Vann i kroppen

I går var jeg en tur på riksen igjen, måtte ha litt cellegift igjen da, og Ina var med! Det hele gikk veldig fint, vi drakk kaffe og spiste is mens de edle dråpene rant inn i årene. Høres jo nesten romantisk ut? Haha, vel. Det er ihvertfall koselig å komme inn der med Ina, hun er jo ferdig med den samme behandlingen som jeg er i gjennom nå, så vi kjenner jo hele gjengen der begge to. Da blir det mye skravling, tulling og godhjerta mobbing. Det er sånne stunder det er best å være der inne!

Den kuren jeg fikk i går, pleier å være ganske grei. Jeg får det typiske "cellegifthodet", blir trøtt og slapp åssån, men det går alltids bra. Denne gangen reagerte jeg derimot litt annerledes, når jeg kom hjem hadde jeg samla så mye vann i kroppen, at jeg kom meg omtrent ikke opp trappene her! Beina mine så ut som to kjempetømmerstokker, og jeg ble skikkelig tungpusten. Slitsomt..! Lå på sofaen og så på film, men endte opp med å legge meg i 20-tida, har krabba over Christian ca 40 ganger i natt for å tisse, så nå er endelig beina og kroppen liiiitt lettere igjen. Tok akkurat en vanndrivende pille, så håper jeg går "tom" for vann iløpet av ettermiddagen.

Etterpå skal jeg på en liten grillsamling med UG i Oslo. Vi skal treffes i Frognerparken og ha en liten sommeravslutning, det blir gøy, gleder meg! Har fått inntrykk av at det kommer endel folk også, og det er alltid gøy å se hvordan det går med alle :)

Ellers er kortisonen nå ganske SLEM, tenker mye svarte, slitsomme tanker.. Og matlysta man får av kortison er heller ikke særlig trivelig, det blir igrunn ALTFOR overdrivi mye tanker om mat. Ekkelt. Ser på matlagningsprogram på tv nå da, det er igrunn greit, for blir nesten litt mett av å se på ;)