZri9-VIf1fRyoS8RjAM3eKKM/s1600/Bilde+001.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5530ZX5Yu-xL409TYJq3jNWeacIjKNkdxqEamDwiFm2X2t9XXG76_onXaFP7tR0WMZzjEh54Iq6SLdfX1YNr60Sa3OkyQkzlMu5E-vfhC69bdyzUroQnZri9-VIf1fRyoS8RjAM3eKKM/s320/Bilde+001.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfyfZlCXRGGgIxFiqCwZQkU4GoK5xinARfdMobb2yqI5bxaDZ4sWZaEp-4OKr7CTH7ejEYSr0uASPNVhQPVTJuuc50GX7JD7DYX1vdc5WjImMfZevQya8G-Qg29hU7DbJRWANNf22XypA/s1600/Vinter+08-09+001.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfyfZlCXRGGgIxFiqCwZQkU4GoK5xinARfdMobb2yqI5bxaDZ4sWZaEp-4OKr7CTH7ejEYSr0uASPNVhQPVTJuuc50GX7JD7DYX1vdc5WjImMfZevQya8G-Qg29hU7DbJRWANNf22XypA/s400/Vinter+08-09+001.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-JESSKZGEcfKFNdSM6eqVs2Yme64yVDEe6sxSKNXJ2ZNW1x8HdprY47hoH-SVN81Zk2Mc-OG4bIlIAFeJdg_ewm4vL1Tkc9iFL-dt-NICg1KGKozR1gJdZlgopsHfs5V0Juh1rxP9kfQ/s1600/Vinter+08-09+046.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-JESSKZGEcfKFNdSM6eqVs2Yme64yVDEe6sxSKNXJ2ZNW1x8HdprY47hoH-SVN81Zk2Mc-OG4bIlIAFeJdg_ewm4vL1Tkc9iFL-dt-NICg1KGKozR1gJdZlgopsHfs5V0Juh1rxP9kfQ/s320/Vinter+08-09+046.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivHu4nI7OjfcihHyZ3YRUdICqE0B2bxburWMKowFyC6FwiUrvJvX9bVqW0mgj2O9KBudfIQzNJacDoKCsAHFmMkVMh7XvLkrmkFeSW_0NFRtg18xubmNkeNRM_70u2d7e9r7UMexg_2Yk/s1600/Vinter+08-09+011.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivHu4nI7OjfcihHyZ3YRUdICqE0B2bxburWMKowFyC6FwiUrvJvX9bVqW0mgj2O9KBudfIQzNJacDoKCsAHFmMkVMh7XvLkrmkFeSW_0NFRtg18xubmNkeNRM_70u2d7e9r7UMexg_2Yk/s200/Vinter+08-09+011.jpg" width="191" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivajDYp5FGcvtLtvj7YCwdYDASuKSWwn0pLuWdldgI3wDa8APqjzP-53Ned0otvF0TE9wBarWO5uNpEuF_nF9197l9-kRxsEqe2ABOW_9hiU6jLNriVmJLfFY4ZQe0D_Dbydg2XAFJsbo/s1600/mars+001.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivajDYp5FGcvtLtvj7YCwdYDASuKSWwn0pLuWdldgI3wDa8APqjzP-53Ned0otvF0TE9wBarWO5uNpEuF_nF9197l9-kRxsEqe2ABOW_9hiU6jLNriVmJLfFY4ZQe0D_Dbydg2XAFJsbo/s400/mars+001.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsLaThPHvik7Q5RH4NMg1YgxRjnmVF1HUj07rf9auRkTY8h0cteZpC192pEWPqaxuIRkMJWdQ8_pdV4CmKvE-bQG2t-LIqa8CkicpjBH19fmnr6m5ijQw1zzxriVnDQsSLYthymGwhYVM/s1600/Sommer+175.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="267" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsLaThPHvik7Q5RH4NMg1YgxRjnmVF1HUj07rf9auRkTY8h0cteZpC192pEWPqaxuIRkMJWdQ8_pdV4CmKvE-bQG2t-LIqa8CkicpjBH19fmnr6m5ijQw1zzxriVnDQsSLYthymGwhYVM/s400/Sommer+175.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjT3-Anu8ZojfqZoY8aZtSOyd2NgVHYE42LP4yBnBf5rcdeXp4vUvlnS4NABU4tyjkfjPEfHvJ2u2qsm0NU9qjZ_R5rgw0g8R_YEL9qznSgFhGxs4JHLuDa3lSaD8ES7W44hJYUsCCRIfY/s1600/Hundetittetur+016.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjT3-Anu8ZojfqZoY8aZtSOyd2NgVHYE42LP4yBnBf5rcdeXp4vUvlnS4NABU4tyjkfjPEfHvJ2u2qsm0NU9qjZ_R5rgw0g8R_YEL9qznSgFhGxs4JHLuDa3lSaD8ES7W44hJYUsCCRIfY/s400/Hundetittetur+016.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhU5mLNBWrrU09cmuQ0VUjsPYO8uX1xFgf7W-xUzsxgAR8W00uGiYRp22Cr5etQTZPFSbdw2_ACEQ7m0jC4s_6yxWUyCHzKBpVwY8iQqEh6S2u0tjtlHqvKAWSxPVrQgVofdui2zmIv2gc/s1600/mai+09+022.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhU5mLNBWrrU09cmuQ0VUjsPYO8uX1xFgf7W-xUzsxgAR8W00uGiYRp22Cr5etQTZPFSbdw2_ACEQ7m0jC4s_6yxWUyCHzKBpVwY8iQqEh6S2u0tjtlHqvKAWSxPVrQgVofdui2zmIv2gc/s400/mai+09+022.jpg" width="205" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiG9hV3Qo_KelXZD-SkbdVo7nrIUk2WMbwbxYBrXLhI-Paw64koTAFtbkPDI-MSeY0RT-3YrfQxhAuim2Z-rp3cqytKDZygdarf6BO1LhOGTaVhJLn-EFV_57qK4U1RVee97n_5TQ2HvE/s1600/Valpehenting+og+diverse+042.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiG9hV3Qo_KelXZD-SkbdVo7nrIUk2WMbwbxYBrXLhI-Paw64koTAFtbkPDI-MSeY0RT-3YrfQxhAuim2Z-rp3cqytKDZygdarf6BO1LhOGTaVhJLn-EFV_57qK4U1RVee97n_5TQ2HvE/s400/Valpehenting+og+diverse+042.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiwufoGBSnsOlDkl8Jij-qTC_-v70CL4QA4tzB3TAzXZujmN8BG4wGOhgwCzDZeUDftjAxKXmfAnNj3ZHLIAoVqbCp7OmPj8r1a6oHTb9Z3VTzDagSJzXt1x0BO8-ggwh84HtNvzzw8xs/s1600/mai+09+017.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiwufoGBSnsOlDkl8Jij-qTC_-v70CL4QA4tzB3TAzXZujmN8BG4wGOhgwCzDZeUDftjAxKXmfAnNj3ZHLIAoVqbCp7OmPj8r1a6oHTb9Z3VTzDagSJzXt1x0BO8-ggwh84HtNvzzw8xs/s320/mai+09+017.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8Nk5f8OTmo3z8Panbx8yWEOu0_A-1FZuZTx5b2nCkJjWsuzTZRPf66icpxlLodh9fDe4dMM1GQfqmkNMV1Ak2ZE_MI1JFUPZ30daeTJsTvY7_5XyRkR3VqH7kGXgEhmImorFvmPAW3T0/s1600/mai+09+001.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8Nk5f8OTmo3z8Panbx8yWEOu0_A-1FZuZTx5b2nCkJjWsuzTZRPf66icpxlLodh9fDe4dMM1GQfqmkNMV1Ak2ZE_MI1JFUPZ30daeTJsTvY7_5XyRkR3VqH7kGXgEhmImorFvmPAW3T0/s400/mai+09+001.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpcyvMDuVrXuGVtPmLCuaNOJtTrnVoIrzEoXPa8Rvw_iZ-sr6dnFCtMvfkR7zL8huEpJ_HN4MNZoAam2AiAGyy3xA_wnQhyphenhyphenKZx7d3PgopQ4QKTVImThkcFEjVYKJTko1r_DVSSKGu9pz8/s1600/Valpehenting+og+diverse+004.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpcyvMDuVrXuGVtPmLCuaNOJtTrnVoIrzEoXPa8Rvw_iZ-sr6dnFCtMvfkR7zL8huEpJ_HN4MNZoAam2AiAGyy3xA_wnQhyphenhyphenKZx7d3PgopQ4QKTVImThkcFEjVYKJTko1r_DVSSKGu9pz8/s320/Valpehenting+og+diverse+004.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBAVW9prh8kp78a4znlN_m4gS_HKvt1F2KupF76Q5-i5sH5et4pEnLGgejyRbcoe3vGXsNtcuARf4ddO1j9RCCElVOeETQTr2mkAjm-nsc3ktesYl3l1Xj9wvxKrqjZLm5JpRpRcywGYU/s1600/Landaasen+09+092.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBAVW9prh8kp78a4znlN_m4gS_HKvt1F2KupF76Q5-i5sH5et4pEnLGgejyRbcoe3vGXsNtcuARf4ddO1j9RCCElVOeETQTr2mkAjm-nsc3ktesYl3l1Xj9wvxKrqjZLm5JpRpRcywGYU/s320/Landaasen+09+092.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjYcLcnOHs0hIwMRilMCLoPsAxnEpptxOgSPTMjV4wA3RLJjUB1GRCGO002oAag6hz-i2-2eX3WVC43dVNIL8Nu31iwJ5mGXJlQTiM8cFUE0C4T4quzn4a8Qo62cZFM9fuQhP7ag3YC8M/s1600/Landaasen+09+016.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjYcLcnOHs0hIwMRilMCLoPsAxnEpptxOgSPTMjV4wA3RLJjUB1GRCGO002oAag6hz-i2-2eX3WVC43dVNIL8Nu31iwJ5mGXJlQTiM8cFUE0C4T4quzn4a8Qo62cZFM9fuQhP7ag3YC8M/s200/Landaasen+09+016.jpg" width="200" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_0-3yywyQdkZuxTrQ4rcQnnYEAIgufYM_KVIG2WCWq2KZIZHyuGXcuWHeoRNVLR16MNrtugZLcSqhGTFrOqYi-uNx-zZFiaO4qPubOYxx5wlvPnpfPEAyi-_vmLdzNM6BMa7J3d1RZkA/s1600/signora.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_0-3yywyQdkZuxTrQ4rcQnnYEAIgufYM_KVIG2WCWq2KZIZHyuGXcuWHeoRNVLR16MNrtugZLcSqhGTFrOqYi-uNx-zZFiaO4qPubOYxx5wlvPnpfPEAyi-_vmLdzNM6BMa7J3d1RZkA/s400/signora.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyr7N_Yn2o-31kXMLDmMKCqc-frvj3Nmyi4pN7EPWXC7qZD61nQGYlbwmkDe98xk9_UyMI2QAW8Qh83Or4953vLjHqMhLEHPMi-KfGbrMYKYJRPmNgfNJXY_SM_7t-mCtcoVEyNRL1G_0/s1600/IMG_0932.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyr7N_Yn2o-31kXMLDmMKCqc-frvj3Nmyi4pN7EPWXC7qZD61nQGYlbwmkDe98xk9_UyMI2QAW8Qh83Or4953vLjHqMhLEHPMi-KfGbrMYKYJRPmNgfNJXY_SM_7t-mCtcoVEyNRL1G_0/s320/IMG_0932.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBjJWIpcf4jP6HhIbZStjTn1zSsHweAEyEPi75iGYbx26qb03Ymro9YOgSYdaikes6hGK_a9oVMgXoO7k7IFU4GX3JW9PdAobt56Y_ZrBbOsCQDEVxOczbVJODu8LgCK81q_YDtiuHyw4/s1600/DSCF0894.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBjJWIpcf4jP6HhIbZStjTn1zSsHweAEyEPi75iGYbx26qb03Ymro9YOgSYdaikes6hGK_a9oVMgXoO7k7IFU4GX3JW9PdAobt56Y_ZrBbOsCQDEVxOczbVJODu8LgCK81q_YDtiuHyw4/s320/DSCF0894.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEih84w0gQhQF6YrKYTJtwZC5HUCtORLbShdTstqMbR2eEqSYkbCc3Pvz5Jl2HZ_9nQlH0wq9hhXavtCgTSYcBeTVyZD8unl2Wun-aQFk_QVgnlxbJO0XTnHklLKZg4PrtuJotAcabNMRhU/s1600/DSCF0890.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEih84w0gQhQF6YrKYTJtwZC5HUCtORLbShdTstqMbR2eEqSYkbCc3Pvz5Jl2HZ_9nQlH0wq9hhXavtCgTSYcBeTVyZD8unl2Wun-aQFk_QVgnlxbJO0XTnHklLKZg4PrtuJotAcabNMRhU/s320/DSCF0890.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEin_G9PTxXZmWS3kTxDLvfWN08VCqgXlqo4d3RUqfa_PWQRFOg3p5W4JjZjMseD4smDerc-XOQso0hFgfQQuZIGcvAfljYF7aijHTjLNuiiBqM3f98-A1oIJBEiz6-YR8vNpkZ1FMX3QnE/s1600/DSCF0892.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEin_G9PTxXZmWS3kTxDLvfWN08VCqgXlqo4d3RUqfa_PWQRFOg3p5W4JjZjMseD4smDerc-XOQso0hFgfQQuZIGcvAfljYF7aijHTjLNuiiBqM3f98-A1oIJBEiz6-YR8vNpkZ1FMX3QnE/s320/DSCF0892.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpV_ez_CX3FaLdWNcff0JPVP2aLanLA2l4PWAeYzF0G2ud7dRHd1QZjAP11EeZFYKX_YIrskbxdrMjMjgL2bDveeve4dQyYG3mn0Ynk96nblY2oyLQv9qJ1f5fPSCaYPnA-nKCPXR0Lcs/s1600/DSCF0920.