Dagens blodprøver viste leververdier som er så høye at legene ikke fant det forsvarlig å vente lenger med kortison-behandling. Maren-Sofie har skrekkerfaringer fra bruk av kortison i leukemibehandlingen tidligere - med tunge psykiske nedturer - så dette var en ekstra tøff beskjed å få. Intravenøs tilførsel ble igangsatt umiddelbart, så det var ingen tvil om at dette nå ble ansett som nødvendig.
Store kortisondoser skal foreløpig gis fire ganger daglig, så får vi håpe at den gir den ønskede virkningen på leverproblemet så raskt som bare filler'n!! Og at det oppstår bivirkninger og andre komplikasjoner i minst mulig grad!!
Mamma Grethe
oi så var det noe leit igjen ....men kan det hjelpe sååå ja så er det supert stakkars jente og mamma...jeg blir fort dårlig når mine feiler litt!!! en brøkdel av dette for dette er tøft..dere er sterke eller igjen intet valg.klemmer ukjent dame w
SvarSlettEtter forrige blogg gikk jeg på nettet for å finne ut hva disse leverproblemene kan føre til. Jeg var nesten like vettskremt som dere kanskje er. Men det jeg leste, var faktisk beroligende. Jeg ante ikke at så mange får slike problemer etter en benmargstransplantasjon som det Maren-Sofie opplever nå. Så heldigvis er dette noe legene er forberedt på, og klar til å behandle. De vil bare være sikre på at de ikke "overbehandler." Dette
SvarSlettforringer ikke det Maren-Sofie og de som ser henne lide, går igjennom. Jeg kan bare ønske dere nok en stor porsjon utholdenhet, mer tapperhet og mer styrke. Gå videre! Hold ut! Pust dypt!
Hilsen "tante" Liv
Jeg heier deg gjennom kortisonbehandlinga, Maren-Sofie! We all do. Herregud. Tenk. Folk du ikke kjenner sitter langt oppunder nordlyset og tenker på deg daglig, og over hele resten av Norge óg. DEN tankekraften går det ikke an å bare kimse av!
SvarSlettLykke til ;)
Huff, men det er vel en "naturlig" bieffekt av den tunge vegen mot å bli 100% frisk. Tenker på deg Maren-Sofie.
SvarSlettOrd blir fattige, men vit at vi er utrolig mange som tenker på dere og føler med dere. Store styrkeklemmer fra Mona
SvarSlettNok en gang, - hvis det er noen som helst mulighet for at gode tanker hjelper, så må dette gå vegen. Vit at vi er mange, mange der ute som daglig er innom bloggen og følger med og heier framover. H
SvarSlettNei nei så utrolig kjedelig.
SvarSlettSom du har nevnt tidligere så er det godt man har alle de flinke sykepleierne man kan prate med.
Hold ut Maren Sofie! Pluttselig er du ferdig!
Stor klem :o)
Hei :)
SvarSlettHar aldri skrevet her før, men fulgt deg lenge, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg og krysser fingrene!
Alt godt til deg, og skal være med deg igjen i tankene gjennom dette siste vonde og.
Hilsen Heidi fra Sørlandet
Jeg håper med deg, Grethe, veldig, veldig. Hils den tapre vakre flotte jenta di. Tenker på henne masse masse. Antideprimerende hilsen fra Marianne M.
SvarSlettDet kan være akkurat hvor vanlig det vil.. Jeg liker det ikke allikevel. Jeg synes den stakkars kroppen har hatt mer enn nok å stri med nå, så vi får håpe det går fort over...
SvarSlettOg vi som klager bare vi blir litt snørrete eller været er dårlig.
Det hadde vært bedre med litt regnvær....ja til og med snø hadde vært bedre..
Hold ut jenter....
