2018:

Obs:

For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)

Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:

marensofie86@hotmail.com


mandag 25. august 2008

I dag

Mamma snakka i dag om hvor glad hun er for at hun har jobben sin å gå til, hvordan den gir henne energi og overskudd. Hun sa hun skulle ønske at jeg også hadde en sånn "ting", noe jeg kunne gjøre, noen jeg kunne dra til. Ja, noe som bare ga meg litt "pusterom" fra virkeligheten. "Ja, det er riksen det", sier jeg kjapt.. Men hallo, er det et sted virkeligheten slår meg i trynet, så er det vel gjerne der. Hehe.. Men på en merkelig måte så føler jeg ofte at etter jeg har vært der, på den faste, ukentlige timen, så har jeg litt ekstra energi. Jeg får liksom ikke lyst til å dra rett hjem, jeg er rastløs og vil finne på noe. Det må nevnes at dette er på gode dager. Det er også mange dager da jeg omtrent "ikke orker å dra til legen, fordi jeg er syk". Men ja, nå mista jeg tråden her litt.. Det jeg skulle fram til var at jeg tenkte litt videre på det mamma sa da, og en sånn "ting" jeg føler gir meg et "psykisk løft", er å lese kommentarer jeg får her på bloggen! De er virkelig gull verdt for meg, og bla. det gir meg energi til å kunne holde ut det her, tusen takk!

Så litt riksnytt:
Jeg har en donor. En "ti av ti-match", det er så bra som det kan få blitt. Spørsmålet er bare; trenger jeg denne donoren? Ja, nå drar det seg godt til med kaos i huet her, skjønner dere. Nå blir svaret på beinmargsprøven jeg tok i dag, veldig avgjørende. Plutselig er det litt usikkert om jeg faktisk trenger en transplantasjon. Transplanteres jeg nå risikerer jeg å dø, og aldri får noen vite om jeg kanskje ville levd til gyngestolalder uten en eneste plage. Transplanteres jeg ikke nå, risikerer jeg å få et tilbakefall før eller siden (for meg er det lik døden, igrunn).

Føler tankene er like rotete i dag, som det har vært hele den siste uka. Egentlig, verre. Neste torsdag skal en mulig skjebne avgjøres for meg. Til syvende og sist er det vel jeg som har siste ordet her, men jeg vil jo gjerne gjøre som legene anbefaler. De veit best, og jeg stoler fullt på de!

Jeg er livredd begge alternativer. Transplantasjon vs. ikke transplantasjon. Føler meg så utrolig utrygg på begge, ihvertfall når jeg også veit at det har vært "usikkerhet" blant legene, fordi det er veldig vanskelig å skulle finne ut av den beste behandlingsmåten for meg.

Ordet "livredd" har plutselig fått sin rette mening i ordforrådet mitt.. Heh.

10 kommentarer:

  1. Heisann, har tenkt på deg idag, og håpa på at du ville få en god nyhet på riksen. Ble glad på dine vegne når du skriver at de har funnet en egnet donor til deg! Forstår at det er fryktleig vanskelig å skulle ta et valg om transplantasjon eller ei, men det positive nå er i allefall at du har et valg. Jeg går selv til oppfølging på riksen, og jeg tror det er viktig det du sier; om å stole på legene du har, at dem gjør og tar valgene som er best for deg! Håper du klarer å finne på litt småting som kan endre litt fokus til det positive nå frem til neste torsdag! Tenker og heier på deg!

    SvarSlett
  2. Hei jenta mi =)

    Først må jeg bare si at det bilde av deg på sykkelen er helt genialt.
    Maren Sofie i sitt ess, hehe.

    Jeg tenker og tenker og tenker, for å prøve å komme opp med noe jeg kan gjøre for at du skal få det litt bedre. Men akkurat nå er det eneste jeg kan si, vær sterk, vær modig og stol på deg selv og dine avgjørelser.

    Viss det hadde gått ann å gi et liv for et liv, hadde jeg ikke vært i tvil Maren. Jeg hadde gitt deg mitt.

    Jeg er så ubeskrivelig glad i deg


    <3

    SvarSlett
  3. Hei fia
    Kjempebra at de har funnet en god donor, det er gode nyheter. Så vet vi i allefall at går det den veien så får du en god match.

    Det blir et vanskelig valg, men i det minste så er det en vei som går mot transplantasjon med god donor og en annen som tyder på at du har blitt kvitt laukemicellene :-)

    Dette må jo uansett bli bra! (forholdene tatt i betraktning.)

    klem
    Morten

    SvarSlett
  4. Hei!
    Endelig tenkte jeg, når jeg leste at donor er funnet :)
    Stol på at legene tar de rette valgene...
    Anne

    SvarSlett
  5. Hallo!
    Jeg føler veldig med deg. Jeg har jo vært syk selv, men ikke gått gjennom i nærheten av det du har.
    Må du bytte beinmarg så er jeg sikker på at det går bra:), men håper du slipper det. De på riksen er jo veldig flinke, de vet hva de gjør. Både jeg og ina ble friske, det skal du også:)

    SvarSlett
  6. hei vennen!Tenker kjempe masse deg! Merker jeg blei glad når jeg ser de har funnet donor til deg. Klem Maiken

    SvarSlett
  7. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  8. åååå, så mange tanker og grublerier jeg skulle ønske at du slapp... MEN - uansett vil vi ha deg med til gyngestolalder, og kan du ikke strikke må du begynne å trene, for man kan ikke sitte i gyngestol uten strikketøy, - nemlig!

    SvarSlett
  9. Hei snuppa vår.
    Vil bare si at vi tenker på deg alle 4, masse... Christine spurte etter onkel Christian og tante "....hva heter hun igjen mamma?..." her forrige uke.. :) Så vi har ikke glemt dere selv om det er dårlig med kontakt fra oss.

    Vil egentlig bare si at vi er glade i deg og ønsker deg alt godt.

    Mange klemmer fra oss i Halden :)

    SvarSlett
  10. Jeg digger deg, lille muffin=D
    Kjør hardt, kjør stil -uten tvil.
    Omtrent sånn som på sykkelbilde, Katrine har helt rett.
    Du forvirra meg litt med ny utforming på sida, da! Men det var kult når jeg skjønte at jeg hadde kommet riktig likevel;-) Haha... Jeg kan til og med gå meg bort på nett, liksom... Oslo er ikke nok:P
    kosemoseoverdose<3

    SvarSlett