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpV_ez_CX3FaLdWNcff0JPVP2aLanLA2l4PWAeYzF0G2ud7dRHd1QZjAP11EeZFYKX_YIrskbxdrMjMjgL2bDveeve4dQyYG3mn0Ynk96nblY2oyLQv9qJ1f5fPSCaYPnA-nKCPXR0Lcs/s400/DSCF0920.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSaEkhUih5DUEKIQ6u9OCljfIJ62nXS0s5XYn-6ZiNNZOcs_zUAZTJKUZrIVLgKLWXKEr6RvqDGvdAg9JTFpUEXgsP6gJlrvtjnpAmU2PYZkDJe0E0Ij04oumXWraX_AqqNawBsqofgck/s1600/DSCF0982.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSaEkhUih5DUEKIQ6u9OCljfIJ62nXS0s5XYn-6ZiNNZOcs_zUAZTJKUZrIVLgKLWXKEr6RvqDGvdAg9JTFpUEXgsP6gJlrvtjnpAmU2PYZkDJe0E0Ij04oumXWraX_AqqNawBsqofgck/s320/DSCF0982.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1M9602tBCpPpR3eDTPfzPHooKF_JZL1N9_ZkR0JdlJ2RnfwEKMWtcoA1H-zb8k9zXsTK58I3kUBsmwm68apQHCF4zUVTQe9pQ4yQcNKWHCe2MpIqMLJMXtQAR23b2NBzhJ98Bbw87lG8/s1600/DSCF0989.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1M9602tBCpPpR3eDTPfzPHooKF_JZL1N9_ZkR0JdlJ2RnfwEKMWtcoA1H-zb8k9zXsTK58I3kUBsmwm68apQHCF4zUVTQe9pQ4yQcNKWHCe2MpIqMLJMXtQAR23b2NBzhJ98Bbw87lG8/s320/DSCF0989.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2eSBhAkQvrkvCiipuB35ysMx8ikAQRB3ZYaDEpx_cknvTg4B6ICTKpS4czeqYkJWmyk88Uj6EiOrXcdMRRrzxXD3ZFRb84_BkHXPsorP8SFdSMw3Wi35r_izV-rfBBDs54LtS5ZfRcOE/s1600/Bilde+tatt+27.05.12+kl.+22.20+%25232.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2eSBhAkQvrkvCiipuB35ysMx8ikAQRB3ZYaDEpx_cknvTg4B6ICTKpS4czeqYkJWmyk88Uj6EiOrXcdMRRrzxXD3ZFRb84_BkHXPsorP8SFdSMw3Wi35r_izV-rfBBDs54LtS5ZfRcOE/s320/Bilde+tatt+27.05.12+kl.+22.20+%25232.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgk-ogWsBp0-8JvbuCR-XRLo3UxsItPQMHU7ypxy-0r2EZ9Ws-1luBsrk3E4o9bXTxdF_bRmp3R81-sD-WL_rB5yGJ2Xt22lNGU_ZGDVTpcfrMvP9QOCTcLPWVZTtywh691oqvpdwAcnF0/s1600/lofotengjengen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgk-ogWsBp0-8JvbuCR-XRLo3UxsItPQMHU7ypxy-0r2EZ9Ws-1luBsrk3E4o9bXTxdF_bRmp3R81-sD-WL_rB5yGJ2Xt22lNGU_ZGDVTpcfrMvP9QOCTcLPWVZTtywh691oqvpdwAcnF0/s400/lofotengjengen.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9qBVLY08Wh37Mzj9Gkus1N4gt_DqwA0BUed1S9ZrqsXO23lq1gOoeq2DQHFtrHKF65tnSWhENOFGiHqdwPTwrk2EIeJnvmpNxpIVmv8-6Ckdo9Iuho5Sewd7Y3XoQeSULN991NRIMb68/s1600/megblogg25.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9qBVLY08Wh37Mzj9Gkus1N4gt_DqwA0BUed1S9ZrqsXO23lq1gOoeq2DQHFtrHKF65tnSWhENOFGiHqdwPTwrk2EIeJnvmpNxpIVmv8-6Ckdo9Iuho5Sewd7Y3XoQeSULN991NRIMb68/s320/megblogg25.jpg" width="274" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAcITmHnFB_-uYIzCUbjOrURnUEzT1HnmMZtRof92G85zuWaM-A073F9kR8OEpANsRDR_-3DhdisXwkzboyXDwK8Ij351kQgOpGMXCY09j2gYW-EyrH7fCOjqyY4zDbB-sd6LJ9rNKZNA/s1600/megblogg24.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAcITmHnFB_-uYIzCUbjOrURnUEzT1HnmMZtRof92G85zuWaM-A073F9kR8OEpANsRDR_-3DhdisXwkzboyXDwK8Ij351kQgOpGMXCY09j2gYW-EyrH7fCOjqyY4zDbB-sd6LJ9rNKZNA/s320/megblogg24.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6b4bxqfk8BAkltZN7MN4v6y_7IQZf6Yxlp7Nlqivgy3bfy8nrsXq-HF_2etjDlKqcLYv1b_zZJFKXTGEGoaUi0eR5G6t-gnSoq-Wno2BoNb73qFH6UfxWW1AmUgNT6GjqlB0vtTVP3EM/s1600/megblogg22.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6b4bxqfk8BAkltZN7MN4v6y_7IQZf6Yxlp7Nlqivgy3bfy8nrsXq-HF_2etjDlKqcLYv1b_zZJFKXTGEGoaUi0eR5G6t-gnSoq-Wno2BoNb73qFH6UfxWW1AmUgNT6GjqlB0vtTVP3EM/s400/megblogg22.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFX3TvH5hH0qa0ocme74cTYBzxz6wdY7vaDYt75yt4tnn1z1M8_3cQVCgcrBu_6YXGs9QBKEpH79kjcc6F5q_erk-z_XrVxJFu5NF7762Va2Ei-jDzlYB1NX_U1CsWV5RaC6tXNb9R0K0/s1600/megblogg23.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFX3TvH5hH0qa0ocme74cTYBzxz6wdY7vaDYt75yt4tnn1z1M8_3cQVCgcrBu_6YXGs9QBKEpH79kjcc6F5q_erk-z_XrVxJFu5NF7762Va2Ei-jDzlYB1NX_U1CsWV5RaC6tXNb9R0K0/s1600/megblogg23.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK9lf1wCnCrkyqUwQ9IGZwtN3MkPaXRNpmwq-HoZRYt-vFPDXBjIocvfrnMZpYc7bCgg1SYHJSs7JCc58Qtv89RpYx9bulQbzy6fwC0qtDtUCCNjqEvMqSzP0fQHrRPh0azi7RuY3kvyI/s1600/megblogg21.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhK9lf1wCnCrkyqUwQ9IGZwtN3MkPaXRNpmwq-HoZRYt-vFPDXBjIocvfrnMZpYc7bCgg1SYHJSs7JCc58Qtv89RpYx9bulQbzy6fwC0qtDtUCCNjqEvMqSzP0fQHrRPh0azi7RuY3kvyI/s400/megblogg21.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZwxNjVXRjjObJUnjS8jTOIhS1LWYBz5U9zNFscFk81b_5129jLC_55mg9C3aU6grAY3LsdasDoC0QL2QxN__xENe4oF6PLJEiEyv1NX23RNCJHKpqcrXU3E4xQkQtHOx4miV0zihfUqs/s1600/megblogg20.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="238" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZwxNjVXRjjObJUnjS8jTOIhS1LWYBz5U9zNFscFk81b_5129jLC_55mg9C3aU6grAY3LsdasDoC0QL2QxN__xENe4oF6PLJEiEyv1NX23RNCJHKpqcrXU3E4xQkQtHOx4miV0zihfUqs/s400/megblogg20.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAD18t0WZrKWAamwHsMXHXWCHDx79pkxS0_FCXJzyO5yvtQA_NXfp0HOVOYD4Uiw7wWv9G7VPI_Kg4-Bbr8JzL3cvw398B6CO1Lyl2UR80QoyzVIl4_VBoI9wwuM4siPV7YWpJQh-3ydo/s1600/megblogg19.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="238" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAD18t0WZrKWAamwHsMXHXWCHDx79pkxS0_FCXJzyO5yvtQA_NXfp0HOVOYD4Uiw7wWv9G7VPI_Kg4-Bbr8JzL3cvw398B6CO1Lyl2UR80QoyzVIl4_VBoI9wwuM4siPV7YWpJQh-3ydo/s400/megblogg19.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8zXarvBBy6_JNnQ_gSRJnQ2SrTjm2_qIDQT_5-2MNW4xon5nzTURTpmnqSvghYgCbOfzKpuluAM4Dmdd7HwltzLbfnB6dSZU1qzMAgWi3T5QnAotd316yO-BMK7yt-iMaL-8-5wNwHnI/s1600/megblogg18.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="238" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8zXarvBBy6_JNnQ_gSRJnQ2SrTjm2_qIDQT_5-2MNW4xon5nzTURTpmnqSvghYgCbOfzKpuluAM4Dmdd7HwltzLbfnB6dSZU1qzMAgWi3T5QnAotd316yO-BMK7yt-iMaL-8-5wNwHnI/s400/megblogg18.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjghg5_n6xKWJb5_V_HS12eT_ym0o2wxBrQ4sw36JCfdp4zgf4qLavgIffqgnj1UE_84_QXiBUmBdAdLJk90H_4V8HD4cEPFmynYSYRQM-Mrsv5HLc6yf83pQFWMRT-uIfj3IPVua10XeQ/s1600/megblogg17.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjghg5_n6xKWJb5_V_HS12eT_ym0o2wxBrQ4sw36JCfdp4zgf4qLavgIffqgnj1UE_84_QXiBUmBdAdLJk90H_4V8HD4cEPFmynYSYRQM-Mrsv5HLc6yf83pQFWMRT-uIfj3IPVua10XeQ/s1600/megblogg17.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQsYRbRXB5kn3Ya7ci6DvWoxfmsjRR84OXcZtGjCbt-D0bnfgISI9jMn2dXnjQxHlwLjVjYk05CdLUytwLMzXfopGdv0ARVcBmKE8UVdL79GJ_Yoa0uyh1V8aXiPdvRYrIMDpEM1eDHEo/s1600/megblogg13.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQsYRbRXB5kn3Ya7ci6DvWoxfmsjRR84OXcZtGjCbt-D0bnfgISI9jMn2dXnjQxHlwLjVjYk05CdLUytwLMzXfopGdv0ARVcBmKE8UVdL79GJ_Yoa0uyh1V8aXiPdvRYrIMDpEM1eDHEo/s320/megblogg13.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyuSGb_bLQwLEBKuzuCks6Ze3sYVrqzjxF0rY2AtjkGTVjs-AHg5m7VpjyKSxW7wzVZesHINKp5IHtOUxO_qTfeArgByqqBllCWo2z80Ur5LJOC7W8_6GYZyIsBSlwpEoSdgoIkwKFIpI/s1600/megblogg10.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyuSGb_bLQwLEBKuzuCks6Ze3sYVrqzjxF0rY2AtjkGTVjs-AHg5m7VpjyKSxW7wzVZesHINKp5IHtOUxO_qTfeArgByqqBllCWo2z80Ur5LJOC7W8_6GYZyIsBSlwpEoSdgoIkwKFIpI/s400/megblogg10.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjX9ML6flMaWFHpB-4DLpS69Si8Gi0XlS6xhZiNvjHWnw8XrCuWQVICoKlpSYI0oCHxMuPM1RvZfFxOx9Q5LsRfbHejt9G950eHNQDfmNk7ZdtTkirUqYpjeucu5kGD-aDqAaCrvenBKOU/s1600/megblogg4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjX9ML6flMaWFHpB-4DLpS69Si8Gi0XlS6xhZiNvjHWnw8XrCuWQVICoKlpSYI0oCHxMuPM1RvZfFxOx9Q5LsRfbHejt9G950eHNQDfmNk7ZdtTkirUqYpjeucu5kGD-aDqAaCrvenBKOU/s400/megblogg4.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqTOR1yGUz4cXffLTPxsuTgB1V3Z87jcSoDZrnIrWvZuqiEgDJOTaW1b_XAR6GEVQCKf7wDp2M72-CRZM0RL1S6MCKYEYbtwIiv8lPl0y4P62AklHhfRo8yVI7E0vT80D6KP28515qA-s/s1600/megblogg9.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqTOR1yGUz4cXffLTPxsuTgB1V3Z87jcSoDZrnIrWvZuqiEgDJOTaW1b_XAR6GEVQCKf7wDp2M72-CRZM0RL1S6MCKYEYbtwIiv8lPl0y4P62AklHhfRo8yVI7E0vT80D6KP28515qA-s/s400/megblogg9.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5aRNA5iFC8C3kxS4BEBXqeEXDEhkR_J7sWxkuHALiFh8uE7lqbQNMfYf8bNaboyphfioM5UvVUNmZeKe_3TaZ7a_nWMpnEioAW1GyL8-8b_lBZ1LN8B4U5gZMPfW6OtYQW1p_0OROpFo/s1600/megblogg3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="238" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5aRNA5iFC8C3kxS4BEBXqeEXDEhkR_J7sWxkuHALiFh8uE7lqbQNMfYf8bNaboyphfioM5UvVUNmZeKe_3TaZ7a_nWMpnEioAW1GyL8-8b_lBZ1LN8B4U5gZMPfW6OtYQW1p_0OROpFo/s400/megblogg3.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2aDkAOdBUIQf8Os4xOYWxnpa5m4Hc6yo_4vZjMSNuXftL_FjoV36N0wwJbKhlq3Uwrgk1Hnr758-oXGKpdZ7zjUpi6ADzyVf74kN8ID1_F07qON10ZZazHeouY2w2LzYTiutxqC0NvcY/s1600/bloggen1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2aDkAOdBUIQf8Os4xOYWxnpa5m4Hc6yo_4vZjMSNuXftL_FjoV36N0wwJbKhlq3Uwrgk1Hnr758-oXGKpdZ7zjUpi6ADzyVf74kN8ID1_F07qON10ZZazHeouY2w2LzYTiutxqC0NvcY/s320/bloggen1.