Onsdag den 5. november fikk jeg feber. Jeg hadde følt meg litt "uggen" hele dagen, og på kvelden kom den snikende. Dagen etter ble jeg lagt inn på riksen, og der ble jeg til sist tirsdag. Heldigvis hadde jeg ikke mye smerter, men jeg hadde feber som var oppe i 41-komma-ettellerannet, så den var jo ganske høy! Jeg fikk litt blod, siden blodprosenten var lav og jeg fikk en hel haug med antibiotika og penicillin.
Om jeg hadde vært attraksjon på et sirkus, måtte det være fordi jeg er en levende nålepute. De stakkars årene mine er blitt så tynne og arrete, de sprekker bare jeg ser litt hardt på de. Jeg måtte ha flere venfloner, for de bare "hoppa ut" eller ødela åren de lå i + at siden jeg ikke har noe CVK (kateter som var operert inn i brystet, hadde det tidlig i behandlingen), så må jo alle blodprøver taes i armene. De er helt ødelagt de årene også, huff..og; AU. Det var igrunn det som var verst under denne innleggelsen, all stikkinga, for det var ikke så reint lite!
Ellers så "går no dagan", jeg er i ganske grei form for tida. Skal jeg klage litt, så må det være på trøtt- og slitenheten, det er virkelig tungt. Jeg synes også det er veldig vanskelig å formidle det til andre, hvor ille det egentlig er. Jeg kan jo godt skjønne at det er vanskelig å forstå at en person som gjør så lite som meg, er så sliten! Men sånn er det, det er veldig vanlig, men blir ikke snakket så mye om, dessverre. Det skal jeg slå et slag for litt seinere ;)
Synes du er tøff jeg. Og tror ikke det er noen som kan forså hvor trøtt du egentlig er.... hvis man ikke har vært gjennom akkurat det samme som du gjennomgår nå.
SvarSlettSynes du er flink til å skrive innleggene dine på en humoristisk måte.. Nesten som om det virker "gøy" å være syk, selv om det selvfølgelig ikke er det. Men håper du skjønner hva æ mener....
Håper helga har vært sånn tålig hvertfvall. I morgen er det en ny dag og ny uke :)
Yey.. nytt design jo..
SvarSlettVi følger stadig med, i denne uutholdelige tiden. Jeg må jo ærlig si at jeg ikke kjenner deg som 'syk' og at det er vanskelig å forstå at hopp-og-sprett-Maren som jeg husker har forandret seg så brutalt. Måtte de glade dagene komme tilbake til deg snart Maren!
Maren-Sofie :)
SvarSlettFølger stadig med her inne, og er fremdeles like inponert over måten du itlsynelatende takler all denne dritten på... Du er sterk! :D
Masse,masse lykke til videre du får til det du vil ;)
klem?
Skrev en kommentar, men så ramla jeg ut av nettet så den ble borte før den rakk å komme fram. Så da sender jeg bare en hilsen til deg i stedet, du tapre. Stå på, Maren-Sofie, vi følger med deg vettu...
SvarSlettNydelig flott design Maren. Det får meg til å tenke på våren. Men først skal vi ha jul.
SvarSlettDu er sterk.
Klem Ann-Mari