Endelig er jeg ferdig med kortisonen, for denne gang. Fortsatt henger virkningen i en ukes tid, og jeg kommer nok til å være hoven i ansiktet en stund, men det er godt å vite at jeg ikke tar pillene mer. Det hjelper veeeeldig på psyken.
Siden sist jeg skrev, har jeg gjort en god del :) Var for eksempel på sommeravslutning med UG, som jeg tror jeg har nevnt litt under her.. Det var veldig hyggelig! Vi fikk masse god mat, var heldige med været, skravla og koste oss! Fikk til og med grilla marsmallows, det er så godt!
Har ellers gjort litt forskjellig, måtte liksom finne på noe, ellers blir jeg bare sittende inne og tenke kjipe tanker.
Var på Verdens Ende og grilla med Katrine på lørdag, søndag fikk jeg kjempegode kjøttkaker hos folket i Sande, mandag var jeg på riksen og fikk litt påfyll av gift, alt så forøvrig greit ut. Kan visstnok ikke forvente noen transplantasjon i løpet av sommeren, søkene etter donor går sakte (da er de nok også veldig nøye). Nå tar jeg egentlig sikte på at jeg har sommeren, uten de største krumspringene på riksen (bank i bordet), så får vi se om det ikke blir transplantasjon tidlig på høsten en gang.
Det er både plagsomt og greit at det er sånn. Jeg får kanskje en ålreit sommer, men med viten om at jeg fortsatt "har det verste igjen", så blir det litt blanda følelser. Enda mer vakuum. For det er virkelig det, en tilstand jeg ikke klarer å beskrive med andre ord. Jeg kan liksom nyte den tiden jeg har nå, men..det er alltid et sånt kjempestort MEN hengende over hodet mitt.
Hei søta ;)
SvarSlettTakk for sist, var så deilig å bare sitte i blåsten å se utover havet!
Grilla fikk vi gjort å =)
Skjønner at du har litt blanda følelser siden transplantasjonen ikke kom når den skulle. Jeg er veldig glad for at du får oppleve sommeren jeg da, og håper at du kan nyte den som best du kan =) Så er du klar for tøffere tak til høsten!
Gla i deg smukka :)
<3
SvarSlett