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzV8X94eusEK3l-YiALpKqaOTrD3Higd7ANGqbJzbUQWVG2YLcVbz-83Jyz0v_UQYKx688EpNZA0iWGtiPXAExNJZAMkm-uqLZ96AkZAWYAM-GRZ0-xFZHC20L_MCNuGsVJhzwjfvnkWA/s1600/bloggen2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzV8X94eusEK3l-YiALpKqaOTrD3Higd7ANGqbJzbUQWVG2YLcVbz-83Jyz0v_UQYKx688EpNZA0iWGtiPXAExNJZAMkm-uqLZ96AkZAWYAM-GRZ0-xFZHC20L_MCNuGsVJhzwjfvnkWA/s320/bloggen2.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6TtxkP8vev0JQR7ss49FEgtn-T6gU_sLDonryf2WhybcF3M9Sn8iJcvtdVGgJ4Bs7CkWGvR1X9WgrxNtzk-XNpkm6iorJSy4x6PijEJFLS0PU7cik1h7N5UhNj_fPyM_C_3lMJyl3SQw/s1600/bloggen3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6TtxkP8vev0JQR7ss49FEgtn-T6gU_sLDonryf2WhybcF3M9Sn8iJcvtdVGgJ4Bs7CkWGvR1X9WgrxNtzk-XNpkm6iorJSy4x6PijEJFLS0PU7cik1h7N5UhNj_fPyM_C_3lMJyl3SQw/s320/bloggen3.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEir8Y3IS-55lE0ZfwVokEGyTY3w85K9Tnwoz9vsqBZ_4nP7C_ixB6Z1E8InwkWWUga5KTVv9AsXlgIC3uTNpEFwhjwG2jTpyoKAOxDy_7KHezW6iGs5l_33CSBEJKFw2Vs3FoLHPSA9y_M/s1600/bloggen4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEir8Y3IS-55lE0ZfwVokEGyTY3w85K9Tnwoz9vsqBZ_4nP7C_ixB6Z1E8InwkWWUga5KTVv9AsXlgIC3uTNpEFwhjwG2jTpyoKAOxDy_7KHezW6iGs5l_33CSBEJKFw2Vs3FoLHPSA9y_M/s1600/bloggen4.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgk2A7L3sAYZpcO2vgeInTMaL4XHpxmBCbZEC1hSQvd37tIGmxQNjqPqBre0ikpBst0w7WdPCGTcSzEoEpmp_-nNwPhi-z9hIJTPKe5feQP5eZ3P-hsTLQj2BRAHnTAPUBRWeCCDiC4jFU/s1600/bloggen5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgk2A7L3sAYZpcO2vgeInTMaL4XHpxmBCbZEC1hSQvd37tIGmxQNjqPqBre0ikpBst0w7WdPCGTcSzEoEpmp_-nNwPhi-z9hIJTPKe5feQP5eZ3P-hsTLQj2BRAHnTAPUBRWeCCDiC4jFU/s320/bloggen5.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyUAIxAsMM-hRreRu-d64L1R1wpMLgjk-0hGhfmiBTMKLiGTWKIoSKuv9ZK7J4deZFF9GD34Ny05fEUvF0zMXNAsmRZfIRzn-oEqFl6AwM3nlD_psDwGpL73vpk4xVcMlLo4hBWePCqUo/s1600/bloggen6.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyUAIxAsMM-hRreRu-d64L1R1wpMLgjk-0hGhfmiBTMKLiGTWKIoSKuv9ZK7J4deZFF9GD34Ny05fEUvF0zMXNAsmRZfIRzn-oEqFl6AwM3nlD_psDwGpL73vpk4xVcMlLo4hBWePCqUo/s320/bloggen6.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPOUktcGwyF0uBSwoqr9R0Y9IWb-gqWhFpYvcDvkPg31AvA3tczn-Z4oQKfVXcZ8TCVSg5s4eWk5bFTBWIg1Q1yZMJqG0-nRHV_GvOw9RBWailuol4siZQYHF0TF41i8JO1zeSJEVT16A/s1600/bloggen7.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPOUktcGwyF0uBSwoqr9R0Y9IWb-gqWhFpYvcDvkPg31AvA3tczn-Z4oQKfVXcZ8TCVSg5s4eWk5bFTBWIg1Q1yZMJqG0-nRHV_GvOw9RBWailuol4siZQYHF0TF41i8JO1zeSJEVT16A/s320/bloggen7.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9j-bKupDYzc99TizD_xigmw9Jni7tXqq82Choq5JDoJxC9bC9OhxcP_-sTAmHQsr8W4A7iWdRAbZ-vjk56CF4i5KmyDS3G7PLduXXWCWknLatIeGUJOYz-6xdjV79BRFrPO1pKAWurZg/s1600/bloggen8.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9j-bKupDYzc99TizD_xigmw9Jni7tXqq82Choq5JDoJxC9bC9OhxcP_-sTAmHQsr8W4A7iWdRAbZ-vjk56CF4i5KmyDS3G7PLduXXWCWknLatIeGUJOYz-6xdjV79BRFrPO1pKAWurZg/s1600/bloggen8.jpg" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJLQ9eTW-teKarwxXO0YfS96wnzozgm0jjpiBJvguCsGnt1_2ZdPZx1icGcVXGngL0f2o9g0Th6nBDbqL33T2w-tH_f9UIn1gVk80m9NjeWH9SUrGZe4fIPVl_-0yQQzxKPbzylmYijxY/s1600/Maren-Sofie2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJLQ9eTW-teKarwxXO0YfS96wnzozgm0jjpiBJvguCsGnt1_2ZdPZx1icGcVXGngL0f2o9g0Th6nBDbqL33T2w-tH_f9UIn1gVk80m9NjeWH9SUrGZe4fIPVl_-0yQQzxKPbzylmYijxY/s320/Maren-Sofie2.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvWrzVgqNEKfV92WtNS1UJXl76AQtYpPkCTEywi7PwLDzRYN1OJC_6iwln0qR1TT2jfVHZPKIDxGOYW4TV9095bu-uZD5czF-3ZniR1sZHDu5JFOqeEXuvi3rrayzE3HjSjoWxL9dH-Cw/s1600/megblogg5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvWrzVgqNEKfV92WtNS1UJXl76AQtYpPkCTEywi7PwLDzRYN1OJC_6iwln0qR1TT2jfVHZPKIDxGOYW4TV9095bu-uZD5czF-3ZniR1sZHDu5JFOqeEXuvi3rrayzE3HjSjoWxL9dH-Cw/s320/megblogg5.jpg" width="191" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnddd76sZC8sw8CD4sYht_JtNjWd4wpQhy4PGrgzAl_sZ6VR7ZqJZ9WKlT65TqmfyXb0txZfbMHDY0wyL_bXbL7tKJ6cvcMaiUuL0xk-cUo_wu4LPxAd-sQH_ynDzO3xOqGrbRythx0c4/s1600/Springsteensmokk.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnddd76sZC8sw8CD4sYht_JtNjWd4wpQhy4PGrgzAl_sZ6VR7ZqJZ9WKlT65TqmfyXb0txZfbMHDY0wyL_bXbL7tKJ6cvcMaiUuL0xk-cUo_wu4LPxAd-sQH_ynDzO3xOqGrbRythx0c4/s320/Springsteensmokk.jpg" width="191" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwgx0wUt1bJxEuad_3kJxXNc90NDCgW4j0oAnD0Dv_4KhA5DFWGzODVcek_ZVPw5ySouuCxo0MbPI5F_mt4mLL1R6PeSPXSU6IzBb8woJb9i39NX5eudmNzDLdtvgdGJLOwgt9x1UtYEU/s1600/megblogg14tran.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwgx0wUt1bJxEuad_3kJxXNc90NDCgW4j0oAnD0Dv_4KhA5DFWGzODVcek_ZVPw5ySouuCxo0MbPI5F_mt4mLL1R6PeSPXSU6IzBb8woJb9i39NX5eudmNzDLdtvgdGJLOwgt9x1UtYEU/s320/megblogg14tran.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeGJ3g5NfyDi_LHMLPK7qunBI607Bg9Nq-Mu6CaUHefQeSIVH1dE2UjVjZlBgHEuL8POULvy02UVNOmaxQ_yxuo_rbu5Wf2HgiJxW9Qm8LKFejOR5aOmD_BXuL2aLRMxAL8uEprkAJbg0/s1600/DSCF0008.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeGJ3g5NfyDi_LHMLPK7qunBI607Bg9Nq-Mu6CaUHefQeSIVH1dE2UjVjZlBgHEuL8POULvy02UVNOmaxQ_yxuo_rbu5Wf2HgiJxW9Qm8LKFejOR5aOmD_BXuL2aLRMxAL8uEprkAJbg0/s320/DSCF0008.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtQnov1sKhLDn0WpYoAd37jLCx3lIdeaPAATKpF1ROYk_ha-7NzQjm8lCmX6oRH8aMNJh6xZ41TvcAk_tcyZYeee2ZOuSEPEYYD4ddDorq0zjMKkDeQTQrX0_PO4jXk9-Ooic1ZdCCnVI/s1600/kamerat%25C3%25B8mming+019.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="88" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtQnov1sKhLDn0WpYoAd37jLCx3lIdeaPAATKpF1ROYk_ha-7NzQjm8lCmX6oRH8aMNJh6xZ41TvcAk_tcyZYeee2ZOuSEPEYYD4ddDorq0zjMKkDeQTQrX0_PO4jXk9-Ooic1ZdCCnVI/s320/kamerat%25C3%25B8mming+019.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlMVRc2OgaY3UHtJybpdTwFY-fWjp3J_VJfnXrXE1C0Uyd3rUKUTtvEzkrVkkHLPkNK9QaLRIdIf1QGVjBTkfAhOi28LhGZi1YldLuosMsLpQjoQ3SyKyFq-V0AAbb2TqDbETVIH6u4Ms/s1600/IMG149.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlMVRc2OgaY3UHtJybpdTwFY-fWjp3J_VJfnXrXE1C0Uyd3rUKUTtvEzkrVkkHLPkNK9QaLRIdIf1QGVjBTkfAhOi28LhGZi1YldLuosMsLpQjoQ3SyKyFq-V0AAbb2TqDbETVIH6u4Ms/s320/IMG149.jpg" width="240" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSKFMCZhJxnwHWfwthiA62aG_NlmOl43rGLCw33tO5SQESxLrxwhEIaztNuSEsLjQiGvEpiy_Euv0AmuzrLZG0ZEn52DFRTjr_qC06n-hR3ZbI-VZHn9yCrHSH-a1zOwnJmv_aKfVadXs/s1600/sommer09+082.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSKFMCZhJxnwHWfwthiA62aG_NlmOl43rGLCw33tO5SQESxLrxwhEIaztNuSEsLjQiGvEpiy_Euv0AmuzrLZG0ZEn52DFRTjr_qC06n-hR3ZbI-VZHn9yCrHSH-a1zOwnJmv_aKfVadXs/s320/sommer09+082.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbSEOjfG_POKvpI1dRirvPcHnZsUg2E1iPh_J5Hvv_Pn724_10bhtOlheY_6T2BxKDrtrnzc9WBAFaAsN2TuS7SEdiD1ZtslvHc1QdBhUlqe5aXVv-EzcnWt1ohEmx66_bW7dW83iKXxU/s1600/beinmarg.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbSEOjfG_POKvpI1dRirvPcHnZsUg2E1iPh_J5Hvv_Pn724_10bhtOlheY_6T2BxKDrtrnzc9WBAFaAsN2TuS7SEdiD1ZtslvHc1QdBhUlqe5aXVv-EzcnWt1ohEmx66_bW7dW83iKXxU/s320/beinmarg.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<h2 style="text-align: center;">
<b><i><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">If you're going through hell, keep going! </span></i></b></h2>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />Unknownnoreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-72207146035594302422012-08-28T19:08:00.000+02:002012-08-28T21:32:51.096+02:00Kontroll, 20.08.2012Nå i august er det allerede gått to år siden den siste transplantasjonen. Jeg synes tiden har gått både fort og sakte. Det er på én måte godt å få det på avstand, men jeg kjenner også mye på det at jeg "ikke blir ferdig med det", og kan tenke at de rundt meg kanskje synes det er rart og dumt at jeg ikke klarer å gi slipp. Jeg er glad jeg er ferdig med å være syk, men jeg er ikke ferdig med opplevelsen av det, og den kommer jeg antakeligvis til å føle på resten av livet.<br />
<br />
Jeg var på kontroll den 20. denne måneden, og jeg kan gledelig informere om at beinmargen min ser veldig fin ut (i følge legene, de synes visst sånne ting er "fine"). Oversikt over akkurat hva den inneholdt har jeg også mottatt, men jeg skjønte ikke bæret selv, så da dropper jeg videre beskrivelse av det her. Hehe.. (Konklusjonen endte med ordet "remisjon", det holdt for meg).<br />
