2018:

Obs:

For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)

Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:

marensofie86@hotmail.com


lørdag 28. november 2009

Takk for deeet..

På mandag var fortsatt blodverdiene mine altfor høye, og det var bare å kjøre på med større doser gift. Hrmf.. Det er jo forsåvidt betryggende da, bedre å passe på at jeg virkelig får nok medisin enn at jeg får for lite og blir enda sykere.
Denna uka har det vært de fæle, gule pillene. Methotrexate (som de heter) gir såre slimhinner, og jeg får vondt ifra munnen, nedover halsen, gjennom magesekken, tarmene og helt ned i ræva. Så veit dere dèt. Siden jeg fikk større dose enn normalt denne gangen, har ikke formen vært noe særlig å skryte av de siste dagene. Jeg har liggi en god del med magesmerter og generell uvelhet, i dag begynte jeg å bli sår i munnen også.
Når jeg tar dissa pillene pleier jeg samtidig å skylle munnen med motgift, for å unngå munnsår. Dessverre varierer det veldig om motgifta funker, noen ganger slipper jeg sårene, mens andre ganger bare "forsvinner" all huden i munnen og på leppene. Det er helt forferdelig vondt, og det ser heller ikke særlig delikat ut. Denne gangen virker det som om den har funka ganske greit, jeg er, men har ikke sår.

Jeg forventer at formen fortsatt er på vei ned, både inni og utapå. Med "inni" nå, mener jeg i beinmargen, ikke hue (som det ofte er). Beinmargen skal slå's ut litt, og med det daler formen og immunforsvaret. Når det gjelder hue, så føler jeg at jeg har sånn passe kontroll for tiden. Endelig skal jeg flytte for meg selv igjen, og jeg får faktisk nøkkelen til leiligheten i morgen. Gleder meg sååå mye! Det blir nok å gjøre de nærmeste ukene, og særlig for en som har "litt" lett for å gjøre mye ut av alt. Heldigvis er det gode og hyggelige ting som skal gjøres!

lørdag 21. november 2009

Litt fra Landaasen - sjekk håret'a!









April 2010

På Facebook og MSN har jeg flere venner og bekjente som har skrevet forskjellige datoer etter navnene sine. Jeg fant fort ut at det var datoer på dager som betyr mye, som de gleder seg til og som forandrer livene deres for alltid. Noen har termin, mens andre (KATRINE-JENTA-MI, HURRA!) skal gifte seg.
Jeg følte for å kaste meg på trenden, og jeg har jo en viss peiling på noen datoer som skal forandre mitt liv for alltid, men jeg var litt for opptatt av dagens irritasjon (detta var på mandag, da jeg var på riksen), så datoen "min" ble litt preget av det. "Maren-Sofie - 11. april". Hvorfor det? Jo, da blir nemlig miljøfartsgrensa på ring 3 (veien til riksen) oppheva. En god dag.

I går så havna vi, ironisk nok, på nachspielet til Diakonhjemmets studenter på Plaza. Egentlig var det en liten nedtur, da det ikke er noen stor hemmelighet at det er et overtall av kvinnelige sykepleierstudenter her i landet. Vi var ikke der så lenge med andre ord, ihvertfall ikke vi jentene.

Tidligere på kvelden var vi på Dizzie og spiste middag samtidig som vi så showet "Frustrerte Fyrer". Jeg ble egentlig litt frustrert selv, for jeg synes det var ganske kjedelig (huff, rett og slett).
Alle de gode folka i UG derimot, de er ikke kjedelige! Etter showet og god mat stakk vi til hotellet for mer fest! I et par sekunder, mens vi tok den utvendige heisen på Plaza, angra jeg litt på matinntaket; det gikk bra altså, men det var magasug og langt ned!

Nå er jeg rimelig sliten og trøtt, så det er godt å bare slappe av i sofaen. Springsteen ligger på gulvet i en liten (vel..) krøll og koser seg.

Jeg fikk forresten fiksa billetter til Metallica i går og. De kommer, for tredje gang på samme turneen, til Norge den 13. april. Det er datoen sin det!

