Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2008

Godt nyttår!

Livet er en drøm, som de aller færreste gir seg tid til å drømme.

Jeg vil kjenne at jeg drømmer i 2009.

Julegaver

Bilde
Se hva jeg fikk av Katrine til jul! Kjenner dere igjen bildet? Katrine har malt det bildet som mamma tok av meg i sommer, når vi var i Skagen. Tusen takk, det betyr mye for meg :)






Hm, jeg kan jo ikke dy meg.. Her er et lite hint om hva jeg mente i forrige innlegg :)

En jul på sofaen

Nå skal jeg klage.
Siden 2. juledag har jeg holdt til på sofaen, eller forresten, jeg hadde jo et lite avbrekk med en tur til riksen i går da.. Heh. Forkjølelsen gikk fra ille til verre, og jeg har vært/er fortsatt, ganske slått ut. Noe så vanlig som en forkjølelse (som jeg fryda meg over i forrige innlegg), blir bare mange ganger verre, og henger i mye lengre hos meg, enn om jeg hadde hatt et friskt grunnlag. Det glemte jeg visst. Eller fortrengte. Eller noe sånt.
Uansett; jeg er virkelig ikke i form.
I går så begynte jeg den siste uka i denne syklusen (nr. 7), det vil si at jeg nå går på "slemme" piller (jeg vil forresten fjerne de "-tegnene, for disse pillene er ordentlig slemme). De gir noen skikkelig kjipe bivirkninger, og hjelper ikke akkurat på formen, så ja.. Jeg ligger her enda, og det kommer jeg nok til å gjøre på ubestemt tid. Godt nyttår.
Neida, jeg er ikke så nedfor som det ser ut til. Jeg begynner på kortison til mandagen, og vil påstå jeg har et mye bedre gru…

Julaften

Jeg er så forkjøla..! Men det er igrunn den eneste plagen nå. Tenk så normalt, så vanlig, å bare være skikkelig forkjøla a'gitt! Selvfølgelig må jeg passe meg ekstra nå, passe på feber og at jeg ikke får smerter eller noen andre forandringer til det verre.
Etter at jeg ble syk, så har julaften blitt mer spesiell, synes jeg. Det har alltid vært mye varme og glede, men det har blitt mer intenst de siste årene. Jeg koser meg masse og nyter, så godt jeg kan, hele denne dagen.
Jeg vil ønske dere alle en riktig god julefeiring i kveld, og jeg håper dere kan kose dere masse i dagene framover. Samtidig vil jeg sende mange gode tanker til alle de som ikke har det så godt nå. Det kan være ekstra tøft i en tid hvor alle "skal" være glade og lykkelige. Jeg har selv et vagt minne av en julaften for to år siden, da jeg lå på riksen med pustevansker, proppa med all verdens cellegift og forferdelige smerter.
Vi må alltid ha tro på bedre dager. Jeg håper at 2009 vil bli et godt år, for oss …

Slapp og glad jul

Jeg trosser alle de rare tankene om at hvis jeg "innrømmer" at jeg har det bra, så vil det slå negativt tilbake på meg. Jeg har det virkelig bra om dagen! Hva er vel bedre enn det, nå før jul? Jeg har en god periode med forholdsvis lite plager, og de få som eventuelt dukker opp fra tid til annen, takler jeg godt på egen hånd.
Det å finne en balanse mellom hvile og aktivitet, kan være veldig vanskelig. Akkurat nå derimot, så ser det ut til at jeg har det under kontroll. Jeg sover ganske mye, slapper av og gjør ting jeg synes er koselige, når jeg orker.
Julegaveinnkjøpene er i gang, ihvertfall sånn halvveis. Akkurat dèt kan stresse meg litt da. Jeg har ikke helt evnen til å få oversikt over ting, til å konsentrere meg om alt jeg må huske og sånt. Det velger jeg å tro er cellegifta sin skyld, ikke alderen! ;) (Jeg kan faktisk velge å tro det, for det er mest sannsynlig. Er ikke bare beinmargen som får lide under gifta, men også slitne hoder).
Dessuten så er det så mye folk overal…

Jeg er så glad inni meg

For at dere ikke skal tro jeg ligger dårlig på riksen, eller noe sånt, så følte jeg bare for å gi "lyd". Jeg er i overraskende god form. Det er nesten så jeg verken tør si det høyt eller skrive det. Tenk om jeg ødelegger det da? At ved å skrive det her, og virkelig kjenne på følelsen av å ikke ha noen spesielle smerter og å være i godt humør, så blir jeg bare dårlig igjen? Neida, jeg veit jo at det ikke fungerer sånn, men jeg har lært at det kan "smelle" så fort, så uventa.
Jeg prøver så godt jeg kan å nyte denne perioden, jeg veit det kommer tøffe tider over nyttår, men nå bruker jeg disse gode dagene på å lade opp. Kanskje jeg takler det bedre, det som kommer.
En annen ting jeg kom på nå, som faktisk kan være litt vanskelig innimellom, er at jeg ser jo egentlig alltid ganske frisk ut. Selv i de periodene jeg er skikkelig dårlig, så ser jeg jo ikke syk ut, sliten ja, men ikke SYK. Nei, så jeg har ikke noe hår, men det skjuler jeg ganske godt med skjerf eller lue. De…

En jentegreie?

Haha, måtte le litt når jeg sammenligna de siste to innleggene mine.
Snakk om humørsvingninger!

Tjohei :)

Jeg har hatt en skikkelig bra helg, sammen med masse fantastiske mennesker! :) Vi koste oss med god mat, drikke, "shopping og champagne" (den siste der var en skikkelig nedtur, gi meg en øl). Hehe. Skal jeg som har kreft drikke alkohol da? Nei, jeg skal vel helst unngå det, men jeg gikk ikke på de "verste" cellegiftpillene, og altså; jeg skal da leve litt jeg også. Jeg er tross alt 22 år. Trenger å være med på litt normale "22-år-gammel-jente-festing" (er forresten ikke så mye som skal til for å komme i rette go'humøret, uansett).
Humøret har forresten holdt seg. Jeg har en sånn merkelig følelse av glede inni meg om dagen, har ikke følt noe sånt på lenge! Det er jo ikkeno' annet enn genialt? Nyter det, så lenge det varer!
Formen er litt opp og ned, som vanlig, men det med humøret hjelper på den også. Jeg har litt sår i munnen (typisk bivirkning), er mye trøtt, men jeg er jo glad, så da er det greit.

Jeg lekker tårer

Jeg har vært litt frustrert over riksen, leger og medisiner i det siste. Alt har vært bare "kaos". Det har nok ikke vært SÅ ille, men med et slitent hode, blir alt fort litt verre enn det egentlig er. Av en eller annen grunn har jeg bare hatt forskjellige leger å forholde meg til de siste ukene, så jeg har måttet fortelle den samme historien om og ooom igjen. Åh. Lei av det.
Nå har jeg endelig fått klarsignal til å fortsette behandlingen, så det gjør jeg nå. Jeg skulle nemlig ikke begynne ny syklus, eller ha samme dose som sist, eller.. Ja. Det har vært mange versjoner av videre planer. Hrmf. Nå skal jeg legge fra meg den frustrasjonen, for det er unødvendig å toppe hele greia med den.
Jeg griner masse om dagen. Hvorfor er det sånn? Jeg veit ikke, for jeg føler liksom ikke jeg har noen grunn til å gråte. Ikke har jeg noen spesielle smerter nå, jeg gleder meg til jul, og på fredag reiser jeg på "julebordscruise" til Danmark med UG. Allikevel går jeg her og griner. Gri…