Piller, tanker og Metallica

Noen få milligram med hvitt pulver, trøkka i pilleform. Det er virkelig merkelig, nesten litt fascinerende hva det kan gjøre med et hode?
Medikamenter er ikke til å spøke med, og er det noe jeg har fått respekt for de seineste årene er det virkelig det. All virkning har en bivirkning.

De siste dagene/ukene har vært tunge, skremmende og veldig vanskelige. Jeg har problemer med å forholde meg til alt og alle, og jeg kan jo bare tenke meg hvordan det føles for de som må forholde seg til meg. Monsteret. For det er virkelig det jeg føler meg som, et monster.

Det er vanskelig å skulle beskrive tankene så det er forståelig, for jeg forstår jo faktisk ikke selv. Flere etterlyser at jeg skal prøve å forklare bedre, prate om det eller skrive om det, men jeg veit rett og slett ikke hvordan å få det til. Akkurat nå er det time for time, noen ganger minutt for minutt, som bare må gjennomføres på best mulig måte.
I perioder må jeg liste meg for mine egne tanker, prøve å ikke vekke monsteret. Noen ganger tenker jeg at hodet snart sprenger, og den tanken kan jeg "dra langt".
Hvis jeg drar den langt nok, sprenger det til slutt da? Og om det hadde gjort det, hadde det vært greit? Hadde det vært befriende, å bare slippe? Påvirkningen av pillene gjør at svaret nå er; ja.

..det er ikke meg.

Jeg er veldig sliten i kroppen. Det er ikke vilt med muskler i skryte av. For et par uker siden gikk jeg på skauen med Springsteen, det gikk unna som bare det. I går kveld klarte jeg knapt å gå opp trappa når jeg skulle legge meg.

Nå er jeg i Svelvik hos mamma, og ved frokosten i dag snakka vi litt om hvilken tålmodighetsprøve denna behandlingen er. For meg tar det ekstra lang tid, og det er klart jeg vil få fram det, for det er jo andre dette går, og skal gå, lettere for. HELDIGVIS!
Men behandlingen på ALL er virkelig en tålmodighetsprøve, en veldig, veldig lang en. Jeg håper og ønsker så veldig at det skal gå lettere etterhvert, for de som kommer etter. Tenk om den kunne kortes ned, forenkles og forsterkes på samme tid.

I dag gjester Metallica Oslo igjen. Nå lader jeg batteriene så godt som mulig. Jeg skal, skal, skal! Det blir nok en heftig utladning av energi som aldri eksisterte i første omgang, men med god hjelp fra verdens beste Christian, skal vi på konsert i kveld!