Kasta ut av rehab

Neida. Joda.

Men før jeg skriver om akkurat det, må jeg ha ut litt frustrasjon: MØKKABLOGG!
Ah, det var godt. Jeg har nemlig prøvd å oppdatere bloggen så mange ganger, i flere dager, uten å få det til! Beklager til dere for det, men hver gang jeg har forsøkt å publisere et innlegg har hele systemet hengt seg og jeg har mista alt jeg har skrivi. Irriterende som mygg.
Nå sitter jeg derimot ved mamma sin pc, håper det funker bedre her (hm, kanskje det er pc'n min det egentlig er noe galt med..? Unnskyld til bloggen, i så fall..).

Det ble med en uke på Landaasen denne gangen, men jeg tror ikke det var på grunn av dårlig oppførsel altså.
Det gikk et magevirus der, og etter å ha snakka med riksen ble det bestemt at jeg måtte reise hjem på grunn av smittefaren. I grunnen var det ok, jeg følte at jeg ikke kom helt i gang med det jeg ville denne gangen, og jeg så ingen framskritt på treninga (jada, veit det er mye å forvente etter bare en uke, men tålmodigheten min er ganske tynnslitt). Egentlig ble det bare litt tungt alt sammen, for jeg fikk virkelig kjenne på hvor elendig form jeg er i. Det er verre enn jeg trodde.

Men, det skal jeg gjøre noe med!

Fatiguen hindrer meg i å kunne trene så jeg virkelig "tar meg helt ut", men jeg synes alt er så mye enklere nå når det går mot vår. Springsteen og jeg rusler turer på bar bakke, og jeg kjenner jeg får god energi av sola. Alt jeg gjør av bevegelse, og alt jeg egentlig gjør som er hyggelig og lysbetont, er godt for meg. For meg blir det trening å skulle ta en tur i butikken, "henge med" i en samtale og bare det å være et sted hvor jeg har mennesker rundt meg. Tenk at bare noe sånt kan være så energikrevende, men så lenge tingene jeg gjør er "glade ting" er det godt, og det gir meg en mestringsfølelse.

Men jeg skal passe meg da. Balansen mellom aktivitet og hvile er vanskelig å finne, jeg kjenner ikke helt hvordan kroppen fungerer mer, og plutselig smeller det. Jeg kan ha det kjempefint en dag, være med på mye og sovne med et smil. Dagen etter kan jeg våkne, tung som bly, og ikke en gang orke en sving innom dusjen før jeg inntar sofaen.
Som regel har det vært verdt det, siden gårsdagen var så fin, men det er kjedelig å ikke kunne gå ut i fra at jeg skal klare det jeg vil. Hver dag.
Jeg veit det er flere som mener jeg er litt storforlangende nå, vi kan jo alle ha dårlige dager, frisk som syk. Men jeg hakke tid til flere dårlige dager, jeg har brukt de opp, nå må jeg jo forte meg å leve! (TRASS!)

Ellers har jeg bestemt meg for å prøve å svømme litt, og det.. Jo, vel. Denna kroppen har verken vist seg i badetøy, eller hatt vann på alle kanter siden helsereisen jeg deltok på i 2007. Om jeg i det hele tatt fortsatt kan svømme er èn sak, en annen ting jeg vegrer meg for, er å skulle vise meg i badetøy.
Ja, for nemlig; jeg måtte kjøpe meg ny badedrakt her om dagen, en sånnen som ikke sklir av når jeg sparker i fra.

Jeg er glad jeg snart fyller 25, og antakeligvis har litt mer selvtillitt (selvironi) nå enn da jeg var 16. Det er ikke kjempeartig å handle badedrakt uansett, mener jeg å huske, men nå som kroppen min er så herja kunne det endt i fullstendig krise og selvfølelse på null.
Ikke at selvfølelsen min er så strålende, men jeg drar med meg den godt brukte galgenhumoren inn i det meste. Det har ihvertfall hjulpet de siste årene.

Jada, jeg hadde veldig flaks, fant en ordentlig svømmedrakt som passa i butikk nummer to. En helt svart, uten fargede fartsstriper og andre effekter, jeg vil jo ikke tiltrekke meg oppmerksomhet. Men, oi.. Så ser jeg meg i speilet; det er klart alles øyne lander på meg, så bleik som jeg er! Yes, badedrakta kommer ihvertfall til sin rett, svart på hvitt!
Og hva er nå detta da? Beina mine er jo uten muskler, noe som resulterer i lettere "ustramme" lår, ankler på størrelse med håndleddene mine, og herregud! SE på overkroppen min da! Den er jo kjempesvær i forhold til beina, og skuldrene mine er minst en HALVMETER bredere enn hoftene.

Jeg har også lagt på meg noen kilo de siste månedene, noe som stemmer godt i forhold til høyden, men det er liksom så.."løst"? Som resultat har jeg også fått litt pupper igjen, de har jo vært ikke-eksisterende siden første runden med cellegift. Men dissa kiloene da, kunne de ikke lagt seg litt mer ordentlig når de først skal henge seg på? Nå har jeg en liten pupp, og en som er enda mindre, dessuten har jeg arr ved den ene, og..nei, dæven! Se på magen min da! Den er jo virkelig ikke til å unngå å se, og det av åpenbare grunner, men en annen er alle merkene etter VARMEFLASKA jeg har tviholdt på siden gradene falt under 12+ i fjor høst.

Av med den jævla badedrakta i en fei, og ja, jeg kjøpte'n.

Se på alle de stygge, blå arrene jeg har på beina'a gitt. De er etter utslett jeg har fått i forbindelse med cellegift, men det ser jo ut som jeg har sitti og brent meg selv med sigarettglør! Føttene mine blir også veldig store når anklene er så tynne, reine flytebryggene..hm. Har jeg forresten tatt på meg buksa? Neiii, det var rumpa som sægga sånn deilig nedpå.. Aaargh!

Påkledd. Men..

SE PÅ HÅRET DA! Det vokser jo OPPOVER! Og nå som jeg har dratt både singletter og gensere over hodet, så vil det ikke legge seg. Ikke at det noen gang legger seg, ikke en gang når det er vått. Ånei, åssen skal dèt gå i svømmehallen da?

Sjekke inni munnen.. Hm, salatblad på tanna. Det er jo rimelig greit å fikse opp i. Men jøss, har tenna mine blitt enda skjeivere? Ja, det har de gitt.. Aii, de ser gule ut i det lyset som er i prøverommet og. Eller kanskje de er gule?
Næ, hvorfor er alle neglene på venstre hånd lengre enn de på høyre? Har det noen sammenheng med at puppen på høyre side også er mindre enn den venstre? Kanskje jeg gror fortere, sånn generelt, på venstre side?
Sjekker om jeg har hår på venstre legg.. Javisst, det stikker litt! På tide å barbere leggene igjen! Ikke at det har vært et stort savn de siste årene, men gurimalla, så normalt'a!

Og så; takk for selvironien, takk for avslørende prøverom og takk for at du fungerer igjen, kroppen min. Ikke helt som jeg vil at du skal, men du går, står og blir bedre for hver dag. Takk for at du har bært meg gjennom det helvete vi har hatt, det går mer og mer opp for meg hvor utrolig det er at jeg sitter her i dag.

Mulig at eksteriøret har mange feil, men interiøret funker heldigvis, endelig :)