Håpløse årer

Klart jeg begynte å blø i går! Sto og pussa tenner, så strømma det på med friskt blod fra tannkjøttet. Deeeilig.

Etter det gikk alt egentlig veldig fort. Jeg ringte riksen, fikk beskjed om å komme så fort som mulig, og der satt jeg på seksjon for blodsykdommer en drøy time seinere.

Jeg løy egentlig litt nå da, for så begynte alt egentlig å gå veldig sakte.

Blodprøve måtte tas for å sjekke blodplateverdiene mine, og det er festlig nå kan dere tro!

Jeg dro fram begge fargekartene av noen armer, i håp om at det var muligheter for å lure noen edle bloddråper ut av årene, som for tiden er tynne som sytråd.

Når det gjelder alt som har med stikking og blod å gjøre, så er jeg pasienten fra helvete.

Etter litt bomming, lirking, stønning og indre banning, så kom det nok blod til at det kunne sendes til laben for tellinger.

Da begynte moroa! Det viste seg at platetallet mitt var under 10 (hva i all verden?!), tror aldri jeg har hatt så lavt noensinne, det er jo så godt som ingenting. Jeg måtte altså ha litt påfyll, og det betyr venflon. Oh, joy! Mer stikking!

Jeg satt med henda på en varmeflaske i over en halvtime, mange var bortom for å "se an årene", rista på hodet og gikk videre. Endelig kom anestesien, traff på tredje forsøk (i albuen havna den), og jeg fikk de gule platene mine i blodet.

Etter en time skulle det tas nye blodprøver. Uten å si så mye mer om det; det var minst like gøy som første gangen.

Siden det var usikkert om jeg kanskje måtte ha mer blodoverføring i dag, ble ikke venflonen fjerna. Det så vi eventuelt skulle slippe mer stikking. (Jeg sier vi fordi jeg tror alle ville slippe å måtte stikke meg igjen).

Jeg trengte ikke noe mer plater i dag, siden de visstnok hadde steget til et litt bedre nivå. I stad var jeg derfor en tur på sykehuset i Drammen, for å ta vekk venflonen. Det er rart å være på et annet sykehus, men de var hyggelige, og jeg fikk gå igjen så fort jeg slutta å blø.

Fredagskvelden ble altså ikke helt som planlagt, det ble endel timer på riksen.

Jeg hadde egentlig tenkt å dra på "Rock mot kreft" i Oslo. Irriterer meg litt over at jeg ikke fikk vært der, håper jeg har mulighet neste gang :)

Forresten: Detta innlegget er absolutt ingen klage på de som skal ta blodprøver eller sette venfloner på meg, på riksen. Dere er de beste, uansett! Verken jeg, eller dere, kan noe for at blodårene mine er blitt ødelagte (ja, jeg strekker meg så langt som å kalle de det). Jeg skylder på den jævla kreften, den fortjener nemlig all skyldfølelse den kan få!