Jajamensann, ting tar tid. Men det trenger jeg kanskje ikke skrive, sånn egentlig, for det er vel merkbart ;)
Uansett..!
Springsteen kom rolig og sovende inn i livet mitt den 14. mai. Turen fra trøndelag gikk over all forventning, den lille klumpen sov og smatta seg gjennom timesvis i bil. Jeg vil påstå det var kjærlighet ved første blikk, hvertfall fra denna kanten. De første par dagene besto av å utforske villaen min (eheee..), bli "kasta" ut i hagen for å tisse, og noen små rusleturer i nabolaget.
På 17. mai var vi på vår første ordentlige "utflukt", da tok vi turen til Sande for å besøke tantebarnfamilien (ja, jeg lager nye ord), der ble det mye lek og morro, og jeg (trodde jeg..) tok med meg en trøtt og utslitt Springsteen hjem. Neida.
Han ble "klin gæærn", jeg fikk et aldri så lite sjokk, og så var vi i gang. Jeg hadde fått VALP I HUS, ja.
Han blir tøffere og tør mer for hver dag som går. Det er morro, slitsomt, men ååh, så skjønn han er!
Jeg fikk en liten nedtur da jeg ble så dårlig av de siste pillene mine, det la nok en demper på starten av samboerskapet vårt. Mamma hjalp meg disse dagene, og nå er jeg heldigvis mye bedre. Springsteen og jeg gleder oss til en sommer med mye gøy, blant annet et valpekurs, også har vi bestilt fint vær, så dere trenger ikke bekymre dere over det i sommer!
Det kom litt overraskende på meg at jeg ble så dårlig av de pillene denne gangen, jeg kan ikke huske sist det ble så ille. Forferdelige sår i hele munnen som blør, sår på leppene som klistrer seg til tenna og "rives" opp når jeg beveger munnen, dunkende, hovne lepper. Det er vondt, helt forjævlig vondt igrunn. Så er det sagt.
Ellers er det mest hundevoffen det går i om dagen, men jeg var jo en tur på riksen på mandag. Det var ikke noe særlig nytt, bortsett fra at det viser seg at jeg har veldig store "jernlagre" i kroppen. Til å være jente så er jo det litt uvanlig, vi sliter vel heller med jernmangel. Grunnen er isåfall at jeg har mottatt så mye blodprodukter iløpet av den tiden jeg har vært syk, at jerninnholdet i kroppen har steget veldig, og holder seg høyt. I lengden er ikke dette bra for organene mine, og det kan være veldig skadelig. Jeg ble derimot ikke så voldsomt bekymra, siden legen min sa at dette er noe han er klar over og følger tett. Jeg stoler 100% på han!
Det som skjer videre er at jeg fortsetter med cellegift som alltid før (kjennes sånn ut), og skulle jernverdiene stige mer blir det eventuelt tapping. Rett og slett tappe meg for blod. Det var et annet alternativ også, men jeg husker ikke hva han sa det var (ble litt satt ut nå, det var en borti her som våkna, sprada pent over stuebordet og kikka på meg med verdens mest uskyldige øyne).
Ønsker alle en god pinsehelg :)
Hei hei:-)
SvarSlettJeg MÅ bare kommentere her, jeg leste om deg i Hjemmet og leste litt på bloggen din. Og jeg er helt imponert over hvordan du takler kreften og alle smertene, de vonde følelsene osv det medfører, blir heilt rørt..!! Og jeg synes det er flott du skriver om det, både for din egen del og andres (tenker på andre som er rammet av kreft), du er til en inspirasjon for andre. Nå har ikke jeg kreft og kan ikke sette meg inn i din situasjon, men jeg kan tenke meg du får et helt annet perspektiv på livet når du går gjennom det du gjør. og det får meg til å tenke på at det IKKE er en selvfølge å gå gjennom livet uten å få alvorlige sykdommer, for det kan ramme hvem som helst..! Og det er så urettferdig.. Du er ei ung,pen og oppegående jente som aldri skulle ha blitt rammet av dette..!! Jeg håper inderlig du snart blir kvitt dette fæle en gang for alle, og imellomtiden tenker jeg på deg og ber for deg, at du må bli frisk. Ellers håper jeg du får en fin tid fremover,for det fortjener du!
Klem fra Madeleine 21 år, Stavanger
Her er det bare å henge i stroppen!! Og så kan du jo trøste deg litt med at farta til slike småkryp (både menneskekryp og hundekryp) avtar etterhvert. Jeg traff på en springer-valp som var like gammel som Springsteen i går og den var like vilter. Det er nok alderen!!!
SvarSlettLurt med valpekurs. Det er lettere å handtere vanskelige ting når man har noen begrep om hvordan løse dem. Håper å se deg og Sprinsteen i helgen! Det er jo så fiiiint vær! Solen kaller. Gla`i dæ (dere :)
Takk for en super dag :)
SvarSlettHei søtnos.
SvarSlettTusen takk for besøket her på lørdag , det var kjempekoselig og godt å se deg igjen. Håper vi ikke skremte deg bort, mas på Wroldsen du også så satser vi på flerre besøk....kanskje med springsteen????? :o)
Mange gode klemmer
Gratulerer med å endelig ha fått Springsteen i hus! Så utrolig skjønn han er. Blir nesten valpesyk selv ;)
SvarSlettMasse god-bedring-støv fra meg, lille Maximus sender en voff eller to til Springsteen :)
åååh. nå fikk jeg lyst på valp igjen :) hunden min er 2 år nå, og har kommet i trassalderen ;) skjønn likevel da! fortsatt god bedring, Maren-Sofie :)
SvarSlettHeia vil bare ønske deg en god dag, følger med på bloggen din og det er trivelig å lese om lille Springsteen, han er skikkelig søt.
SvarSlettSynd med de sårene og alt ubehag du har av cellegiften det sliter nok på kroppen, benmargen og ikke minst psyken din. Ønsker deg alt godt og håper du snart kan se en ende på behandlingen. Klem
Bra med deg, jenta? ;)
SvarSlettKoser deg med valpen din håper jeg :)
KlemKlem
Det er ikke bare-bare å ha en valp i hus nei ;) Men de sprer så mye glede at det gjør opp for alle sprellene de gjør! :) Når det kommer til resten vet jeg ikke hva jeg skal si, annet enn at du er imponerende sterk. Lykke til med valp og videre behandling!
SvarSlett