Vardesenteret

Jeg har styra litt med linkene på sida her, blant annet lagt til en ny en som jeg er veldig fornøyd med. Endelig er Vardesenteret her! Trykk, les og smiiil!
I går ble årsmøtet til Ungdomsgruppa i Kreftforeningen (avd. Oslo/Akershus) avholdt, og vi var så heldige å få ha det på Vardesenteret.
Jeg tenkte vel, for å være ærlig, at det var for godt til å være sant da jeg hørte om det første gang, for rundt et år siden. Kunne det gå an, liksom?

I høst var jeg så heldig å få være med på en samling sammen med representanter fra alle pasientgruppene til Kreftforeningen, hvor vi var med på å "bestemme" og komme med forslag til hvordan vi ville ha og bruke senteret. Det er kjempegøy å se at vi har blitt hørt, og det er blitt så fint der!
Jeg håper at de som har mulighet vil ta seg en tur dit, og kanskje benytte seg av noen av tilbudene? Det som også er veldig ålreit, er at dette er et sted vi ikke trenger nettopp det; "å benytte oss av tilbudene". Å dra dit fordi vi liksom har meldt oss på noe vi må delta på. Vi kan i steden, rett og slett, bare ta en tur innom. Slappe av med en kaffe og avisa, sløve i sanserommet, prate med likesinnede, eller ikke prate. Bare være.. :)

Ellers var jo da årsmøtet i går, og det var med litt blandede følelser jeg kjørte hjem etterpå. Dessverre har det seg sånn at UG's fylkesgruppe for Oslo og Akershus måtte "legges på is". Dette er på grunn av et, mildt sagt, turbulent år for oss i styret, og mangel på medlemmer som har mulighet til å ha et styreverv nå. Jeg står som kontaktperson for fylkene, så vi er ikke helt borte, og vi lover så absolutt å komme sterkere tilbake!

Også meg da.. Jeg sjangler og svimler, må sette meg ned stadig vekk. Dette er litt på grunn av de lave blodverdiene og medisiner.
Beina mine er drittlei en cellegift som heter Vinkristin, den påvirker nervene i føtter/hender, så enkelte ting som trapper, mye snø og glatt føre er en ekstra utfordring i hverdagen. Muskelsvakheten er også et faktum. Jeg har følt, til en viss grad, at jeg har klart å "være sterk" og samtidig jobbe mot å bli sterkere gjennom behandlinga, men æææ.. Det er ikke lett å trene seg opp når hue svimler, pusten streiker, hjertet hamrer og kroppen er full av gift som jobber mot meg. Altså, den jobber jo selvfølgelig mest med, men det er det som er så vanskelig med cellegift, den dreper jo mye av det friske i kroppen også.

Det blir mye TV-titting om dagen. "Daytime television" er ikke akkurat det beste har jeg erfart, men shit au, litt mer unødvendig input i detta hue går vel an!
I kveld skal Elise, tantebarnet mitt, opptre i Drammens teater. Jeg kan ikke være lenge blant mye folk, så jeg håper på å "hoppe innom" akkurat den tiden hun skal være på scenen. Flinke dansejenta!
Begge to, Elise og Ivo, var forresten på besøk i helga. Jeg hadde til og med kokkelert på mitt flotte kjøkken (nei, det var ikke ironi, jeg er nemlig superfornøyd med kjøkkenet i leiligheten min!), og bakt boller! Bollene gikk ned på høykant (så de må jo ha vært gode? :D), og vi kosa oss masse :)

Nå viser det seg at det blir riksentur i morgen, da er det nye blodprøver. Håper margen har tatt seg sammen og begynt å produsere litt. Jeg vil ikke utsette denna syklusen noe mer, det ødelegger jo planene mine om å bli ferdig til sommer'n!

Foooorresten! Jeg lå og tenkte på en ting i natt.. Jeg skriver stadig om "legene mine", det er fordi jeg tenker det er bedre enn å nevne navn (?). Jo, det er jo det. Dessuten føler jeg nemlig at de er litt "mine", hehe.
Bare sånn at det er sagt, om noen synes det er litt teit at jeg hele tida refererer til de på den måten.

Foooorresten (2)! Jeg hadde egentlig ikke tenkt å rope kjempehøyt om detta, men jeg tror kanskje jeg får gjøre det litt allikevel (hihi). På førstkommende mandag sendes det et program på NRK som heter Puls. Det skal handle om blogging. I say no more!

Hehe >:)