Kreften beveger seg

Jeg lider av noe normalt for en gangs skyld (?). Reisefeber!

Nå sover Springsteen litt, så jeg benytter sjansen til å spise frokost/lunsj/middag, eller hva man egentlig kaller det på denna tida. Jeg fikk sove, eller ihvertfall ligge i senga, litt lengre i dag. Hele den siste uka har det jo vært "rise and shine" for å møte opp på riksen.

Grunnen til at jeg har vært der så mye, er noen nye sprøyter som har fått sin plass i behandlingen. De skal settes i magen på omtrent samme tidspunkt hver dag, og siden det er cellegift (og jeg er feig, blabla, åssån), har jeg måttet reise innover for å ta de der, i steden for å eventuelt ta de på meg selv.

Sprøytene var jeg ferdig med på søndag, og i går var det inn igjen for ny "vanlig" kur. Det er den siste intravenøse kuren jeg har i denne syklusen, og den er, som alltid, helt jævli'! I går var altså en "ikke-dag".

Eller, egentlig; i går var jo absolutt en "dag". Det var jo faktisk hele tre år siden jeg fikk vite at jeg var syk. Jeg fikk beskjed om at jeg har kreft.

Det er ganske uvirkelig å tenke på..
Vel, det som kanskje er mer uvirkelig er; jeg sitter her enda, og har fortsatt kreft.

Tja. Det som virkelig kanskje er enda mest uvirkelig (å, hjelpes), det er at jeg faktisk har hatt cellegift (ikke en dag uten!) inni meg, hver bidige dag, siden 19. oktober 2006. And I'm still here!

(Dette er skrivi litt tidligere i dag, men ble avbrutt av ettellerannet, tror jeg).

Nå har jeg pakka bagen(enenene)! Jeg er nesten litt flau over hvor mye jeg har med meg?! Håper jeg kan bære det inn på rommet mitt litt i "skjul", ser jo ut som jeg skal være borte et års tid. Egentlig er det jo ikke så veldig rart da, jeg har tatt med meg alt det varme tøyet jeg kunne oppdrive som er mitt + mamma sitt. Hm, jeg kjente samvittigheten stakk litt der, jeg mener..det blir jo kaldt her også framover nå. Håper mamma har noen varme klær igjen, hvis ikke får jeg sende plagg for plagg hjem i posten.

Men nå, nå må jeg nesten skrive det.

På lørdag tusler jeg inn på Seksjon for Blodsykdommer på riksen. Jeg hadde ingen andre planer enn å ta sprøyta og gå ut igjen, men der møtte jeg legen min på helgevakt. Han er alltid blid og hyggelig, men mente at det var en ekstra fin lørdag å smile på. Joda, jeg kunne godt smile jeg, det var sol og jeg skulle jo ikke være så lenge, så..
Veit dere hva? Kreften min har, etter heidundranes lang tid som stillestående stabeist, begynt å bevege på seg, og det i riktig retning! Beinmargsprøvene de siste årene/månedene har stått dønn "stille", det har liksom alltid vært den derre "æsj, fortsatt litt kreft". Nå er det "fortsatt litt kreft, men mindre enn sist!"

Yippee-kay-yay motherf**ers!

..unnskyld >:)

Legen min mente altså at jeg kunne smile litt ekstra på lørdag, so I did! Jeg drakk da tilogmed vin, for pokker! Tenk om kreften er helt borte når behandlingen min er ferdig? Tenk om!

Neiguri, nå må jeg legge meg. Skal ut og opp i trærne i mårra, jo :)
(Jeg har egentlig ikke snøring på hva jeg begir meg ut på nå, de neste tre ukene..!)