The itchy & scratchy show

I går fikk jeg en sms hvor det var spørsmål om skrivehånda hadde dovnet bort. Hehe. Det kan kanskje virke sånn, men det er ikke helt sant; skrivehånda er nemlig opptatt med andre ting, som for eksempel å klø!

(Takk for omtanken, forresten!) :)

Da jeg våkna i går hadde jeg en stikkende og kløende følelse i hele kroppen. Det kjentes litt ut som jeg hadde dårlig blodsirkulasjon, så jeg tenkte at det ville gå over bare jeg kom litt "i gang". Jeg tusla ut en tur, dusja når jeg kom inn, men da..da satt det skikkelig i gang.
Fra å være litt komisk ("hah, enda en ny bivirkning"), ble det etterhvert panisk. Det er virkelig ikke noe ålreit å klø som besatt over hele kroppen, og ihvertfall ikke når medisinene som skulle hjelpe, ikke gjør noen som helst forskjell.
I hele natt har jeg liggi og klødd, banna og irritert meg over at jeg klipte av meg de lange neglene i forrige uke.

Heldigvis hadde jeg time på riksen i dag, og de fikk ganske klar beskjed om at jeg nekta å dra hjem før de fant noe som hjalp (veit ikke helt hvordan jeg skal tolke at de fikk skikkelig fart på seg da, liker de ikke å ha meg der, kanskje? Haha, neida). Etter litt testing av diverse "kløpiller" og angstdempende greier, var det Eurax som gjorde susen.. Det enkle er ofte det beste.

Nå sitter jeg godt innpakka i et tjukt lag med Eurax, en joggedress som skal i vaska så fort "smørekuren" er ferdig, dyna, puta og pc'n. Varmt.
Det klør enda, men jeg føler heldigvis ikke trang til å kjøre hodet overdrevent hardt i murveggen lenger..

Sånn ellers har ikke formen vært noe særlig den siste uka. Sofaen og fjernkontrollen er velbrukte gjenstander, kjekt at det er VM!
Jeg satser på å være litt bedre nærmere jul, selv om det kanskje ikke er helt sannsynlig..

..men det er alltid lov å håpe :)