2018:

Obs:

For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)

Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:

marensofie86@hotmail.com


mandag 29. juni 2009

Det er sommer, det er sol og det er maaandag

Sommeren er her for fullt, og jeg nyter det så godt jeg kan. Formen er, i skrivende stund, bra. Jeg er trøtt og slapp, men det er jeg nok ikke alene om i varmen.
Springsteen og jeg er for tiden endel i Svelvik, det er ålreit for begge. Han kan løpe som en gal i hagen og jeg kan slappe av under parasollen ;)

Alt angående formen min er veldig uforutsigbart, som vanlig, så dagene er litt opp og ned. Jeg er sliten, det meste jeg burde gjøre blir litt for stort i hue mitt. Mailer, sms'er og sånt er veeeldig tiltak å svare på med èn gang, men det kommer, det kommer!

Var på riksen i stad, tok bare de vanlige blodprøvene og dro igjen. Eller, jeg snakka med legen min også, og vi "diskuterte" litt angående henvendelser jeg får om "kosttilskudd som kan gjøre deg kreftfri" og "tenk deg frisk"-mailer jeg mottar. Hehe. Hm..
Altså, jeg synes det er kjempekoselig å få mailer og sms'er (selvom dere ikke får noe umiddelbart svar, så er det virkelig det!), men mailer som sier jeg bør trøkke kroppen full av kosttilskudd som ikke har noensomhelst dokumentert effekt; nei, skriv heller en god vits, men tusen takk for omtanken (dette gjelder forsåvidt ikke alle; noen er direkte frekke, dere burde igrunn anmeldes). Jeg følger en behandling på Rikshospitalet, denne har jeg omlag ett år igjen av. Behandlingen har, statistisk sett, veldig gode resultater. Jeg følger den til punkt og prikke, og jeg stoler på de gode legene mine.

Nok et litt kjapt innlegg, men det var en stund siden sist..! Er som sagt i Svelvik, litt begrensa hvor mye jeg er ved en pc, men jeg skal ikke la det gå en hel uke til neste sukk herfra! Et godt sukk, altså. Det er sommer'n! :)

tirsdag 16. juni 2009

Hello, James Hetfield

Springsteen har enda ikke helt skjønt at han synes Metallica er ålreit, men det kommer.. ;)




På riksen i går fikk jeg, om ikke annet, litt sympati. Det er ikke stort å gjøre når først bivirkningene har kommet, vi får heller prøve å forebygge neste gang. Synes ikke vi gjør annet, jeg.

Det er ikke helt godt å si hva vi skal prøve annerledes, siden jeg tydeligvis ikke er noen mønsterpasient som reagerer likt hver gang jeg får samme cellegift. Hadde jeg bare vært det! Men, men.. Uansett, neste gang blir det en bittelitt mindre dose (huff, jeg liker ikke det egentlig, for jeg vil ha alt jeg kan få..!) og eventuelt et helt bytte av type cellegift, siden det er snakk om at jeg er blitt immun. Herregud, det må jo bare tyde på at kroppen har fått nok av detta greiene. Huet har ihvertfall det, som dere så av siste innlegg.

Innvendig er ting mer lysegrått nå, det er bedre enn svart.. I morgen skal jeg på Metallica-konsert, en skulle kanskje tro at det krever et svart sinn for det, men jeg tror heller jeg kommer til å sveve på rosa skyer etterpå. Gleder meg og satser på at formen er litt bedre! :)

Forresten; tusen takk for alle gode kommentarer, de betyr så mye!

søndag 14. juni 2009

Mer tankesvada

Noen ganger går hue fra lyserosa til kullsvart innvendig. Det kan skje på kort tid, uforståelig kort tid. Hva skjedde nå? Jenta virka jo glad for to sekunder siden?

Jeg kan smile og le. Selv når jeg er alene kan jeg det. Plutselig sitter jeg og griner, jeg er sint og lei meg. Jeg har så forbanna mye sinne inni meg, men jeg aner ikke hvordan å formidle det til noen, for jeg klarer ikke helt å innse hva "det" er selv (!?).

Man kan ikke bli tom for tårer, det har jeg testa.