<br />
Ellers er det noe som ikke helt stemmer med leveren min, og det er usikkert hva det kan være. De virker nesten litt i tvil når det kommer til årsaken også, men altså.. Hallooo! Jeg kan forklare det for dem jeg; med ondt skal ondt fordrives; den fæle, fæle gifta, og den fæle, fæle kortisonen! (Punktum! Finale!)<br />
<br />
Neida, spøk til side, det er noe rart med leveren, men det er ikke noe jeg går rundt og er bekymra for til daglig. I første omgang skal jeg bli ferdig med blodtappingene jeg stadig må inn på sykehuset for. Først når jernlagrene har gått ned til ønsket nivå, kan vi begynne å se nøyere på leverprøvene. I perioder kan jeg også kjenne litt ubehag fra leveren, men det antas å være fra leverkanten, der jeg hadde et subkapsluært hematon etter biopsering (hæ! Detta språket de bruker, altså! Kort fortalt; størkna blod inni leveren etter at de stakk hull på den for å ta en prøve for noen år siden og hullet ikke tetta seg ordentlig så jeg fikk en blødning og det størkna blodet ligger fortsatt og trøkker på kapselen som leveren ligger inni ettersom blodverdiene mine ikke er på topp og blodcellene ikke jobber så kjapt med å få det vekk. Bare helt kort).<br />
<br />
Jess! Nå kan jeg endelig begynne på den bra delen av detta innlegget!<br />
<br />
Jeg har hatt det ganske så fin-fint siden sist jeg skrev noe her, altså! Den nye hverdagen er foreløpig god, og det er som det sies; det er hverdager det er flest av, så det er viktig å trives med dem! (Jeg skriver "foreløpig" fordi hverdagen ikke er fylt med så mange normale aktiviteter jeg aller helst ville hatt, men ut i fra hva jeg klarer så er det veldig bra!)<br />
Engelsken jeg begynte med på nyåret ble avsluttet til sommerferien, og jeg fikk en 5'er i standpunkt. Ganske fornøyd, om jeg får skryte litt av meg selv (takk), men (her kommer det mer) en annen ting jeg er rimelig stolt av, og ikke minst overrasket over, er at jeg hadde en NULL ved siden av antall fraværsdager! Jeg er i hvert fall den siste til å tro at dét skulle være mulig. (Ikke at det egentlig betydde så mye i det store og hele, men det var en klar personlig seier!)<br />
Nå har jeg akkurat hatt oppstart av skolen igjen, og dette året skal jeg lære norsk. Inkludert er selvfølgelig sidemål, og jeg håper egentlig jeg kan få bloggen godkjent som det, ettersom jeg veit det er endel breie utstikkere fra fin-bokmål her (samma det vel? Sidemål er sidemål!). Huff. (Gleder meg ikke akkurat til nynorsken, nei).<br />
<br />
Livet har blitt ganske normalt igjen. Jeg har mer energi, og dermed mer overskudd til å være sammen med venner, og til å finne på forskjellige ting. I vår/sommer har jeg hatt et par opphold på Montebellosenteret, der jeg har truffet mange fine folk. Bursdagsfeiring i mai, med en "nesten-reunion" av gamle venner (kjempehyggelig!), har det også blitt.<br />
Ellers har sommeren gått med til å ta båtførerkurs, med påfølgende bestått eksamen (på tide!). Jeg har vært på Metallica-konsert (hjertesmilefjes! :p), Bruce Springsteen-konsert x 2, og faktisk en med selveste Odd Børretzen! Allsidig, heh?<br />
<br />
En Danmarkstur med en god <b><span style="font-size: large;">kompis</span></b> har jeg også vært på (da en kelner mente at vi virket som et bra kjærestepar var reisefølget mitt rimelig kjapp med å si, høyt og tydelig, så det ikke var noen tvil blant de andre, kvinnelige tilstede; VI ER BARE GODE VENNER! Derfor blir det kompis med feit skrift. Her skal ingen behøve å lure på om du er singel, Fredrik, haha). Det var uansett veldig hyggelig, vi hadde til og med fint vær!<br />
<br />
Jeg har fått Springsteen til å svømme for første gang, gått fine turer, bada litt selv, liggi på brygga i sola, spist masse is, jordbær og grillmat, og drukket kald Aass i hagen (værsågo', gratis reklame!). En GOD sommer, med andre ord.<br />
<br />
<br />
Until next time; jeg ønsker dere alt godt :)Unknownnoreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-5526277657444642992012-03-01T22:21:00.270+01:002012-03-14T18:37:40.133+01:00Takk<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div style="text-align: left;">Det er ikke meninga at denne bloggen skal fortsette som en "hverdagsblogg", men jeg synes nesten det er litt trist å ikke ha noe mer å skrive om her, da denne bloggen betyr veldig mye for meg. Den har vært en kilde til trøst, mot og styrke, glede og håp. Nå har den, for meg, blitt en uvurderlig dokumentasjon på sterke minner og erfaringer.<br />
Jeg synes det er helt sprøtt å lese tilbake i gamle innlegg. Det er mye jeg har glemt som kommer tilbake til meg igjen når jeg leser, og jeg kan faktisk huske akkurat hvilken følelse jeg hadde når jeg skrev enkelte av de. Noen er helt forferdelige, fordi jeg veit at de ble skrevet med en ikke-eksisterende livslyst, andre er fulle av forhåpninger, påtatt tapperhet og drømmer.<br />
<br />
De fleste som har lest i bloggen min har funnet linken på <a href="http://www.kreft.no/" target="_blank">Kreftforeningen</a> sine nettsider. Jeg har hørt av flere at de synes det er fint å kunne få lese de personlige historiene som finnes der, ikke bare fakta fra fagfolk, og det er jeg veldig enig i. Jeg har fulgt flere slike blogger i løpet av sykdomsforløpet mitt, på godt og vondt.<br />
<br />
Jeg har ikke noe lyst til å bare sette en sluttstrek for bloggen min, men det er klart at det kommer til å bli (enda) sjeldnere oppdateringer her nå.<br />
Det er fortsatt en god del "småtteri" som skal finnes ut av og undersøkes i løpet av tiden framover. Kontroller og beinmargsprøver blir også en del av livet mitt de neste årene, og jeg vil gjerne skrive noe her i forbindelse med sånne ting. Begrepet "hverdagsblogg", som jeg skrev over her, blir liksom ikke helt "meg". Det er kanskje få av dere som har fulgt meg her, som tror meg når jeg skriver at jeg faktisk ikke er så glad i å "utlevere" meg selv og livet mitt (hehe), men det er altså sånn jeg egentlig er, uten kreften. Nå har jeg ikke den å "gjemme meg bak" lengre, og jeg vil gjerne finne fram til den Maren-Sofie'n jeg er, uten kreften som slør.<br />
<br />
Blir jo nesten litt trist av detta, jeg.<br />
Men...jeg vil takke for meg, inntil videre, og jeg vil takke for <i style="font-weight: bold;">dere</i>. Jeg er ydmyk, og veldig overrasket, over hvor mange som har fulgt meg på den kronglete veien min. Jeg er enormt takknemlig for hver gode tanke og hvert eneste, styrkende ord.<br />
<br />
<b><i>Jeg har èn livreddende donor, men mange livreddende blogglesere.</i></b></div>Unknownnoreply@blogger.com17tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-31603859268313181202012-02-04T00:38:00.004+01:002012-02-05T15:56:16.174+01:00Verdens Kreftdag<div style="text-align: left;">I dag går tankene mine til de som er berørt av kreft. Syke, pårørende, helsearbeidere og kreftforskere. </div><div style="text-align: left;"><b><br />
</b></div><div style="text-align: left;"><b>Hverdagshelter.</b><br />
<b><br />
</b><br />
<b>-</b></div><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #006699; font-size: 32px; font-weight: bold;"><i><span class="Apple-style-span" style="font-family: inherit; font-size: large;">Flere og flere får, og overlever kreft</span></i></span><br />
<br />
<i><span class="Apple-style-span" style="color: #3d85c6;">Antallet menn og kvinner som får kreft øker kraftig. Én hovedårsak er at sykdommen rammer hovedsakelig den eldre del av befolkningen. Det gledelige er at antallet som overlever kreft øker og de som ikke helbredes lever lengre og ny behandling gir bedre livskvalitet. Men det er store forskjeller, og noen store suksesser. Dette er status for Norge på Verdens Kreftdag 4.2.2012.</span></i><br />
<br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-small;">Kilde: Kreftregisteret</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-small;"><br />
</span><br />
<br />
Det er en klar sammenheng mellom økt kreftforskning, og at flere overlever sykdommen. Bli med å støtt årets Krafttak mot kreft:<br />
<b><a href="http://www.krafttakmotkreft.no/" target="_blank">KMK 2012</a></b><br />
<br />
Blodgivere er livgivere. Det er en god tanke å ville gi blod. Det er nok enda bedre å vite at man gjorde tanken om til handling. Jeg oppfordrer alle til å melde seg som blodgivere:<br />
