Med tanken på at det har gått så bra de siste to syklusene, er det ekstra surt å oppleve at jeg plutselig er så dårlig form igjen. Jeg fikk liksom "smake" litt på hvordan tilværelsen kunne være når behandlingen gikk som den skulle, uten de verste bivirkningene. Det kunne jeg nesten vært spart for, fordi det kjennes ut som jeg bare blir erta.. "Så greit kan det gå, men ikke for deg", liksom.
I morgen skal jeg på riksen igjen. Da skal legen min si at alt kommer til å bli bra veldig snart, og deretter skal resten av behandlingen være som en dans på rosa såpebobleskyer.
Pscht, det er lov å håpe.
Kjære Maren-Sofie!
SvarSlettDu har jammen litt av en galgenhumor! Så er det bare å håpe at det går bedre framover og at hendene dine ikke skal være så vonde!
Jeg var blodgiver da jeg var yngre. Datteren min har meldt seg som blodgiver, og jeg skal sannelig vurdere det på nytt. Sjekket at jeg ikke var over aldersgrensen ennå. Den er på 65 år.
Lykke til i morgen og kos deg med hunden din!
Klem fra Britt
Kjære vennen min...
SvarSlettJeg ble desverre ikke godkjent som blodgiver pga antiepileptika'n jeg går på.....men jeg prøvde. Men alle andre rundt meg er registrerte nå etter pågang.
Vi satser på litt rosa tilværelse nå, og du får kose deg på konserter fremover, er vel ikke lenge til????
Klem Cathrine
Syns du har så fin evne til å se det morsomme oppi alt det fæle. Men selvfølgelig må du som alle andre få lov til å ha både den ene og den andre dårlige dagen etter hverandre. Det forstår sikkert dine nærmeste også :) Elsker bloggen din, følger mye med på den! Ikke tenk på om du oppdaterer sjelden forresten, innleggene dine er så bra at de holder for mange dager :)
SvarSlettHåper du får orden på hendene dine, og at du blir i bedre form snart. Klem!