Da jeg var en tur hos tantebarna mine i stad, var lille Ivo ganske så kjapp med å dra fram boka om "Kjemomannen Kasper". Han ville gjerne vise meg hvordan de sure kreftcellene ser ut, og hva Kasper gjør for å få de ut av kroppen min.
"...åsså mister du håret i sånne tugger, og kaster opp masse. Men det går bra til slutt veit du, tante Fia."
Herlig! :)
(Boka om Kjemomannen Kasper er mulig å få tak i hos Kreftforeningen, eller på et sykehus med kreftavdeling. Det er en barnebok med fine bilder som på en lettfattelig måte forklarer hva kreft er, og hvordan behandlingen foregår.)
Hei!
SvarSlettjeg har ikke skrevet til deg før; og har fulgt bloggen din bare et par uker. Men har blitt grepet av historien din om kampen mot kreften.
Kjemo-mannen Kasper kjenner vi godt til (dessverre). Min sønn har nemlig en bestekamerat som fikk Leukemi da han var 4 år. Det har gått 2 år nå, og han er fortsatt under behandling. Han har gode prognoser, og det ser heldigvis ut til å gå bra.
Kreft rammer selvsagt hardest den som får kreften og dens nærmeste familie; men du verden som det gikk inn på oss venner også da diagnosen var et faktum. Jeg følte et utrolig sjokk og sorg, som fortsatt sitter hardt i! Man ønsker å gjøre ALT for den som er syk; men aner ikke hva man skal gjøre......
Ønsker deg alt godt videre; og heier på deg alt jeg kan!!!! Denne kampen skal du vinne!
Klem fra en ukjent
Hei :)
SvarSlettDu skriver så bra om kreft. Det er en ensom kamp, men jeg synes sjøl det gikk lettere når jeg kunne dele litt. Håper det gir deg litt ekstra styrke at det er så mange som tenker på deg, følger med deg, og håper.
Jeg oppdaget bloggen din ved en tilfeldighet, og har lest den siden. Jeg har også bodd i Svelvik, og så er jeg jo diehard Springsteenfan. Og jeg fikk også denne jævla sykdommen midt i trynet.
Du og jeg ble syke omtrent samtidig - dog ikke samme kreftform. Og jeg håper så inderlig at du også blir frisk. Dvs, jeg er symptomfri ihvertfall - det tar jo 5 år å få det gyldne stempelet frisk.
Jeg sier som Marie over her: Jeg heier på deg med all min styrke.
Lykke til :-)
SvarSlettHei ja de ungene de er så rett frem....koselig med tantebarn...har det jeg også men har og barnebarn så blir liksom de som en er mest med....håper det går bare bra med deg- at du får kommet deg ut og får være med på noe som gir glede...idag var det liksom vår i luften herligst..og snøen er svart !!!.ha en flott helg.klem fra ukjent dame w
SvarSlettDette fikser du, jeg heier på deg =) Her i huset har vi boken om Eugen og den ekle klumpen, kjempefin bok det også. !!
SvarSlettHva er vel livet uten Tantebarn!!
Lykke til, stå på og kjemp kampen flotte kvinne.
Klem Jorunn
Ønkser deg mange fine stunder sammen med tantebarnet. Unger er så herlig ærlig,sier og spør om det de måtte lure på.
SvarSlettHåper du får nyte våren, den må jo snart komme nå =0)
Heier på deg.
Hilsen Wenche
Kjemomannen Kasper vet vi alt om. Min datter på 5 har lest denne boken utallige ganger, da pappaen fikk kreft.
SvarSlettDet er bare så sykt å høre små barn snakke i detalj om kreft, behandling og bivirkninger. Men mine erfaringer er hvertfall at ærlighet kommer man 100 ganger lengre med. Tror det skåner dem veldig for den usikkerheten det er å bare skjønne at noe er galt.
Så flott at de kan snakke med deg om det også. Barn er herlige og ærlige.
Ønsker deg alt godt, Maren-Sofie.
Heisann...
SvarSlettDama har kviknet litt til etter turen.. Bra !! Jeg hadde ikke tantebarn (kanskje fordi jeg ikke er tante) men bestefarunge hadde jeg (og har jeg), og han var veldig redd for bestefaren sin. Også har jeg en gammel tante...., og gamle tanter skal man ikke kimse av.. Det godt å ha noen som tenker på en i en slik situasjon. Vi tenker veldig på deg......
Klem fra en bestefar
ole jonny
Barn er alltid så ekte og ærlige :) Og det han sier er jo sant - det går bra Maren-Sofie.
SvarSlettFlotte bilder av deg i siste Luggen! Koselig bilde kommet her på siden også gitt.. :) Ha en riktig fin dag! :)
SvarSlett