<b><a href="https://www.giblod.no/www/reg/newuser.asp?level=7348" target="_blank">Meld deg her</a></b><br />
<b><br />
</b><br />
Jeg hadde ikke vært her i dag om det ikke hadde vært for min ukjente beinmargsdonor. For flere er det vanskelig å finne en som passer, og det er stadig behov for nye donorer mellom 18 og 40 år.<br />
<b><a href="http://www.blodbanken-oslo.no/samarbeidspartnere/benmargsregisteret.html" target="_blank">Benmargsgiverregisteret</a></b><br />
<br />
<br />
<br />
Stay strong!Unknownnoreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-37787611262887410132012-02-02T20:53:00.007+01:002012-02-02T21:04:40.492+01:00HomeworkNå skriver jeg egentlig ikke blogginnlegg eller surfer på Facebook. Jeg gjør lekser. Dere ser det? :D<br />
<br />
Vi har et "prosjekt" på skolen nå, og det innebærer et fem-minutters lite "foredrag". I mitt tilfelle skal dette handle om Sør-Afrika, og jeg sliter skikkelig med å komme i gang. Fem minutter er egentlig ganske lenge å snakke, synes jeg. Det at jeg ikke kan noe særlig om Sør-Afrika, og at det skal være på engelsk, gjør ikke saken så mye bedre..!<br />
Jeg har nok svevd litt på adrenalinet de siste ukene, med omstillingen av hue; inn i læremodus. Nå har jeg vel igrunn landa igjen, og det slår ut ved at jeg blir klar over fatiguen som lurer under overflaten. Jeg er ganske trøtt og sliten om dagen.<br />
<br />
Men (!), det gjør jo ikke så mye, så lenge det bare blir med det! Jeg merker at terskelen for å bli...mja, ikke redd kanskje, men...<b>usikker</b> i forhold til "hva-kan-dette-være-følelsen" er lavere enn før jeg ble syk. Logisk nok. Jeg begynner ganske kjapt å analysere og sammenligne følelsen med noe jeg kjente da jeg virkelig var syk. Jeg er ikke akkurat noen hypokonder, men det er klart jeg har blitt mer oppmerksom på om det er noe som ikke er som det skal.<br />
<br />
Det er ikke sånn at det jeg har opplevd blir mindre virkelig ved å "fortrenge" det, ved å gjøre og tenke på andre ting. Det nytter ikke at jeg holder meg i aktivitet hele tida, bare for å unngå perioder der jeg har tid til å tenke. Da blir nedturen bare et større slag i trynet når kroppen ikke orker mer. Jeg trenger hvile, og jeg skal hvile med god samvittighet. (Jeg må skrive det her, for da begynner jeg å tro på det selv).<br />
Jeg har klart å slutte med sovemedisiner i løpet av de siste ukene, og det er godt å være "av". Det er ingen tvil om at de har vært til veldig god hjelp mens jeg har vært deprimert og tidligere i sykdomsperioden, men det var tid for å slutte nå. Jeg droppa noen ganger å være våken, bare fordi jeg kunne sove i steden, når jeg tok medisinene. Hvis kvelden ble for lang og trist, tok jeg heller en pille og sov.<br />
I lengden er jo ikke det noe godt liv, samme hvor behagelig det er å bare sove vekk alle bekymringene.<br />
<br />
Det er også noe av grunnen til at jeg er mer sliten nå, enn det jeg var for bare litt siden. Nattesøvnen er ikke like dyp og jeg sover ikke så lenge om gangen, men det har kommet seg betraktelig etter de verste "abstinensene". Nå er jeg heller ikke så redd for å bli liggende der, våken, med et lass av "tenk om-tanker". De tankene er ikke så farlige lenger, og jeg kjenner at fornuften tar overhånd.<br />
<br />
Jeg veit ikke helt hva moralen i detta innlegget ble, den var liksom mer klar i det forrige.<br />
<br />
Hm. Oh, well.. Jeg er jo trossalt veldig opptatt med leksene nå. Egentlig.<br />
<br />
;)Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-7574768746908953772012-01-21T16:13:00.001+01:002012-01-21T16:16:42.775+01:00This is my lifeMange av de siste innleggene har vært mye om tanker rundt alt som er, og ikke er mer. Jeg tenkte jeg kunne fortelle litt mer konkret om hva som egentlig skjer i livet mitt nå, som kreftfri i ny hverdag!<br />
<br />
I høst var jeg veldig, veldig langt nede psykisk, og jeg innså at jeg faktisk måtte ha hjelp til å komme meg ut av det. For første gang merket jeg at det ikke ble noen bedring med tida, jeg bare gravde meg dypere inn i sorgen. Jeg hadde seriøse problemer med å skjønne hvorfor jeg i det hele tatt gadd å gjennomføre kreftbehandlingen, når "det var dette livet jeg skulle komme tilbake til". Det var jo ikke noe godt liv. "Det var ikke dette jeg kjempa for!"<br />
<br />
Så fikk jeg hjelp. God hjelp.<br />
<br />
Jeg snakket med en psykolog som ikke kjente meg, eller min historie. Før jeg hadde min første time hos henne, tenkte jeg at jeg bare fikk prøve, se åssen det var og prøve å "snakke litt om mine innerste følelser, eller no' sånt".<br />
Så satt jeg der da, ble forsiktig dratt i gang med de riktige spørsmålene fra psykologen, og så rant det over; jeg snakka som jeg aldri har snakka før, og det lenge!<br />
Ikke visste jeg at jeg hadde så mye på hjertet, eller at jeg kunne prate så lenge om ting som aldri var blitt sagt, knapt tenkt, tidligere. Jeg ble værende der i nesten tre timer, og etterpå var jeg lett som en fjær. Inni-hue-lett-som-en-fjær, altså.<br />
<br />
Høsten fortsatte med noen få enkelttimer hos henne, og etter de + et veldig fint opphold på Montebellosenteret, begynte alt å bli lysere. Livet var tålig bra, og jeg følte at det begynte å nærme seg noe som var "verdig en kreftoverlever" (for pokker!).<br />
<br />
Etterhvert begynte jeg å kjede meg mer, jeg hadde overskudd, men ikke noe å bruke det på. I samarbeid med min gode nabo, begynte jeg å trene regelmessig. Vi meldte oss i tillegg på pilates, og er med på det èn gang i uka. Det er akkurat den type trening jeg trenger, både for balansen, tøyeligheten og alle de tapte musklene. (Men takk o'lov for at det er dempet belysning under den formen for trening, jeg er både ukoordinert og stiv).<br />
<br />
Da det ble nye rutiner i hverdagen fant jeg raskt ut at jeg hadde rom for mer. Jeg hadde mer energi å bruke, og lyst til å føle at jeg gjorde litt nytte for meg. I et møte med NAV ytret jeg ønske om en praksisplass, gjerne innen eldreomsorg, et par dager i uka. Til min store overraskelse var det ikke "plass" til flere frivillige/praktikanter innen eldreomsorgen (i form av litt aktivisering, en hyggelig prat eller å lese avisen for dem), så da måtte jeg finne på noe annet. (Jeg regner derfor med at det ikke er noen eldre i detta distriktet som er ensomme, og kunne tenke seg et "lyspunkt" (les: meg) i hverdagen?!) (IRONI!)<br />
<br />
Herregud, altså..<br />
<br />
Men ja, unnskyld meg.<br />
<br />
Dermed ble jeg mer interessert i skolegang, da jeg har endel huller å fylle i utdannelsen. Det ble et par møter med forskjellige instanser i forbindelse med det.<br />
Plutselig, uten at jeg egentlig søkte på noen skole, siden jeg tenkte at jeg fikk begynne litt pent med hjemmestudier, ble jeg gjort oppmerksom på at jeg kunne få en skoleplass i Tønsberg detta semesteret.<br />
<br />
Jeg er herved student, og skal bestå eksamen i ENGELSK denne våren!<br />
<br />
That's why this blog only will be written in english, from now on.<br />
<br />
Neida.<br />
<br />
Men, moralen er vel noe sånt som at det ikke er noen skam å be om hjelp, og at selv om livet etter lang tids sykdom kanskje ikke er helt hva man forventa, så er det muligheter. There is more to life!<br />
<br />
Det er ikke så mye tid på skolen, ettersom jeg bare er der på mandag og fredag, men det passer jo ypperlig for meg som sliter med konsentrasjonen. Engelsk er et toårig fag, komprimert ned til et halvår, så det sier seg selv at det er mye egenstudier også. Foreløpig går det fint, og jeg føler at jeg får det til. Samtidig er det veldig godt å være med i noe så normalt som et klassemiljø! Det er spesielt å starte med blanke ark på denne måten, fordi jeg er "bare Maren-Sofie", ikke "Maren-Sofie med kreft". Ganske befriende, i grunn.Unknownnoreply@blogger.com17tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-85453968997332835362012-01-08T01:20:00.001+01:002012-01-08T01:20:19.138+01:00Jøss!Når jeg leste det jeg akkurat skrev i forrige innlegg, så virka det egentlig litt deprimerende, men det var ikke ment som det, altså!<br />
<br />