..æh, og en ufrivillig oppdagelse jeg akkurat gjorde; hvorfor i all verden har Karsten i "Skal vi danse?" på seg Metallica-tskjorte og, eh..glitrende paljettbukser? Hjelpes :D

fredag 20. november 2009

Julebord med Ungdomsgruppa i Kreftforeningen

Æsj, jeg fikk litt dårlig samvittighet. Er da måte på hvor sjeldent det skal oppdateres her.

I dag er jeg egentlig stressa i hue. Blir alltid det når jeg skal noe, nesten samme hva det er. Jeg trenger god tid, må vite akkurat hva jeg skal ha med meg/trenger og jeg må sjekke tidspunkter for når jeg skal være hvor flere ganger. Ah, galskap!

Nå høres det sikkert ut som jeg skal på noe svære greier, og egentlig gruer meg litt. Det er ikke sant! I kveld skal jeg nemlig på julebord sammen med Ungdomsgruppa i Kreftforeningen, og kjenner jeg oss rett blir det superbra! Vi skal bo på Plaza i Oslo til i morgen, og i kveld er det middag og show på Dizzie Teater. Seinere er det fritt fram, og kjenner jeg oss rett (igjen) så samles vi nok på et koselig utested for mer liv og røre :)

Formen er varierende, som vanlig. Jeg er mye trøtt og tiltaksløs, men føler allikevel jeg er "tilstede". Situasjonen hjemme er litt slitsom for tida, da jeg fortsatt bor hos mamma. Misforstå meg rett; mamma og jeg har det helt fint sammen, men når vi bor i et allerede ganske lite hus, som allerede er ganske så (over)møblert + at alle mine møbler og mitt rot er stappa inn der og..ja, det sier seg selv. Det er trangt og rotete, og vi gleder oss til jeg får egen leilighet. Den er forresten snart ferdig oppussa, så jeg håper på å flytte inn i starten av desember! Oh, joy! :D

Da jeg var på Landaasen lå jeg plutselig på null i blodverdier, noe som ble litt skummelt, og jeg måtte roe ned på cellegifta. Det viste seg å bli altfor rolig for min del, og de steg, steg og steg litt til. Jeg bestemte at jeg ville "dosere meg selv litt" (nei, det er ikke sånn at jeg mener det er greit for alle!), og tok en høyere dose. Snart får jeg jobb på riksen, for legen min ble ganske så fornøyd med avgjørelsen. Jeg ligger fortsatt litt høyt i verdier, men de hadde vært enda høyere om jeg ikke hadde gjort noe (håhå, virker jeg litt stolt ellerno?). Uansett, vi kjører ganske hardt på gifta denna uka her, så får vi se på mandag.
Vi er liksom meg og "de på riksen", tror jeg. Haha, merka at jeg stadig skriver det sånn :)

Nå får jeg nesten pakke litt, reiser om ikke så lenge. Lurer på hva jeg skal ha på meg, hvor jeg skal gå av trikken, må jeg ha varm jakke? Hm, hvor skal jeg parkere? Var det noe jeg skulle fikse før jeg dro?

Oi, hvor mye er egentlig klokka..?

God fredag, alle sammen :)

Forresten; det med oppdatering i morgen gjelder enda, tror jeg. Skal ihvertfall prøve!

torsdag 19. november 2009

Treeeig

Jeg har egentlig mye jeg vil skrive, faktisk ganske mye tid å gjøre det på også, men ikke heeelt ork..!
Skal prøve å komme med en skikkelig oppdatering iløpet av helga :)

søndag 8. november 2009

Blodverdier, svin og kondomer

Jeg tenkte, trodde, eller..nei, jeg har egentlig verken tenkt eller trodd noen ting. Uansett; bloggen måtte visst få litt fler skriverier om svineinfluensaen, til tross for at jeg synes det er nok om det sånn ca alle andre steder.
Å ta vaksinen var egentlig helt uaktuelt for min del, fordi man ikke visste hvordan jeg kom til å reagere. Å få influensaen var enda mer uaktuelt. Jeg spurte på riksen (dette var i sommer, tror jeg) om hva som skjedde hvis jeg fikk svineinfluensa, da fikk jeg som svar at "det skal ikke du ha..". Okei, da forstod jeg rimelig kjapt at den virkelig ikke var bra for meg (ikke at den er bra for noen da, egentlig, men ja..dere skjønner).

