Blodverdier, svin og kondomer

Jeg tenkte, trodde, eller..nei, jeg har egentlig verken tenkt eller trodd noen ting. Uansett; bloggen måtte visst få litt fler skriverier om svineinfluensaen, til tross for at jeg synes det er nok om det sånn ca alle andre steder.
Å ta vaksinen var egentlig helt uaktuelt for min del, fordi man ikke visste hvordan jeg kom til å reagere. Å få influensaen var enda mer uaktuelt. Jeg spurte på riksen (dette var i sommer, tror jeg) om hva som skjedde hvis jeg fikk svineinfluensa, da fikk jeg som svar at "det skal ikke du ha..". Okei, da forstod jeg rimelig kjapt at den virkelig ikke var bra for meg (ikke at den er bra for noen da, egentlig, men ja..dere skjønner).

I forrige uke dalte blodverdiene mine elegant ned på null. Da ble det raskt en smule mer utrygt å være meg, siden jeg "gjerne" tar i mot alle mulige bakterier, virus og hvasomhelst av skumle greier jeg kan få. De nøytrofile (for de som er litt "inni gamet") lå på 0.1, og det er jo ikke så vilt mye å skryte av. Heldigvis har jeg klart meg bra, og verdiene har nok steget i løpet av de siste dagene. Nå kom jeg forresten på at jeg må bestille blodprøve til i morgen. Note to self.

Ja, også var det den influensaen da. I det siste har jo media nesten skapt en egen liten pandemi; skremsel-pandemien. Mange er skremt, og mange lurer på om de skal vaksinere seg eller ikke. Jeg har hele tida vært skeptisk til vaksina, og jeg hadde jo fått beskjed om å ikke ta den, så jeg tok egentlig hele greia ganske med ro. I forrige uke, da riksen fikk høre om de lave blodverdiene mine, ble saken plutselig ganske annerledes. Jeg skulle ha vaksineres, og det så fort som mulig.

Skeptisk, men overbevist. Okei, jeg fikk ta'n.

På fredag fikk jeg taxi fra Landaasen til helsestasjonen på Hov. Da jeg kom fram fikk jeg egentlig litt småpanikk. Der vandra jeg inn, lykkelig uvitende om at tydeligvis halparten av Hovs befolkning også befinner seg i "risikogruppen". Herregud, det var så mange der!
Med immunforsvar på null blir alt ganske overdrevent i hodet mitt; alle barn snørrer, og generelt alle er nysende bakteriebomber.
I sånne situasjoner "spiller jeg kreftkortet" for alt i verden. Det er jo faktisk livet mitt jeg må ta hensyn til. "Jeg har leukemi, jeg har blodverdier på null, jeg kan virkelig ikke være her!". Heldigvis møtte jeg stor forståelse fra helsesøsteren, og den halvtimen jeg måtte sitte å vente på eventuelle reaksjoner etter vaksina, fikk jeg tilbringe på et kontor hvor jeg kunne sitte alene, borte fra alle "bakteriebombene".
Jeg har ikke merket noe i etterkant, så det hele ser ut til å ha gått veldig bra.

Bank i bordet.

På helsesøsters kontor er det mye rart, og jeg hadde nok av lesestoff. Da jeg hadde bladd gjennom brosjyrer om kjønnssykdommer og prevensjon så jeg at det sto en svær bolle med kondomer på hylla, litt sånn "værsågo', bare ta". Jaok, en kan vel aldri være for sikker, og de var i mange fine farger, så jeg tok en neve og stappa i veska. Det skulle jeg angre bittert på et kvarter seinere.

Mens jeg venta på taxien rakk jeg en tur innom Rema 1000. Der var også en stor del av Hovs befolkning, det var jo tid for helgehandelen, skal vite! Jeg forta meg veldig, og i det jeg drar opp lommeboka i kassa (da hadde jeg allerede fått endel blikk, for jeg var jo nemlig den "ukjente jenta". Jeg tror Hov er et sånt sted hvor alle kjenner alle.) spretter det ut et aldri så lite lass med kondomer, som legger seg pent rundt beina på de innfødte.

"Oh, shit!"

Aldri har jeg vært så rød, og aldri har jeg pakka varer så kjapt som på Rema på Hov. Hjelpes.

Ellers så går dagene her veldig fort, selv om de er lange. På onsdag er det hjemreise, og det med blanda følelser. Jeg trives innmari godt her! Det er mye takket være den fine gruppa vi har blitt da, vi har mye moro sammen! :)

I morgen skal jeg gjøre noe jeg er redd for og ikke kan. Forhåpentligvis er jeg i stand til å skrive om det her etterpå. Hehe. Neida, det blir gøy.

Nå er det ikke mer strøm på pc'n. I'll be back soon!