Jeg er faktisk ganske fornøyd om dagen, og jeg føler endelig at jeg lever i en verden utenfor "bobla" jeg har vært i så lenge. Det jeg mente i innlegget, var at det jeg har opplevd har formet meg til den jeg er i dag, og det vil alltid leve med meg, <b>i meg</b>. Det vil prege resten av livet mitt, da jeg kommer til å måtte kjenne på begrensningene jeg har fått, for alltid. Selv om begrensningene kommer til å være der, vil allikevel evnen min til å takle de bli mer tydelig. Etterhvert vil de være minner om en tid jeg kan se tilbake på i andre faser av livet, når jeg trenger ekstra mot og styrke. Jeg<b> </b>klarer nå å kjenne på en stolthet over meg selv, og det var nokså fjernt for bare en kort stund siden.<br />
<br />
Godt nyttår, forresten! Jeg håper det blir mange små og store gleder i året som kommer. Ønsker dere alle så gode dager som mulig :)Unknownnoreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-90658412721239247142012-01-07T23:59:00.006+01:002012-01-08T20:32:08.813+01:00Prøver å finne meg sjælJeg blir like overrasket hvert år. Plutselig er jula over, og vi er allerede godt uti det nye året.<br />
<br />
Det har gått en stund siden jeg var på siste kontroll ved riksen, i desember, og den var forøvrig helt grei. Jeg fikk komme til den legen som var den første til å fortelle meg litt om behandlingen jeg hadde foran meg, høsten for godt over fem år siden. Det er uvirkelig å tenke tilbake på ordene hans fra dengang; <b>"vi skal kaste deg utfor en høy klippe, og håpe at du lander på beina"</b>.<br />
<br />
Om jeg ikke står like støtt som før, landa jeg ihvertfall på beina :)<br />
<br />
Jeg har vanskelig for å forstå at det faktisk har vært <b>meg </b>som har slitt med<b> kreft</b> i så mange år. Det er akkurat som om jeg har lest en grusom, tung og trist bok, og at jeg <b>endelig</b> er i ferd med å bli ferdig med den. De siste sidene er preget av et virrvarr av følelser. Både savn, lettelse, sorg, skuffelse, sjokk, og en glede som er både god og vond på en gang.<br />
Så venter en ny bok, med blanke sider, men det er skremmende å skulle åpne den. En bok om livet som frisk, med fortiden i egen skygge.<br />
<br />
Det som var, er alltid med videre.Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-63702470843177109062011-12-05T11:23:00.002+01:002011-12-05T11:27:33.362+01:00GråværsdagerJeg skjønner at det ligger et visst ansvar i å skrive en såkalt "kreftblogg". Det er ikke av den typen blogg en bare kan slutte å skrive på, sånn helt uten videre. Beklager lite oppdatering, men jeg har basert denna bloggen på sykdommen min, og jeg har sverget til meg selv at jeg skal spare dere for bilder av "dagens outfit" og hva jeg spiste til lunsj, så..<br />
<br />
Altså.. Det er jo et godt tegn? Jeg skriver mindre, så det er helt klart en hverdag med lite sykdomsfokus her for tiden. <br />
<br />
Hodet er lysere nå. Sist jeg skrev noen ord her var det svart og deprimerende, nå er det mer..grått. Og grått er fint, jeg kan faktisk ha det sånn litt, kjenne på begge verdenene. Syk, frisk. Frisk, syk. <br />
Neida, nå er det jo ikke sånn at jeg er syk, faktisk ikke i det hele tatt, men det er sykdommen jeg tar med meg som er den mørkere delen nå. Det er den som har gjort at mye er som det er, og det er den som skaper fargenyanser i tankene mine. Noen er mørkere enn andre, men som sagt; nå er tilstanden ganske grå. Kanskje til og med litt lysegrå..<br />
<br />
..og det er greit å ha det sånn en stund. Tid til å sørge over det som har vært, og det som er tapt. Tid til å bearbeide alle de, både vonde og gode, følelsene jeg tillater meg å ha. Og tid til å lære å forstå at livet går videre.<br />
<br />
Jeg har time til kontroll på riksen snart, så da kommer jeg heller tilbake med en liten oppdatering etter at den er unnagjort. <br />
Tusen takk for at det er så mange av dere som fortsatt følger meg, det er veldig, veldig hyggelig, og det varmer langt inn i hjerterota :) <br />
<br />
..eller skal jeg si "langt inni beinmargen"? (Høhø..)<br />
<br />
Ok. Det var et dårlig forsøk.. ;)Unknownnoreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-1955687819841358222011-10-18T14:44:00.004+02:002011-10-18T14:55:01.434+02:00Ensom i en ukjent verdenDet er vel på tide å prøve å skyve vekk tanken om "nei-jeg-veit-ikke-hvordan-jeg-skal-formulere-meg-uansett", og dermed unngå å skrive noe her på bloggen.<br />
Akkurat nå synes jeg livet er innmari vanskelig og tungt. Det er som om livsgnisten ble sugd ut av meg sammen med kreften, og det er med stor skam og forferdelig dårlig samvittighet, at jeg har slike følelser.<br />
<br />
Jeg kan lett forstå om noen synes jeg er utakknemlig, at jeg bare må skjerpe meg, og tro meg; jeg prøver!<br />
<br />
Jeg er glad og takknemlig for at jeg har kommet meg helskinnet igjennom det her, det kan jeg virkelig love. På en annen side har det blitt vanskelig å tilpasse seg "en ny hverdag som frisk". Jeg føler jeg svever utenfor alt normalt liv, og jeg sliter med å finne "min plass" blant venner, familie og samfunnet generelt. Det er ikke detta jeg skulle bli frisk til!<br />
<br />
Da jeg var dødssyk var det lett å drømme seg til livet mitt "hvordan det burde være". Det var sol hver dag, jeg hadde mye energi og var glad hele tiden. I en salig blanding av venner, familie, hund og hyggelige aktiviteter fløt vi alle rundt på bløte, snille skyer. Alt var så lett, det var ikke slitsomt å verken leke eller løpe. <strong>Jeg "romantiserte" den friske verden noe så veldig.</strong><br />
<br />
Når jeg nå går denne verdenen jeg skapte i mitt eget hode i møte, så er den ikke-eksisterende. Det er jo ikke sånn for noen, og jeg har jo forsåvidt alltid visst det, men jeg hadde i det minste en ekte forestilling om at det skulle bli enklere. Så mye enklere!<br />
<br />
All redselen min, rein skjær dødsangst, som har sitti fast i kropp og sinn de siste årene, har blitt omgjort til bitterhet. Jeg er så forbanna på kroppen min som har gjort det her mot meg. En gang forrådte den meg, og gav meg kreft! Jeg sliter med å skjønne "hvordan i helvete den kunne gjøre noe sånn mot meg?", og hver gang jeg ser meg selv i speilet, så er den der; <strong>den som ødela livet mitt!</strong><br />
<br />
Så går jeg til psykolog, og hun spør "men er ikke kroppen din en del av <strong>deg</strong>?"<br />
<br />
Og "frk. Fornuftige-Maren-Sofie" tar over (hun ekstisterer nemlig et sted inni her), og jeg forstår at det ikke nytter å "hate kroppen min fordi den gav meg kreft". <strong>Jeg</strong>, i helhet, var så uheldig å få kreft en gang for lenge siden. <strong>Jeg</strong> har klart, med hjelp av medisiner og behandling, å bli bra igjen.<br />
<br />
Foreløpig er ikke jeg og "frk. Fornuftige-Maren-Sofie" helt enige, og det er imidlertid bitterheten og selvforakten som regjerer.<br />
<br />
Tilværelsen nå om dagen er ganske utilfredsstillende. Jeg plages med fatigue, men samtidig går hodet på høygir hele tiden. Jeg har ingen formål, ingen oppgaver som gir mening (i egne kritiske øyne), og siden jeg overhodet ikke er "venn med meg selv" har jeg vanskelig for å forstå at noen andre kan ha interesse av å være det heller. "Hvorfor ikke bare ta tak i deg selv og gå ut, gjør noe!", sier stemmen i hodet. Men depresjonen og skammen holder meg tilbake, og mest av alt; energien kommer aldri med overskudd, på grunn av fatiguen.<br />
<br />
Det er barnslig og urealitstisk å skulle ønske verden hadde stått stille de siste fem årene, så jeg bare kunne blandes sammen med menneskene i det livet jeg en gang hadde. Men det hadde vært så mye lettere..<br />
<br />
Jeg har ingen jobb å falle tilbake på, ettersom den forsvant mens jeg var syk. Jeg har flytta tre ganger iløpet av sykdomsperioden, mista venner, fått venner, slitt med å holde kontakten på grunn den elendige formen. De som en gang var like gamle som meg har "plutselig" blitt eldre, utdannet seg, fått barn og blitt gift. Livets naturlige gang. De har sin egen plass.<br />
Nå som jeg er i form nok til å forstå alt jeg har gått glipp av, sliter jeg veldig med å finne meningen med <strong>MITT</strong> liv. Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg finne ut hvem jeg er og hva/hvor jeg skal være?<br />
<br />
Det er lett å være etterpåklok, si at jeg skulle gjort ditt og datt for da ville alt vært mye lettere nå. Men helt ærlig; når jeg tenker tilbake så er det ikke særlig stort jeg kunne gjort annerledes, jeg var virkelig så kjørt at jeg ikke hadde "klart å ha besøk litt oftere" eller "ringt og slått av en prat med den og den". <br />
