2018:

Obs:

For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)

Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:

marensofie86@hotmail.com


onsdag 30. april 2008

Noen tanker

Jeg tror aldri jeg har vært den som har ropt høyest, vært mest frampå eller den som "tar mest plass" blant folk. Kanskje, derimot, den litt stille og rolige, som lett kunne bli litt "usynlig".

Etter at jeg ble syk, har jeg lest mange bøker og personlige historier om kreft. Noe det stadig blir skrevet om, er dette med tid, og bruken av den. Viktigheten av å begynne å tenke på hvem man vil omgås og dele tiden sin med, når det ikke er så sikkert at din egen tid er så god og lang som den burde være. Nå er det på tide å tenke på hvordan en vil ha det, hva en vil gjøre og hvem man vil gjøre det med. Hvilke mennesker liker jeg å være sammen med? Hvem gir meg glede og energi?

Jeg har lest om flere som føler at når de nå er i en situasjon, hvor de er alvorlig syke, så er det på tide å kunne "kreve" litt. Si rett ut hvordan de vil ha det, og hva de har lyst til. Dette er jeg forsåvidt enig i, og jeg skulle, ved mange anledninger, ønske at jeg hadde guts nok til å si fra mer. Istedet har jeg blitt enda mer "pinglete" enn jeg var før. Jeg finner meg i det meste fra mange, sier ikke i fra om hvordan JEG trenger å ha det (fordi JEG er REDD for at jeg ikke får leve så mye lenger!). Jeg skygger bare enda mer unna nå, og det bare fordi jeg ikke vil ha "dårlig stemning". Jeg vil ikke ha noen "gnisninger" med noen i denne tida, som for meg er kanskje den siste jeg har, og jeg veit ikke helt om det er for min egen skyld, eller for de andres? Noen ganger har jeg så lyst til å hyle ut, kreve min plass og si; HALLO, JEG ER DØDSSYK, NÅ TRENGER JEG DIN HJELP, SÅ FÅ UT FINGER'N!

Dette er bare noen tanker jeg kaster ut.. Mulig mange synes dette er egoistisk og fælt, men det foregår mye i topplokket om dagen.

3 kommentarer:

  1. STÅ FREM, MAREN-SOFIE! TA DEN PLASSEN DU SÅ SÅRT FORTJENER NÅ OG I ALL FREMTID!!! Det er den beste måten å hjelpe oss til å hjelpe - vi vil så gjerne, men føler oss så maktesløse og tafatte fordi vi ikke helt vet hvordan...

    Du er utrolig flink og modig som forteller om redselen, sårheten og utryggheten som finnes inni den jenta som vi utenfra ser som så flott og ressurssterk, og som tilsynelatende takler den grusomt tøffe livssituasjonen så beundringsverdig. Men TA DIN PLASS NÅ - vi vil beundre deg minst like mye for at du gjør nettopp det!

    Tusen kveldsklemmer fra mamma'n <3

    SvarSlett
  2. GO MAREN! Noen ganger må man bare skrike ut, andre tilfeller så burde folk også skjønne litt. Men allikevel, så er ikke alle ting like lette å tolke. Men de nærmeste dine har godt av å lese denne loggen. For det er ikke alt du sier med din egen stemme, face to face, og de tekstene du skriver her er så utrolig sterke. Fortsett med dette!

    Vi har hvert mye sammen de siste ukene! Og det setter jeg så utrolig stor pris på at du vil:D Men nå er det litt min tur til å ta deg med på ting! Dancingfloor here we come! Fredag eller lørdag denne helgen, så er det shake that ass Maren! Eller er formen ikke helt klar for det så blir det singstar, BATTLE! U ROCK BABY:D:D:D:D

    Og som sagt ærlighet varer lengst! Så skulle det være noe, så skrik ut! <3

    LOVE U! Stoooooooooooooor klem!

    SvarSlett
  3. Hei Maren Sofie. Jeg kjenner deg ikke, men ville bare si at jeg heier på deg! Jeg syntes du har masse guts, du skriver om hvordan du har det og følelsene dine foran hele internettverden, og er ikke det guts?! så vet ikke jeg! Klemmer fra Gry

    SvarSlett