På liv og død

Ettersom jeg alltid har vært interessert i tegning og maling, har jeg ofte hatt mye med kontraster å gjøre.
I det siste har kontrastene blitt litt for store for min del. Jeg snakker om den største av alle; kontrasten mellom liv og død.

Det har blitt for mye for meg nå, jeg kjenner at nå er det nok, begeret er fullt.

På torsdag døde Bernt. Han døde av samme diagnose som jeg har, det er skremmende.

I dag har jeg vært på fest for å feire Ina. Hun er friskmeldt fra samme diagnose som jeg har, det er utrolig godt å vite.

Kontrastene er for store.

For å være dønn ærlig, så er jeg sliten nå. Sliten av dagen, medisinene, men mest av alt er jeg sliten av situasjonen min. Sliten er igrunn en veldig underdrivelse, for jeg er drittlei. Drittlei av å være livredd. For jeg er det, konstant livredd.

Det er funnet "potensielle donorer" til meg. Det vil si at det er funnet noen med likheter til min vevstype, de blir undersøkt grundig videre før de kaller det en "match". Det begynner å skje ting nå, men jeg veit ikke om jeg er klar. Jeg trodde jeg var det, men som sagt, begeret er fullt. Jeg er redd. Jeg vil ha garantier som ingen kan gi.