<br />
Så da sitter jeg igjen her og føler jeg har mista så uendelig mye, uten å engang helt vite hva det er, for jeg kommer alltid til å lure på hvordan livet mitt hadde vært om jeg ikke fikk en så utrolig kronglete vei å gå..Unknownnoreply@blogger.com34tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-75599051020627096132011-09-22T22:15:00.000+02:002011-09-22T22:15:48.621+02:00Hei!Pc'n min har streika, så her er det stille i fjøset. <strong>Jeg</strong> har derimot <strong>ikke</strong> streika (selvom det har vært på nære nippet innimellom), kommer plutselig sterkere tilbake med en liten oppdatering.<br />
<br />
Ha en fin helg, alle :)Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-74926911326285958162011-08-18T22:26:00.001+02:002011-08-18T22:28:30.683+02:00Fin på innsidenHurra for fin marg!<br />
<br />
I går var jeg på ettårskontroll, og siden jeg hadde noen hektiske dager i forkant rakk jeg ikke å grue meg engang. På riksen tusler jeg inn på poliklinikken, men der får jeg beskjed om at "ettårskontrollene foregår oppe på avdelinga". Aah, fordømte.. Da måtte jeg opp i alle de vonde minnene, luktene og lydene. Først gikk det fint, så ble jeg uvel.. Prøvde iherdig å fokusere på at "jeg kan dra hjem etterpå, jeg skal ikke bli her", og etterhvert kom det flere kjente ansikter bort for å si hei. Da ble det koselig, og nesten litt trist. Det er så mange gode mennesker som jobber på seksjon for blodsykdommer, og jeg skulle noen ganger ønske jeg kunne ta alle sammen ut av den settingen jeg er vant til å se de i, for så å putte de i litt mer "normale" omgivelser. All ære til de, og den jobben de gjør. Det er virkelig en av de tyngre avdelingene å være sykepleier på.<br />
<br />
Jeg fikk snakke med lege og tok beinmargsprøve. Det gikk helt fint, men er det rart av meg å reagere når jeg blir sendt til en lege som ikke kjenner meg, på en ettårskontroll etter det forløpet jeg har hatt?<br />
Mulig det er jeg som er kresen, men når jeg har hatt de samme legene i snaue fem år, så burde det ikke være så vanskelig å få, en lenge planlagt, kontroll hos en av de som kjenner historien min. Litt slitsomt for et "fatigue-hue" å skulle svare på så mye om fortida, når det finnes andre leger der inne som veit så mye om meg at de spør mer om hvordan Springsteen har det, enn om "hva jeg gjorde når, hvordan det føltes og hvorfor jeg tok den medisinen" :)<br />
<br />
Ellers var margen fin, ja! Det ble kun kjørt èn kontroll av den nå, og ikke fler som det har blitt tidligere. Jeg tror det er like greit, med tanke på hvordan resten av prøvene mine er for tida. Det er vanskelig når det kommer så mye svar, med så små marginer, at man ikke helt skjønner hva de betyr. Jeg forholder meg nå til at den nye margen er fin, det er mulig at det finnes bittebittelitt av min gamle marg, leveren min lever sitt eget liv og blodprosenten er stabilt lav. This is me on the inside.<br />
<br />
På utsiden derimot; jeg er i ferd med å få helvetesild igjen. Er det mulig da? Det ser ut til at det kommer når jeg har vært mye i aktivitet, og da er det forsåvidt ikke så rart denna gangen. I helga var jeg på "aktivitetstur" i Lofoten! Det var full rulle fra morgen til kveld, og jeg må nesten få gi meg selv en klapp på skulderen for å ha klart å henge med hele tida.<br />
Turen var i regi av <a href="http://www.margen.no/">Margen</a> og <a href="http://www.lymfekreft.no/">Lymfekreftforeningen</a>, og det var en herlig blanding av opplevelser, trening, flott natur og enda flottere mennesker. Bilder og tekst kommer! :)<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgk-ogWsBp0-8JvbuCR-XRLo3UxsItPQMHU7ypxy-0r2EZ9Ws-1luBsrk3E4o9bXTxdF_bRmp3R81-sD-WL_rB5yGJ2Xt22lNGU_ZGDVTpcfrMvP9QOCTcLPWVZTtywh691oqvpdwAcnF0/s1600/lofotengjengen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240px" qaa="true" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgk-ogWsBp0-8JvbuCR-XRLo3UxsItPQMHU7ypxy-0r2EZ9Ws-1luBsrk3E4o9bXTxdF_bRmp3R81-sD-WL_rB5yGJ2Xt22lNGU_ZGDVTpcfrMvP9QOCTcLPWVZTtywh691oqvpdwAcnF0/s320/lofotengjengen.jpg" width="320px" /></a></div> Unknownnoreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-12078661615346281652011-08-06T15:00:00.000+02:002011-08-06T15:00:17.480+02:00My second birthdayFor nøyaktig et år siden hang jeg fast i smertepumpa og diverse andre remedier. Jeg spøy på buksebeinet til overlegen og gråt av smerter. Midt på denna dagen, for et år siden, ble jeg sendt med ambulanse fra Rikshospitalet til Radiumhospitalet og fikk helkroppsbestråling. Spøy mer, hadde forferdelig hodepine, full av morfin, men enda så helsikes vondt.<br />
<br />
<strong>Redsel, utmattelse, håpløshet.</strong><br />
<br />
Tilbake på Rikshospitalet husker jeg ikke stort fra de neste timene, men jeg veit at jeg visste jeg skulle dø snart. Utpå ettermiddagen kom det en pose med beinmarg fra ukjent donor opp på avdelingen. Posen med det røde, tykke stoffet var liv i en tynn tråd. <br />
<br />
Vi prøvde igjen, det var andre gangen på under et halvt år, den første transplantasjonen gikk ikke bra. Det var nå eller aldri. "Vi kan ikke love noe, kroppen din er sliten nå."<br />
<br />
<strong>Jeg var ødelagt.</strong><br />
<br />
Hadde noen sagt til meg at jeg skulle smile å le på samme dato, et år seinere, da hadde jeg følt meg hånt.<br />
<br />
Lite visste jeg om at sola skulle skinne i dag <3<br />
<br />
Takk til min kjære, ukjente donor, og takk til ekspertisen i norsk og utenlandsk helsevesen.Unknownnoreply@blogger.com16tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-8739031044468999582011-08-05T09:29:00.000+02:002011-08-05T09:29:56.892+02:00Norge<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/oqT9yegqoRk?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-32190950912251534002011-07-06T01:30:00.002+02:002011-07-06T01:38:12.027+02:00SommertidDa er sommeren her, og det er min første medisinfrie sommer på flere år. Sist jeg var på riksen ble det faktisk bestemt at det var greit å slutte med Sandimmun, siden jeg hadde såpass lave doser, og med det forsvant alt annet også. Magnesiumtilskudd, Bactrim og hele pakka. <br />
<strong>Og nå? Jeg går rundt og føler jeg har glemt noe. </strong><br />
Det er både befriende og litt skummelt å bare kutte ut alt av piller, jeg trenger å vende meg til detta..<br />
<br />
Fatiguen, som jeg trodde jeg hadde fått god kontroll over, er så absolutt <strong>ute av kontroll</strong>. Det er slitsomt, og kanskje litt deprimerende til tider, men som jeg har sagt før; det er ikke <strong>vondt</strong> å være trøtt og sliten. Jeg har ingen smerter, og bare det er jo grunn til å si "takk, det går egentlig kjempefint!" når folk spør hvordan jeg har det. <br />
Hehe, det er ganske vanskelig å forklare at jeg er plaga av <strong>trøtthet</strong> til de som ikke veit hvordan fatigue er. Alle er jo trøtte og slitne innimellom! Men, men.. Så lenge jeg selv veit hva jeg føler, orker og greier, og klarer å sette grenser, så får det være. Det er noen som har begynt å stille spørsmål om jeg ikke burde få ræva i gir og komme meg ut i jobb, begynne studier eller gjøre noe annet "vettugt", men slapp av (viktig å understreke at det ikke har vært på noen ubehagelige måter, men selv om det sies med et glimt i øyet forstår jeg at enkelte selvfølgelig lurer, og det er lov!). Jeg veit faktisk ikke når jeg kan det selv, eneste som er sikkert er at jeg ikke fungerer bra nok til noe sånt enda. Bruk tida deres på noe annet enn å gruble over når <strong>jeg</strong> skal komme meg videre. Det er sikkert andre ting i verden som er hyggeligere å bry seg med<strong> ;)</strong><br />
<br />
Ellers har det jo skjedd litt av hvert, både på "sykehusfronten" og i den andre delen av livet (som nå er størst!). Jeg var hos gynekolog på Ullevål for en tid tilbake, for kontroll av celleforandringer. Prøvene viser nå bare fine resultater, celleforandringene er borte, og alt er normalt. Jeg har også fått et brev med beklagelse fra Drammen sykehus for behandlingen av meg i vinter, da det ble bestemt at jeg ikke ville følges opp der mer (derfor jeg var på Ullevål nå sist). Jeg sier meg fornøyd med det, men forholder meg kun til OUS uansett, jeg har merka hvor kompetansen er, for å si det sånn..<br />
<br />
