2018:

Obs:

For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)

Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:

marensofie86@hotmail.com


søndag 21. mars 2010

Trist

Det er ikke noe særlig som skjer, derfor litt lite oppdateringer. Jeg er i en venteperiode som tærer noe vilt på hue, og jeg er så drittlei at jeg egentlig bare vil slå av lyset og sove fram til transplantasjonen. Sint og sur, men aller mest lei meg. Jeg er så innmari lei meg for hvordan livet mitt er, og det er vanskelig å gjøre noe med det når jeg er så sliten.

Tenk å kunne leve, være frisk, orke, tenke klart og føle seg trygg.

Jeg er ikke redd for det å være død. Jeg er redd for å få vite at "det dessverre ikke ser ut til å gå så bra", og å vente på døden.
Nå veit jeg at jeg tåler å bli sjuk, når jeg er på riksen. Jeg tåler å ha smerter, det har jeg jo fader meg hatt de siste tre åra, og jeg er da her enda!? Jeg vil leve! Jeg spyr nesten ved tanken på at noen skal trøste mine nærmeste (og kanskje seg selv), ved å si at jeg endelig får slippe smertene og er fri, hvis jeg dør.

Gah..

"Du må ikke tenke sånn".

Kjøss meg i ræva!

Jeg tror ikke jeg hadde hatt det noe bedre om jeg ikke tenkte sånn. For meg er det nødvendig å tenke på alt som kan skje, ikke ta sorgene på forskudd, men å være forberedt, til en viss grad. Ønsket mitt er, uansett; å bare kunne få leve.

11 kommentarer:

  1. Har vært innom sida di for å se om det er noe nytt. Blir litt nervøs av at det tar så lang tid mellom hver du har lagt inn noe, så litt sure oppstøt er bedre enn intet i det hele tatt. Vit dog at det nå vel bare kan gå stort sett i en retning, nemlig oppover. Skal bli spennende å se hvor fort du kommer deg igjen. med ditt ståpåhumør tror jeg det kommer til å gå fort. Når skal forresten transplantasjonen skje? eller kanskje du ikke vet nøyaktig enda. Hold oss for all del oppdatert. Vi tenker veldig på deg....
    Klem....

    ole jonny

    SvarSlett
  2. I love you hunny bunny <3

    SvarSlett
  3. hei måtte lese innlegget ditt to ganger....åååå jeg forstår deg så godt...hva skal en si til sånt tom for ord. men du og du så sterk du er ...men og så vondt du har det med og vente slik..forferdelig spør du meg.
    men er er nok av eksempler på at det har gått bra med andre så det skal det med deg og .men fy fader så vondt og gå slik.klem fra ukjent dame w

    SvarSlett
  4. Kjære Maren-Sofie!
    Det er så vondt å lese om hvordan du har det, og det må være helt fordelig å skulle vente på neste behandling. Utenpå har du virket så optimistisk, men innerst inne er du sikkert redd hele tiden... Jeg ønsker deg lykke til, alt godt og at du skal få LEVE et godt liv!
    Varme hilsner og klem fra Britt

    SvarSlett
  5. Har så lyst å holde rundt deg og gi deg en stor, varm bamseklem! Du er så flott og dette skal gå bra! Du må bare gjennom denne slitsomme tiden først.. Det kommer bedre dager!

    SvarSlett
  6. Jeg venter fremdeles på min lungetransplantasjon. Den kan jo ikke plalegges med tanke på hvor tid den blir utført.
    Jeg sitter med veldig mange ord og tanker som du skriver her. Skjønner det så godt.
    Smil til verden og den skrattler tilbake kjennes det ut som..

    Håper du kan komme det gjennom ventetiden, og at det går bra videre.

    Lykke til!

    SvarSlett
  7. Klart du skal overleve dette. Eg har vore der du er no og kjent på dei same tankane som deg. Men, plutseleg ein dag kjem telefonen om at donoren er klar. Bestem deg for at det skal gå bra. Noko anna er heilt uaktuellt.

    SvarSlett
  8. Hei!

    Du har full rett til å tenke disse tankene, kan tenke meg at det er rimelig kaos i hodet ditt. Trist og lei, frykt for at ting kan skje under transplantajonen osv. Men håper jeg kan oppmuntre deg litt med at jeg har hatt mange pasienter som har gjennomgått vellykket transplantasjon og fått livet i gave på nytt. Det skal gå bra med deg og!
    klem fra meg.....

    SvarSlett
  9. Leit at du har det så tungt.Syns ikke det er det minste rart at du er utålmodig og lei. Har tross alt kjempet lenge
    Håper transplantasjonen ikke er så langt unna.Slik at du kan begynne på oppturen.Krysser fingrene for deg, og tenker at dette går bra.
    Heier på deg.
    Hilsen Wenche

    SvarSlett
  10. Huff, det er trist at man skal være nødt til å gjennomgå en slik kamp for livet. Håper virkelig at det går rette veien snart.

    SvarSlett
  11. Eg er så enig..
    vett sjøl koss vanskelig det kan var å tenke på døden, men som du sier, eg vil heller var forberedt på det!

    SvarSlett