Har jeg levd før?

På riksen i dag var det ikke mye nytt. Jeg gadd ikke vente på svaret på blodprøvene mine, men har ikke hørt noe på telefonen, så da er det nok i orden.

Av en eller annen grunn, så begynte vi å snakke om hvordan det vil være å bli ferdig med behandlingen. Det er jo så lenge til, for meg blir det litt uvirkelig å tenke på. Nesten som "mitt mulige neste liv", eller noe sånt. Legen legger vekt på at de ikke kan garantere meg noe, men der igjen; ingen har jo garanti for livet sitt. Det er klart at tråden livet henger i, antakelig er en god del mer tynnslitt her i gården, enn hos de fleste andre. Men ingen av oss kan vite hva som venter, og godt er jo egentlig det.

Det er med blanda følelser jeg prøver å forestille meg den dagen, den aller siste dagen jeg skal ta en cellegiftpille. Pillene er jo tryggheten min. Jeg føler, på det stadiet jeg er nå, at det er de som er grunnen til at jeg kan være ganske trygg på at jeg våkner i morgen, at jeg kan legge en avtale til neste uke, feire 23 års-dagen min i mai, og kanskje tørre å glede meg til sommeren. Kan jeg være trygg på det, uten medisinene? Det hadde jeg ihvertfall ikke vært, om jeg skulle slutta akkurat nå. Håper jeg har en annen innstilling når den dagen kommer. Det er fortsatt lenge til, og foreløpig er det egentlig "bra", synes jeg.

I helga var jeg på reunion med jentene jeg spilte håndball med i flere år. Det var veldig koselig. En ting som slo meg, mens vi mimra, var hvor utrolig mye mer de husker fra den tida, enn det jeg gjør! Det er så utrolig mye jeg har glemt, og når jeg tenker meg om, så gjelder det faktisk veldig mye av livet ellers også, før jeg ble syk. Det er rart, men den jenta med det lange håret som bodde i Sandvika, som tok det for gitt at hun klarte å stå opp, spise, trene og være sammen med vennene sine, det kjennes ikke ut som det har vært meg. Det er noen "andre", for jèg er den jeg er nå. Jeg husker ikke noen annen virkelighet, jeg husker faktisk ikke følelsen av å være frisk.

Siden denne syklusen har gått så bra til nå, tok vi sjansen på å trøkke ekstra hardt på med gifta denne uka. De gule, ekle pillene skal tas i litt større dose enn sist. Kjør hardt, kjør stil! (Ja, så får vi bare satse på at jeg beholder "stilen") ;)