2018:

Obs:

For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)

Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:

marensofie86@hotmail.com


torsdag 30. juli 2009

Piller, tanker og Metallica

Noen få milligram med hvitt pulver, trøkka i pilleform. Det er virkelig merkelig, nesten litt fascinerende hva det kan gjøre med et hode?
Medikamenter er ikke til å spøke med, og er det noe jeg har fått respekt for de seineste årene er det virkelig det. All virkning har en bivirkning.

De siste dagene/ukene har vært tunge, skremmende og veldig vanskelige. Jeg har problemer med å forholde meg til alt og alle, og jeg kan jo bare tenke meg hvordan det føles for de som må forholde seg til meg. Monsteret. For det er virkelig det jeg føler meg som, et monster.

Det er vanskelig å skulle beskrive tankene så det er forståelig, for jeg forstår jo faktisk ikke selv. Flere etterlyser at jeg skal prøve å forklare bedre, prate om det eller skrive om det, men jeg veit rett og slett ikke hvordan å få det til. Akkurat nå er det time for time, noen ganger minutt for minutt, som bare må gjennomføres på best mulig måte.
I perioder må jeg liste meg for mine egne tanker, prøve å ikke vekke monsteret. Noen ganger tenker jeg at hodet snart sprenger, og den tanken kan jeg "dra langt".
Hvis jeg drar den langt nok, sprenger det til slutt da? Og om det hadde gjort det, hadde det vært greit? Hadde det vært befriende, å bare slippe? Påvirkningen av pillene gjør at svaret nå er; ja.

..det er ikke meg.

Jeg er veldig sliten i kroppen. Det er ikke vilt med muskler i skryte av. For et par uker siden gikk jeg på skauen med Springsteen, det gikk unna som bare det. I går kveld klarte jeg knapt å gå opp trappa når jeg skulle legge meg.

Nå er jeg i Svelvik hos mamma, og ved frokosten i dag snakka vi litt om hvilken tålmodighetsprøve denna behandlingen er. For meg tar det ekstra lang tid, og det er klart jeg vil få fram det, for det er jo andre dette går, og skal gå, lettere for. HELDIGVIS!
Men behandlingen på ALL er virkelig en tålmodighetsprøve, en veldig, veldig lang en. Jeg håper og ønsker så veldig at det skal gå lettere etterhvert, for de som kommer etter. Tenk om den kunne kortes ned, forenkles og forsterkes på samme tid.

I dag gjester Metallica Oslo igjen. Nå lader jeg batteriene så godt som mulig. Jeg skal, skal, skal! Det blir nok en heftig utladning av energi som aldri eksisterte i første omgang, men med god hjelp fra verdens beste Christian, skal vi på konsert i kveld!

lørdag 25. juli 2009

Det ække så greit

Jeg hadde tenkt å skrive noe om tilstanden, men fant ut at det ikke var så lurt, i fare for hva dere ville trodd om meg. Jeg er syk i hue.
Tanker som overhodet ikke skal være tenkt av en jente på 23, nei, ikke av noe menneske i det hele tatt tenkes. De er så vonde, så altfor, altfor vonde.

Det er medisinen som gjør detta, og det må jeg si til meg selv flere ganger om dagen.

Det er tøffe tak nå.

Hm, hva skal jeg skrive uten at noen blir bekymra da tro..
Jeg får hjelp og støtte, og den er god.

søndag 19. juli 2009

Det kommer en dag i morgen

I morgen starter jeg på noe nytt. Det er ekkelt, spennende og jeg gruer meg. Egentlig er det faktisk en liten milepæl, for det betyr at ting begynner å "dra seg til". Jeg nærmer meg slutten på detta helvetet.

En av cellegiftene jeg har fått gjennom hele vedlikeholdsbehandlingen tas vekk i morgen. Den byttes ut med en helt ny type, og dere skjønner kanskje jeg er litt skeptisk, ettersom jeg har uvanlige, kjipe bivirkninger på det meste. Ikke noe "fasitpasient", nei.
I steden for å få den vanlige typen intravenøst, skal den nye settes i magen via en sprøyte. Det er jo igrunn greit nok det, det er reaksjonene jeg er spent på.
Faktisk skal jeg på riksen hver dag den kommende uka, for denne sprøyta skal settes til sånn omtrent samme tidspunkt hver dag, andre uka, i de fire siste syklusene.

Dagen i dag er en ikke-dag. Jeg er sur, har vondt og nøyer meg med å bare eksistere. Det holder noen ganger. Været passer ihvertfall bra.

tirsdag 14. juli 2009

Dyrlege og riksen

For en gangs skyld, den første og forhåpentligvis siste gangen, skal jeg skrive litt om "sykdomshistorien" til voffsen min. Den er heldigvis veldig kort, og det har jeg planer om at den skal forbli.
I dag har vi vært hos dyrlegen, ikke noe drama i det, Springsteen har et rennende øye som ikke vil gi seg, så jeg ville gjerne få sjekka det ut. Den siste uka har han også halta litt på venstre forbein, særlig etter hvile, så det ville jeg også at dyrlegen skulle se på.
I morgen skal vi tilbake, og voffsen skal legges i narkose.. Ah, godt han ikke veit det selv, jeg gruer meg nok for oss begge! Ikke at det er noe dramatisk i detta her, heller godt å få fiksa øyet og tatt et ordentlig røntgen av beinet, men det er jo liksom "bebisen" min da. Må være lov å grue seg litt.. Men bra blir det helt sikkert :)

Så var det meg da. Jeg var på riksen i går, starta opp syklus nr. 10. Tok beinmargsprøve, fikk litt gift og begynte på kortison. Noen som sa "helvete løs"? Hehe, ja.. For det er vel egentlig det da. Har tidligere ikke lagt skjul på at jeg blir "gæærn" av kortison, og ikke i den formening at "de gærne har det godt", for detta er ikke godt.