En gang må det da vel bli våren....??
klem
ole jonny
Det var ikke måte på hva du skulle måtte gå igjennom.. I det minste er du ferdig med cellegifter nå? Kan ikke annet enn si at jeg er umåtelig imponert over deg. Det du går, og har gått, igjenom er det vel få som egentlig kan sette seg inn i. Ellers ble jeg veldig glad for å lese at du hadde snille sykepleiere som tok seg tid. "Min" hovedsykepleier fra da jeg selv ble behandlet for kreft møter jeg titt og stadig på. Utrolig koselig, er en person som jeg virkelig kommer til å huske.
SvarSlettHold fast på de små lyspunktene om dagen som gjør deg glad! Enten det er tantebarn, en smoothie, noe morsomt, eller noe helt annet.. :)
Klem
Sender varme tanker og klemmer til dere,,, mimmi 64
SvarSlettKjære Maren- Sofie
SvarSlettDet er bare så urettferdig at du skal ha så mye smerter. Tenker på deg. Stor klem fra Marianne Stensrud
Det er godt å høre at beinmargen produserer. Det er gode nyheter å ta med seg i den ellers så triste hverdagen. Men parasitter og virusinfeksjoner er ikke noe gøy å høre om. Dette trenger ikke Maren nå. Håper at kortisonbehandlingen ikke setter den behandlingen av parasitt og virus helt i null. Sånn at det virket "litt forgjeves". Men gode tanker sendes deres vei. Og tenker ofte på både mor og datter i disse tøffe tider.
SvarSlettTenker på dere. Ønsker dere så inderligt alt godt.
SvarSlettKlem fra Ada m. fam.
Ønsker deg alt godt - dine erfaringer setter virkelig livet i perspektiv. Håper du snart blir helt frisk! Klem fra meg
SvarSlettTvi. tvi...:-)
SvarSlettHei Maren-Sofie.
SvarSlettDu skulle liksom få smake hele pakka av komplikasjoner. Tante Liv roet meg ned, og sikkert flere. Ja vel, sånn ble det... I dag regner det i Oslo, jeg håper ikke det er lenge før vi synger alle sammen... God klem til deg og mamma fra Viggo :)
Sender dere, og spesielt Maren-Sofie, mange gode tanker. Dette SKAL gå bra! Godt at dere og Riksen stiller så godt opp for henne når det stormer som nå. Krysser alt jeg har for denne fantastiske jenta!
SvarSlettHeier på deg, Maren-Sofie!!
Klem Linn i Lier <3
Maren-Sofie! Jeg ønsker deg så inderlig alt godt, og vet at du kommer til å kjempe deg gjennom dette også!
SvarSlettVeien er lang og tung, men du må bare prøve å holde motet oppe..
Jeg heier på deg av hele mitt hjerte =)
Å så man venter og venter på noen gode nyheter. Men så er det jo ikke vi som er viktigst. Tid og krefter må jo brukes på Maren-Sofie. Og hun må jo få bruke den tiden hun trenger på å bli frisk. Uten mas fra ukjente. Men vi er så mange som bryr oss så mye. Og venter så lengtende på noen magiske ord. For vi bryr oss. Men vil ikke forstyrre. Så send en hilsen hennes vei. En dag formen tillater det.
SvarSlettoii.. nei... jeg har ikke skrevet her før. Oppdaget denne bloggen nå siden jeg etter og ha lest Idas dans og begynt på Regines bok har jeg blitt veldig "interessert" i dette med kreft. Syntes det er utrolig trist og jeg vil gjerne hvis jeg har blod som einer seg bli blodgiver og benmargs donor når jeg blir eldre. Er bare 13. Har mange sykdommer i familien så veit ikke om dette kommer i veien.:/ Det er så urettferdig at helt uskyldige snille gode mennesker som ikke fortjener dette i det hele tatt skal oppleve noe så grusomt! Kanskje det er meg en gang.. får ikke håpe det! jeg krysser fingrene og skal tenke på dere! lykke til vidre! Dette går bra! ikke mist håpet!!! Hilsen Lene fra Asker.
SvarSlett