I forrige uke dalte blodverdiene mine elegant ned på null. Da ble det raskt en smule mer utrygt å være meg, siden jeg "gjerne" tar i mot alle mulige bakterier, virus og hvasomhelst av skumle greier jeg kan få. De nøytrofile (for de som er litt "inni gamet") lå på 0.1, og det er jo ikke så vilt mye å skryte av. Heldigvis har jeg klart meg bra, og verdiene har nok steget i løpet av de siste dagene. Nå kom jeg forresten på at jeg må bestille blodprøve til i morgen. Note to self.

Ja, også var det den influensaen da. I det siste har jo media nesten skapt en egen liten pandemi; skremsel-pandemien. Mange er skremt, og mange lurer på om de skal vaksinere seg eller ikke. Jeg har hele tida vært skeptisk til vaksina, og jeg hadde jo fått beskjed om å ikke ta den, så jeg tok egentlig hele greia ganske med ro. I forrige uke, da riksen fikk høre om de lave blodverdiene mine, ble saken plutselig ganske annerledes. Jeg skulle ha vaksineres, og det så fort som mulig.

Skeptisk, men overbevist. Okei, jeg fikk ta'n.

På fredag fikk jeg taxi fra Landaasen til helsestasjonen på Hov. Da jeg kom fram fikk jeg egentlig litt småpanikk. Der vandra jeg inn, lykkelig uvitende om at tydeligvis halparten av Hovs befolkning også befinner seg i "risikogruppen". Herregud, det var så mange der!
Med immunforsvar på null blir alt ganske overdrevent i hodet mitt; alle barn snørrer, og generelt alle er nysende bakteriebomber.
I sånne situasjoner "spiller jeg kreftkortet" for alt i verden. Det er jo faktisk livet mitt jeg må ta hensyn til. "Jeg har leukemi, jeg har blodverdier på null, jeg kan virkelig ikke være her!". Heldigvis møtte jeg stor forståelse fra helsesøsteren, og den halvtimen jeg måtte sitte å vente på eventuelle reaksjoner etter vaksina, fikk jeg tilbringe på et kontor hvor jeg kunne sitte alene, borte fra alle "bakteriebombene".
Jeg har ikke merket noe i etterkant, så det hele ser ut til å ha gått veldig bra.

Bank i bordet.

På helsesøsters kontor er det mye rart, og jeg hadde nok av lesestoff. Da jeg hadde bladd gjennom brosjyrer om kjønnssykdommer og prevensjon så jeg at det sto en svær bolle med kondomer på hylla, litt sånn "værsågo', bare ta". Jaok, en kan vel aldri være for sikker, og de var i mange fine farger, så jeg tok en neve og stappa i veska. Det skulle jeg angre bittert på et kvarter seinere.

Mens jeg venta på taxien rakk jeg en tur innom Rema 1000. Der var også en stor del av Hovs befolkning, det var jo tid for helgehandelen, skal vite! Jeg forta meg veldig, og i det jeg drar opp lommeboka i kassa (da hadde jeg allerede fått endel blikk, for jeg var jo nemlig den "ukjente jenta". Jeg tror Hov er et sånt sted hvor alle kjenner alle.) spretter det ut et aldri så lite lass med kondomer, som legger seg pent rundt beina på de innfødte.

"Oh, shit!"

Aldri har jeg vært så rød, og aldri har jeg pakka varer så kjapt som på Rema på Hov. Hjelpes.

Ellers så går dagene her veldig fort, selv om de er lange. På onsdag er det hjemreise, og det med blanda følelser. Jeg trives innmari godt her! Det er mye takket være den fine gruppa vi har blitt da, vi har mye moro sammen! :)

I morgen skal jeg gjøre noe jeg er redd for og ikke kan. Forhåpentligvis er jeg i stand til å skrive om det her etterpå. Hehe. Neida, det blir gøy.

Nå er det ikke mer strøm på pc'n. I'll be back soon!

torsdag 5. november 2009