Når alvoret siger nærmere innpå...

Det rakk ikke å bli mandag morgen før Maren-Sofie måtte inn på Riks'n igjen. På grunn av sterke magesmerter og verking i ryggen fant vi ut i samråd med vakthavende lege pr. telefon sent på søndag kveld, at det var best å reise innover.

Det er tatt utallige prøver de seneste dagene, slik at det kunne nærmest utelukkes at smertene skulle skrive seg fra noe farlig, men de var konstante og lot seg ikke døyve med noe smertestillende. Det er også utrygt for Maren-Sofie å ta smertestillende som også er febernedsettende, ettersom å måle feber er den eneste muligheten til å oppdage eventuelle faretruende infeksjoner som kan oppstå når immunforsvaret er omtrent i null. Etter mange forsøk med forskjellige smertestillende midler utover mandagen, kvalme, oppkast og startende migrene, kunne vi nærmest puste litt lettet ut da det tidlig på kvelden ble forsøkt større doser med morfin - og det gav litt fri fra smertene.


De sedvanlige blodprøvene ble tatt, og bekymringen for veien videre øker når det fremdeles ikke er stigning i de avgjørende blodverdiene til tross for de produksjonsfremkallende sprøytene. Det ble derfor tatt en benmargsbiopsi som kan vise mer spesifisert bilde av hvordan cellefunksjonen i benmargen nå er. Resultatet av disse undersøkelsene ventes å foreligge i midten av neste uke. Benmargsutstryket som ble undersøkt umiddelbart viste imidlertid at det ikke er noen "uhumskheter" i margen, men at det er litt færre celler enn ved siste prøve i forrige uke.


Produksjonsstans i benmargen er selvfølgelig alvorlig, og fremkaller mye redsel og vanskelige tanker hos Maren-Sofie og alle oss andre som er så uendelig glade i henne...


Foreløpig er all medisinering som kan hemme celleproduksjonen, stanset, og sprøytene med produksjonsfremkallende middel gis daglig. I tillegg får Maren-Sofie nødvendige blodoverføringer og tilførsel av trombocytter og mineraler. Mage- og ryggsmertene holdes i sjakk med morfin.


Bak kulissene jobber ekspertisen med sine undersøkelser og vurderinger for å finne ut av hvilken behandlingsform som vil være best videre fremover, og vi kan ikke annet enn å avvente resultatene - og inderlig håpe på at blodprøver i dagene som kommer viser at produksjonen tar seg opp av seg selv!!


Vi vet altså ikke så mye om veien videre, men vi vet at én mulighet kan være påfyll av nye stamceller fra en donor.


For Maren-Sofie er usikkerheten i denne ventetiden nærmest uutholdelig - kampen for å overleve er så reell, men så frustrerende å føre når hun ikke har noe kontroll over den selv!!


Jeg har lovet Maren-Sofie å sende takknemlige hilsner til alle dere som følger kampen hennes, og oppmuntrer henne videre :-). Vi har stor respekt for at mange av dere også kjemper alvorlige kamper mot sykdom av forskjellig slag - vi ønsker varmt og hjertelig at dere vinner!!


Kveldsinnlegg fra mamma Grethe