Jeg føler meg passe gæærn når jeg sipper fordi pennen plutselig slutter å skrive. Jeg føler meg passe teit når jeg griner midt i matbutikken, fordi jeg ikke klarer å velge åssen sjokolade jeg skal kjøpe. Jeg føler meg passe redd når jeg sitter hjemme og griner, og har lyst til å grave neglene mine hardt ned i huden, bare for å kjenne en fysisk smerte isteden for psykisk.

Det er ganske slitsomt å se så frisk ut utapå. Ikke at jeg ønsker å se syk ut, men alle tror jo at jeg er i så mye bedre form enn jeg egentlig er..

..og nå begynner jeg å grine fordi blogspot krangler.

Bare noen surresetninger

Med tanken på at det har gått så bra de siste to syklusene, er det ekstra surt å oppleve at jeg plutselig er så dårlig form igjen. Jeg fikk liksom "smake" litt på hvordan tilværelsen kunne være når behandlingen gikk som den skulle, uten de verste bivirkningene. Det kunne jeg nesten vært spart for, fordi det kjennes ut som jeg bare blir erta.. "Så greit kan det gå, men ikke for deg", liksom.

I morgen skal jeg på riksen igjen. Da skal legen min si at alt kommer til å bli bra veldig snart, og deretter skal resten av behandlingen være som en dans på rosa såpebobleskyer.

Pscht, det er lov å håpe.

14. juni

I dag er det Verdens blodgiverdag. Hvordan denne dagen blir markert kan du lese mer om her:

https://www.giblod.no/Modules/News/showArticle.asp?level=7353&modid=7353&lngNewsID=57297

Kanskje noen blir litt inspirert? :)

Blodgivere er livgivere!

fredag 12. juni 2009

Working on a Dream

Mamma sier jeg ikke skal unnskylde meg, for det er tross alt en "ganske" kjip situasjon jeg er i, men; unnskyld til alle som ikke får svar på sms og mail, jeg orker ikke nå!
Jeg føler meg fullstendig tappa, null energi, null overskudd. Sliten! Medisinene som strømmer gjennom årene mine er virkelig ikke til å kimse av, plutselig blir alt bare tungt, selvom jeg har hatt en god periode og trodde ting endelig skulle gå litt lettere.

Apropos medisinene, denna gifta.. I dag måtte jeg haste en tur innover til riksen, det nye nå er at hendene mine brenner (!). Hva'skjera? I går ettermiddag begynte hendene mine å hovne opp, bli knallrøde og ordentlig smertefulle. Det høres jo litt merkelig ut, er forsåvidt ganske merkelig og ser nokså merkelig ut. Legen min syntes også det, detta hadde han ikke sett før.
Etter en telefon til en annen lege, viser det seg at dette er noe som kan skje en sjelden gang (sjokk at det skjer meg da, mener jeg..); jeg er antakelig immun mot Methotrexate, en cellegift jeg (tydeligvis) har fått mer enn nok av de siste årene.
Så nå sitter jeg her da, slapp, uvel og med hender som ser (unnskyld meg) helt jævlige ut. Nevnte jeg at de også føles helt jævlige? Au! (Og så sjeldent som jeg skriver her om dagen, velger jeg selvfølgelig å gjøre det akkurat nå, haha!)

Hvis noen lurer på hvordan det går med Springsteen oppi alt detta, kan jeg melde fra om at han har det ganske så utmerket. Akkurat nå er han på tur til Svelvik med bestemora si (mamma). Jeg har meldt oss på valpekurs i sommer, så snart skal vi få litt mer kontroll på både hund og eier. Det blir bra, tror vi begge trenger å lære en god del :)

...hvis noen lurer på hvordan det gikk med den andre Springsteen, The Boss, oppi alt detta, så kan jeg igjen melde fra om bare utmerkede greier. Konserten i Bergen var helt rå!

Working on a Dream!

Oh, yes, I do.

søndag 7. juni 2009

PIP

Jeg sliter med tankene om dagen. Litt deppa, litt lei og litt "huff" i hue. Ellers går det bra.

Detta blir veldig kort, følte jeg bare måtte gi en liten lyd fra meg. I morgen fyker jeg til Bergen for å dra på Bruce Springsteen-konsert. Kommer sterkere tilbake på skrivefronten når jeg kommer hjem igjen :)