Nå ble jeg akutt litt sur og tom for ord, egentlig.

I'll be back!

torsdag 9. juli 2009

By the way

Noen gjorde meg oppmerksom på at det så ut som jeg mente at jeg delte rom med en person til, i forrige innlegg. Det vakke det jeg mente asså. Jeg mente bare å legge vekt på at jeg brukte ordet "forresten" litt hyppig på slutten der.
Øøø.. Nå er jeg passe trøtt, så det er ikke sikkert noen skjønte noe som helst av detta her. Hehe..

FORRESTEN; jeg skjønte selv hva jeg mente.

Dette ble jammen dypt..!

Natta :)

Ja, forresten! Jeg skal fortelle om det jeg ble så gla' for også. Snart! :D

Haha, jeg bør gi meg nå gitt.

tirsdag 7. juli 2009

Gode tårer

Først:

http://www.qxl.no/accdb/viewitem.asp?AuctionNr=574244484&ComeFromMyPages=1

http://www.qxl.no/accdb/viewitem.asp?AuctionNr=574244268&ComeFromMyPages=1

Trykk, gi bud og send gode tanker til Regine :)

I går var det riksen-tur igjen. En skulle kanskje tro jeg har skikkelig kjipe mandager, siden jeg er der da, men faktisk er det den eneste dagen i uka jeg har en fast rutine, så de er igrunn veldig ålreite. Jeg savner sånn å ha det de fleste vil ha ferie fra; JOBB OG RUTINER!
Men ja, riksen. Det gikk jo fint der, intet nytt. Bytta piller til "de fryktede", så nå sitter jeg litt på pinebenken i påvente av bivirkninger. Hva kommer denne gangen, tro?

Ina hadde kontroll i går, derfor ble det en liten riksen-date. Det var så koselig å se henne igjen, altfor lenge siden sist! Det ligger link til Ina sin blogg på siden her, den er verdt en titt, hun skriver nemlig om livet etter kreften. Hun lever i målet mitt :)

Hm.. Nå merker jeg at hånda mi er varm (!). Det var første tegn til alt det vonde som skjedde med hendene mine sist jeg gikk på disse pillene, huff.. Håper det gir seg til i morgen, orker ikke en runde til med de smertene!
Vondt i hendene av alle steder, liksom.. Merkelige bivirkninger.
Nå skal jeg skylle munnen med motgift, ta 6 gule piller, en hvit + en fluortablett, så er det natta. I natt skal jeg forresten dele rom med verdens beste, lille nevø :)

..og enda en "forresten"; en person har gjort meg så innmari gla' i dag. Jeg måtte gråte litt av glede. Tusen takk :)

onsdag 1. juli 2009

AGURKNYTT

..er det ikke det man kaller meningsløse nyheter, midt på sommeren?

Jeg har ihvertfall ikke noe interessant å komme med, måtte ha en pause fra skyggen, det er jo varmt DER OG! Ikke at jeg klager, for jeg elsker sommeren, og vi har så mye kaldt vær i Norge at en liten hetebølge tåler vi vel? (Nå tenker vel du, Kari Mette (tanta mi), at jeg skal snakke for meg selv? Hihi).

Uuuansett. Vi ligger som slakt i skyggen, Springsteen og jeg. Han glemmer/gidder ikke å drikke (!), så jeg fyker stadig inn for å hente skåler med kaldt vann som må plasseres under snuta, da går det unna.

Jeg må være ganske forsiktig i sola, ettersom huden min er veldig tynn etter all cellegifta. Jeg blir lett solbrent.
..egentlig var det unødvendig å nevne, siden jeg oppholder meg i skyggen. Er det noen som orker noe annet? Puh :)

Det er lite som skjer om dagen. Jeg synes det er litt på kanten til småfrustrerende at jeg faktisk blir litt isolert med valp i huset. Det er jo så klart for en periode, men jeg har litt lyst til å "være med i verden". Være på stranda eller sitte på en utekafè. Det er ikke mulig nå, siden han er så liten og vilter (har ikke lært folkeskikk av mamma'n sin enda!), men det kommer en tid for det også. Nå nyter vi sommeren i hagen til mamma!

Til mandag er det ny runde med de pillene jeg får såre slimhinner av. Huff. Det er også de som legene tror jeg kaaanskje kan være immun mot, så vi får se hvordan reaksjonene blir. Gruer meg litt til det.
Ellers så begynner jeg ny syklus mandagen den 13. juli (det er en mandag som heter det, tror jeg?), og da skal jeg ta beinmargsprøve. DEN er jeg spent på, for er det VIRKELIG på tide at det minker av kreftceller i denna kroppen.