Bursdagsbarn

Jeg har alltid synes bursdag er rimelig ålreit. Den er ikkeno verre selvom jeg har kreft gitt, hatt en kjempefin dag :D Tusen takk for alle hilsninger, blomster og gaver. Jeg er et stort smil her jeg sitter, med beina på bordet og kroppen godt planta i joggedressen.

Begynner like gjerne med litt "riksnytt" (holder meg for nesa, lager en trudelutt og sier med viktig stemme; "velkommen til riksnytt").
Egentlig er jeg jo hjemme igjen, eller det vil si, hos mamma i Svelvik nå om dagen, men jeg har jo ikke klart å styre helt unna riksen for det.

På søndag måtte jeg komme inn til en sjekk, og det gikk ganske så fint. Jeg hadde nesten frykta at jeg måtte bli der, siden jeg ikke følte meg bra i det hele tatt, men fikk da reise hjem igjen. Det viste seg at jeg hadde ganske lavt blodtrykk, og at jeg var dehydrert. Hjem å drekka (vann, vel å merke).

I går var det ny sjekk, enkel blodprøve og hjem. Det var ihvertfall det jeg trodde. Jeg rakk akkurat å komme tilbake til Svelvik, da legen min ringer og sier at jeg må komme inn igjen. Flott, nok en tur på riksen. Det viste seg at jeg lå veldig lavt i kalium (noe viktig man visstnok må ha for at enkelte funksjoner, som for eksempel hjertet, skal fungere).
Fikk med meg mamma, og vi reiste innover igjen. Må si jeg ble ganske paff da jeg fikk vite at det tok fem timer å få kalium intravenøst. Ni timer etterpå var vi på vei hjem igjen.

Så tok det altså endel (mye) lengre tid enn planlagt i går, men vi hadde det igrunn ganske morro, til tross for smådårlig form og slapphet. Ina "Rakkerruss" kom en tur, og jammen underholdt hun meg hele kvelden! Takk for det, Ina! Vi skravla og så på Frustrerte Fruer, og hun klarte til og med å lure til oss litt "kvelden før bursdag-gele med vaniljesaus" fra det, overraskende velutstyrte, kjøkkenet på seksjon for blodsykdommer ;)

Ellers så har ikke formen vært så mye å skryte av etter jeg ble skrevet ut på fredag. Har slitt mye med svimmelhet og vært veldig uvel. Føler jeg har gått i skytteltrafikk mellom sofaen og doen (hadde jeg bodd i skauen, hadde det blitt sti av all tråkkinga). Det er innmari slitsomt å ikke kunne være i litt ålreit form nå om dagen. Prøver å ikke la det gå inn på meg at det er noen kjempeflotte vårdager ute, men det er jo ikke til å unngå, jeg vil også nyte sola og varmen!

Det skal sies at jeg har kost meg mye ute i dag da. Ina kom en tur, Christian <3, Morten tok med seg Hege, Ivo og Elise en tur (legg merke til hva jeg skrev der, Morten), Katrine var her, og pappa, tante og kusine kom. Kjempekoselig! (Nå nevnte jeg ikke deg, mamma, men det var fordi du var en selvfølge ;) Takk for kakebaking og masse god mat!)

Nå er jeg sliten, og har egentlig litt vondt her og der.. Men jeg er et smil for det, takk for en fin dag!

:)

I morgen skal jeg inn på riksen igjeeeen. Mulig jeg drar aleine, må se an formen når jeg våkner. Forhåpentligvis skal jeg bare ta en blodprøve, og kanskje begynne på litt cellegift igjen. Har hatt en lengre pause nå, siden jeg ble så lav i blodverdiene under innleggelsen i forrige uke.

Angående forrige uke, når jeg var innlagt, mulig jeg nevnte noe om at jeg skulle skrive mer om det seinere. Jeg får vel si noe om det nå da.
Ble lagt inn på søndag først, sendt hjem, og inn igjen på mandag. Jeg hadde noe inni helvetes vondt i magen. Fikk morfin, og det funka godt de første dosene, men fikk etterhvert litt panikk når ikke engang det tok smertene. Hadde det ikke særlig godt endel timer til sammen, men etterhvert slapp de taket. Jeg tok røntgen, ultralyd og gastroskopi (sistnevnte lå jeg og spøy med slangen nedi magesekken, veldig delikat), men ingen av delene viste noe galt, bare at jeg hadde tarmene fulle av VANN!(?) Jaha, det kan jo gjøre vondt nok i seg selv det, og hvor alt det vannet kom fra aner jeg ikke. Uansett så fant vi vel aldri helt ut hva som gjorde at jeg hadde så vondt, men ga seg gjorde det, og godt var det. Blodverdiene mine sank veldig iløpet av den uka og, så mest sannsynlig så hadde det nok noe med cellegifta å gjøre. Nå må jeg bare bli skikkelig bra igjen, så jeg får bygd meg opp litt, både psykisk og fysisk til transplantasjon.