Jeg sliter med tankene om dagen. Litt deppa, litt lei og litt "huff" i hue. Ellers går det bra.
Detta blir veldig kort, følte jeg bare måtte gi en liten lyd fra meg. I morgen fyker jeg til Bergen for å dra på Bruce Springsteen-konsert. Kommer sterkere tilbake på skrivefronten når jeg kommer hjem igjen :)
Love you <3
SvarSlettKos deg i Bergen og samle krefter!
SvarSlettVarme tanker fra Pia
Det er vel ikke så rart det går litt opp og ned. Antakelig går det litt opp med humøret allerede i morgen. Håper du får en kjempefin opplevelse på konsert.
SvarSlettKlem
Kjære Maren-Sofie!
SvarSlettLest en del i bloggen din, og du virker som ei fantastisk jente:) Midt i din egen sykdom ber du andre om å støtte Regine. Jeg håper mange kan støtte dere som er i deres situasjon.
Broren min fikk kreft da han var 19 år. Det er mange år siden nå, men jeg kjenner den fortvilte følelsen som pårørende når jeg leser bloggene deres.
Skjønner godt at humøret ikke er på topp, men jeg håper hunden din kan være til noe trøst i tunge stunder.
Jeg ønsker deg alt godt og lykke til videre! Følger med videre på bloggen din!
Varme hilsner fra Britt
Å, så godt å høre fra deg igjen. Lei meg for at du ikke er i form. Håper det blir bedre snart!
SvarSlettSå morsomt med Bruce Springsteen konsert! Er den alt nå... Hehe. Jeg hadde billett til konserten i Oslo i fjor, men måtte avlyse pga operasjon. Ja, ja, det kommer vel flere sjanser :)
Jeg håper hvertfall du får en fin tur! :) Og jeg vet konserten vil bli helt topp. Han er bare rå! Satser på at Bruce får opp humøret ditt ;)
God tur :)
Nattaklemmer fra meg :)
Hei Maren-Sofie! Tuusen takk for gratulasjon :) Jeg skjønner jo godt hvorfor du har vært litt "stille". Det blir man jo som regel når formen ikke er bra, så det trenger du ikke unnskylde deg for. Synd å høre at humøret ikke er på topp. Alt virker jo så endeløst angående behandling, og det er heller ikke greit når tankene går i mot en destruktiv retning.
SvarSlettHåper at konserten kan få deg i bedre humør, det hjalp i hvert fall utrolig til meg da jeg var på Ulver-konsert!
Kos deg masse da :D
God tur til Bergen. Kos dere masse :-) heia Bruce
SvarSlettKlem Ann-Mari
Jeg synes det er fryktelig trist å se at du må slite med psyken, i tillegg til alt det andre du sliter med nå... men jeg blir veldig glad for å se at du skriver igjen :o) Kos deg masse på konsert - krysser fingre og tær for at du skal føle deg bedre igjen snart... Klem Birgitte
SvarSlettHei
SvarSlettjeg kan ingenting om kreft, men jeg har lest om vitamin b17. Mitt tips til deg er at du leser om dette og kanskje prøver det i små mengder. Legen din vil helt sikkert ikke anbefale det så dette går igrunn på egenrisiko. Ligger en del videoer på youtube om overnevnt emne. SÅ vil jeg anbefale deg å meditere, finne roen, det vil gi deg masse krefter tilbake. Uansett så håper jeg at dette ordner seg for deg. Gode og healende tanker til deg.
Jeg kjenner ikke deg, men følger med på bloggen din jevnlig. Forstår godt at du kan bli litt deppa når du har holdt på med behandling så lenge. Du virker så sterk og klok, og det er helt utrolig at du klarer å skrive blogg midt i den dramatiske situasjonen du befinner deg i. Fin reportasje i Hjemmet, forresten. Jeg og veldig mange andre er glad for at du vil dele din hverdag med oss. Det er nemlig mye å lære av bloggen din. Lykke, lykke til videre, Maren-Sofie.
SvarSlettHei Maren Sofie.
SvarSlettHåper du får det fint i Bergen og at psyken blir bedre. Det er et kjent fenomen at langvarig behandling kan føre til utmattelse psykisk. Mitt råd er å sove mye ( søvn er en udervurdert medisin ) Vær fornøyd med det du klarer å gjøre og ikke slit deg ut med å tenke på alt du burde ha gjort men som du ikke orker. Vær i lag med venner som gir deg påfyll.
Søk provesjonell hjelp dersom dette vedvarer, kan være kjekt å prate med noen som har taushetsplikt og som du kan si alt til uten at det kommer tilbake til deg. Lykke til. Klem
Hei Maren-Sofie :-)
SvarSlettDu skriver så flott og du engasjerer så mange.. du er ei flott jente!
Jeg har fulgt bloggen din en stund og synes det er på tide å "gi meg til kjenne". Bor selv i Drammen og har nettopp mistet en venninne og nabo i kreft. For Grethe klarte mange å gjøre en forskjell og vi forkuserer veldig på det... Det er viktig med den nære og gode famileflokken og venneflokken rundt seg, men vi er også mange rundt som ønsker å bidra med noe.. Så mitt spørsmål til deg blir.. hva kan jeg gjøre for deg ? Jeg er her, bruk meg...
Håper du får noen flotte dager i Bergen og at du ikke regner bort. Sender over noen bøtter med varme tanker og masse energi!
Boinker fra Drammen :)
Hei!
SvarSlettJeg er ei jente på straks 21 år. Ble nettopp frisk fra lymfekreft, etter seks måneders behandling. Seks måneder. Så lenge!!! Men så uendelig kort i forhold til deg. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier om at ingen i hele verden fortjener kreft. Ingen. Det er så ubeskrivelig stressende, nedbrytende, og bivirkningene går langt utover totalvraket utseende (selvom du ser veldig godt ut!) og konstant dårlig form, kun med variasjonen utslitt eller ute av stand til å holde opp armene lenge nok til å vaske håret..
Jeg er frisk, men jeg er ikke glad. Jo! klart jeg er glad. Jeg er lykkelig. Men det gjør så vondt at så mange er syke, at jeg ikke klarer å føle det helt. Det synker sakte men sikkert inn - sakte, sakte. Men fredag 29 mai, dagen etter at jeg fikk vite jeg var frisk, hvor jeg var i lillehammer for å feire med venninnene mine, gikk jeg opp alene til en annen bar, gråt de håpløse men respektfulle tårene mine i et par minutter, og tok en shot for de som ikke klarer seg. Det er det man tenker på etterpå. De som ikke klarer seg. Jeg vet du forstår hva jeg mener, selvom du kanskje ikke orker å føle på det nå. Men når du er frisk, noe jeg tror du blir, så vil du ikke lenger være redd, og da kommer sorgen... Statestikken er som den er, og noen må være de negative tallene, og de meldte seg ikke frivillig.
Du er utrolig vakker, og jeg tror i hjertet mitt at det kommer til å gå bra med deg. Men når det gjør det, ikke ha dårlig samvittighet for å ikke leve opp til folks forventninger om entusiastisk lykkefølelse. Når man vet hva andre går igjennom må ting bearbeids, for å føle glede. Heldigvis! :) Det hadde vært grusomt om vi ikke var laget med empati...
Lykke til, nydelige.
Dette går bra!
Hilsen Line