I morgen skal jeg ha oppstart av ny syklus, og jeg gruer meg skikkelig til prøveresultatene. Før var det gjerne smerten ved beinmargsprøven jeg grua meg til, men etterhvert har det gått over til å bli resultatene. Smerten er der bare en liten stund, resultatene påvirker livet mitt.
Denne syklusen har jeg faktisk ikke vært innlagt, og formen har vært sånn passe grei. Det er helt merkelig å oppleve egentlig, jeg har jo hatt ganske lik dosering av cellegift som før. Hva har skjedd inni kroppen min, som gjør at det har gått så fint denna gangen? Hva foregår som jeg ikke har kontroll på nå? Hvorfor klarer jeg ikke å roe meg ned og bare nyte at nå er det faktisk min tur, min tur til å få seile i medvind?
Det er akkurat som om kroppen og underbevisstheten bestandig er "på vakt". Jeg klarer ikke helt å akseptere at det har gått så fint den siste syklusen. Jeg klarer ikke bli kvitt følelsen av at det er for godt til å være sant.
Lykke til med resultatene. De er kun gode nyheter som kommer, vet du:)
SvarSlettTusen takk, Regine.
SvarSlettVi fortjener gode nyheter, begge to!
Stå på!-klem :)
Klart du er redd like før du får resultatet av beinmargen. Skulle bare mangle. Det er alltid skummelt med ting som kan forandre livet ens. Kanskje du er preget av Regine sin situasjon også.
SvarSlettMen vet du hva, det er ingenting som sier at du skal få dårlige nyheter, du har jo tatt cellegift hele tiden (har du ikke?). Kos deg du, og lykke til med en ny syklus. Nå er det snart en syklus mindre til du er ferdig!! Gratulerer sier jeg!!
Lykke til :)
SvarSlettHeier på deg^^,
Og jeg håper det var greit at jeg brukte navnet ditt og linket deg til et blogg innlegg til deg?
SvarSlettLine
Lykke til i morra! Jeg er sikker på at det går bra. :)
SvarSlettDet er din tur til å ha det bra nå.
Det er ingen grunn til tvile. Du har jo bestemt at alt skal gå bra! :)
Jeg skjønner følelsen din da. Man lurer jo fælt, og det er en lumsk og skummel sykdom.
Jeg skal på kontroll i morra og, på Ahus. Det blir den første etter at jeg ble ferdig med behandling og overflytt fra Radiumen. 3 mnd går jammen fort og...
Lykke-klemmer fra meg! Skal tenke på deg i morra :)
Jona
lykke til! det går helt sikkert bra :)
SvarSlettMaren-Sofie, nå fortjener du mer medvind! Så vi krysser fingrene for det. Lykke til!
SvarSlettLykke til i morgen, dette skal gå bra. I morgen blir det å gå mange gode tanker til deg fra alle dine blogg venner og alle andre venner.
SvarSlettKlem
Det kan umulig være annet enn solskinn (og litt hvitvin?) i den prøven, vet du. Smil fra H
SvarSlettSå intervju med deg i DT på nettet, og ble glad over å se hvor bra ting virket å gå. Hadde lest gjennom bloggen din litt tidligere, og der fått bedre inntrykk av hvor mye vondt og tungt du har vært gjennom.
SvarSlettDet er jo utrolig hvordan du og andre med alvorlig kreftsykdom klarer å komme dere gjennom alt dere må, så jeg tror jo dere henter fram noen skjulte ekstraressurser når dere står på som verst.
Kanskje når ting går bedre at disse ekstraressursene ikke er i sving på samme måte? Og at man dermed kan bli ganske sårbar i den perioden også.
Alle gode ønsker til deg, og lykke til med valpen etterhvert.
Tusen takk alle sammen, dere er gull verdt :)
SvarSlettOrdet "sårbar" var forresten veldig treffende, det er absolutt det jeg føler at jeg er.
God natt til alle :)