Etter mange blodoverføringer de siste årene, er kroppen min "proppa" med jern. Jernet i blodet skilles ikke ut av seg selv, så jeg har et skikkelig overskudd. I lengden er ikke det særlig ålreit for organene, så sist jeg var på riksen skulle jeg tappes.<br />
Tapping foregår på samme måte som man gir blod; med den litt tykke nåla som er kobla til en pose, og stikket i armen.<br />
Årene mine er jo et kapittel for seg selv, og etter et stikk med den tykke nåla, to med en litt tynnere og to med en "babynål" (der det siste stikket så ut til å funke), endte det med at jeg måtte tappe på vanlige blodprøveglass. Det tok 40 minutter og 60 glass.. (...)<br />
<br />
<strong>"Det er så mye rart med deg.."</strong> (Sitat Christian)<br />
<br />
:) <br />
<br />
..og ja, det stemmer jo. Det er mye sånne småting jeg merker nå i etterkant, mye som jeg ikke behøvde å tenke på, eller merka noe til før. Det gjelder både fysisk og psykisk. Kan jo nesten begynne å lure på om jeg noengang vil bli normal igjen?!<br />
<br />
I livet som ikke handler om sykehus i det hele tatt, i livet der jeg er bare Maren-Sofie og "tar den helt ut", for så å måtte sove i noen døgn etterpå fordi det var <strong>så</strong> verdt å oppleve den ene tingen, har det også skjedd litt av hvert. Jeg har gjort noe av det jeg liker best, og det begynte kjempebra; var på konsert med Dimmu Borgir og KORK i Oslo Spektrum, helt supert! Bare noen uker seinere var det på'n igjen, og vi dro på Foo Fighters på Telenor Arena, også supert!<br />
Få dager etter var det endelig klart for det jeg har drømt om både dag og natt de siste månedene; <strong>METALLICA</strong> (Big 4; Anthrax, Megadeath og Slayer) i Gøteborg, og jeg...herregud, jeg er egentlig litt tom for ord. Jeg hadde en ukes iherdig "lading", og jeg levde mer fra lørdag morgen til mandag kveld enn jeg har gjort tilsammen de siste fem årene. Nå er jeg<strong> supersliten</strong>, men det var så bra at jeg ville ikke gått glipp av det for alt i verden. <br />
<br />
For meg er det en helt uvurderlig styrke i sånne ting. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde vært i særlig god forfatning i dag om jeg ikke hadde hatt noen av de lyspunktene å sett fram til i det siste, for jeg kan ikke legge skjul på at det er tøft, sånn innvendig.. Og jeg skriver det her med en stor klump i halsen, for jeg er så drittlei av å innrømme at jeg er deppa og at jeg ikke svever på lykkerusen av å være kreftfri, men jeg vil ikke ljuge om det. Jeg synes det er vanskelig å finne tilbake til meg selv, og det er jo ikke sikkert at den jeg "leiter etter" er den jeg var før heller, men det gjør jo ikke saken enklere; for hvem er jeg <strong>nå</strong> egentlig? Jeg kjenner ikke igjen enkelte følelser, og fysisk er jeg heller ikke den jeg var.. Konstant forandring, konstant leting etter hvordan jeg er og hvordan jeg skal være. Slitsomt og deprimerende? Ja, <strong>sorry</strong>.<br />
<br />
Springsteen, min lille go'klump, har det forresten veldig bra. Han er en enormt trivelig fyr! Elsker alle så høyt at han skjelver og "kvekker" av ekstase. Snille, virrende voffen min :)Unknownnoreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-2750654475311762112011-06-13T22:39:00.004+02:002011-07-06T00:03:12.857+02:00Verdens blodgiverdag<strong>I morgen, den 14. juni, er det verdens blodgiverdag!</strong><br />
<br />
<span style="font-size: large;"><strong><em>"Behovet for blod vil bare øke i og med at befolkningen i Norge blir eldre, og det er den eldre generasjonen som trenger mest blod. Dessuten gjøres stadig nye medisinske fremskritt som baserer seg på blod og blodprodukter, spesielt gjelder dette innen kreftbehandlingen." </em></strong></span><br />
<span style="font-size: xx-small;">Tekst fra <a href="http://www.giblod.no/">http://www.giblod.no/</a></span><br />
<br />
Jeg vil benytte sjansen, og bloggen min, til å oppfordre (eller kanskje <strong>utfordre</strong>?) alle til å melde seg som blodgivere. Tenk om akkurat <strong>du </strong>har muligheten til å redde ett eller flere liv? Finn ut om du er en potensiell giver, og meld deg nå!<br />
<br />
Uten Norges blodgivere hadde ikke jeg kunnet sitte her i dag. Sammen har dere vært med på å redde meg, og det uten å kanskje tenke over det. Det koster så lite og gi, men verdien er uendelig høy for oss som får tilbake livet.<br />
<br />
<strong><em><span style="font-size: large;">Blodgivere er livgivere!</span></em></strong><br />
<br />
<strong><a href="https://www.giblod.no/www/banks/map.asp?level=7348"><span style="font-size: x-large;">Finn din nærmeste blodbank her!</span></a></strong>Unknownnoreply@blogger.com14tag:blogger.com,1999:blog-1647635986559849292.post-50723040300475120382011-06-06T21:12:00.006+02:002011-06-06T21:28:44.742+02:00You can see meJeg skulle gjerne hatt en usynlighetsknapp, så kunne jeg delta litt i hverdagen uten at noen så meg. Det hadde vært fint.<br />
<br />
Men innimellom må jeg ta meg sammen og oppføre meg, sånn helt plutselig og litt ufrivillig. Som i forrige uke, for ekspempel.<br />
<br />
Jeg trodde jeg hadde fått en ilke (?) under foten, og den ble ganske ubehagelig å tråkke på iløpet av noen få dager. Fredag var foten skikkelig hoven, og den var tydelig betent. Alt fra feberfrykt til, enda værre, GVHD-frykt slo inn. I første omgang ringte jeg mamma (sånn som alle mammajenter gjør når de lurer på noe, vel?), og etter litt overtalelse fra den fronten, ringte jeg riksen. Noen samtaler fram og tilbake, litt konferering med et par leger, og ble det avklart at jeg skulle dra til Drammen sykehus for å sjekke hva det kunne være. Jeg sa at jeg "godt kunne kjøre til riksen, det er ikke noe stress selvom det er et lite stykke!(!!!!!)" (ville jo ikke til Drammen i det hele tatt!). Men etter at en av overlegene ved riksen sa han mente det måtte gå an og fikse det på Drammen, da stolte jeg på det.<br />
<br />
(...)<br />
<br />
Jada, så jeg "kasta" Springsteen i bilen, og han var forøvrig sjeleglad for det. Fredag var det helsikes varmt, så litt aircondition og "vind i ørene" ble godt mottatt.<br />
På Drammen sykehus, derimot, er det ikke så greit å bli mottatt. Labyrint, sammenlappinger av en haug med gamle bygninger, og skilter til avdelinger som ikke finnes. Ikke så rart en kan bli smårar av mindre, og ekstra plagsomt er det når jeg må halte på et vondt bein gjennom ganger, venterom og ekspedisjoner, for så å bli henvist til nok et sted som ikke finnes.<br />
Uansett. Etter å ha fått snakka med en ny lege <strong>per telefon</strong> inne på sykehuset (!), da han jeg egentlig skulle til hadde reist for dagen med all info om hvorfor jeg var der, fikk jeg endelig lov å komme inn å la han se på foten min. Hele betennelsesgreia var kun i overflaten, og han bestemte seg for å lage et lite kutt og tømme den + gi meg en antibiotikakur på en uke.<br />
<br />
Det var heldigvis ikke noe som antyda at det kunne være GVHD, men jeg merker at jeg er ganske "på vakt" når det gjelder det. Etter at sykepleier-J på riksen forklarte hvor farlig, for eksempel, sola er for meg, så har jeg fått ganske stor respekt for å passe på å få med meg alle mulige forandringer i huden og andre organer.<br />
<br />
Sånn ellers er, som dere kanskje skjønte av ønsket om usynlighetsknapp, ikke psyken noe særlig god. Jeg er absolutt ikke "venn" med meg selv om dagen, og føler derfor at ingen andre kan ha noensomhelst glede av mitt selskap heller. Om jeg ikke kan være snill med meg selv, er det vanskelig å være snill med andre, synes jeg. Det er slitsomt og vondt å ha det sånn. En litt håpløs følelse. Mye av det kommer av at jeg har hatt en liten nedtur når det gjelder fatigue. Jeg trodde jeg hadde fått det ganske greit under kontroll, med en passelig balanse mellom hvile og aktivitet, men der gikk jeg på en smell. Nå kan jeg sove i timesvis, vil helst ha det mørkt, stille og være alene.<br />
<br />
Eller, det blir jo veldig feil å skrive det sånn, for jeg "vil helst" <strong>ikke</strong> det.<br />
<br />
Jeg vil noe så "dødskjipt" som å stå opp, gå på jobb, gå tur med vofsen, møte venner og kose meg i sommersola. Støvsuge leiligheten og bytte sengetøy, uten å måtte legge inn en tretimers hvil etterpå. Trene, spille høy musikk. Planlegge fine ferieturer, le, ha masse energi og sovne med et smil om kvelden.<br />
<br />
Ikke ta det for gitt..Unknownnoreply@blogger.com8