Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2009

Det er sommer, det er sol og det er maaandag

Sommeren er her for fullt, og jeg nyter det så godt jeg kan. Formen er, i skrivende stund, bra. Jeg er trøtt og slapp, men det er jeg nok ikke alene om i varmen.
Springsteen og jeg er for tiden endel i Svelvik, det er ålreit for begge. Han kan løpe som en gal i hagen og jeg kan slappe av under parasollen ;)

Alt angående formen min er veldig uforutsigbart, som vanlig, så dagene er litt opp og ned. Jeg er sliten, det meste jeg burde gjøre blir litt for stort i hue mitt. Mailer, sms'er og sånt er veeeldig tiltak å svare på med èn gang, men det kommer, det kommer!

Var på riksen i stad, tok bare de vanlige blodprøvene og dro igjen. Eller, jeg snakka med legen min også, og vi "diskuterte" litt angående henvendelser jeg får om "kosttilskudd som kan gjøre deg kreftfri" og "tenk deg frisk"-mailer jeg mottar. Hehe. Hm..
Altså, jeg synes det er kjempekoselig å få mailer og sms'er (selvom dere ikke får noe umiddelbart svar, så er det virkelig det!), men mailer so…

Hello, James Hetfield

Bilde
Springsteen har enda ikke helt skjønt at han synes Metallica er ålreit, men det kommer.. ;)



På riksen i går fikk jeg, om ikke annet, litt sympati. Det er ikke stort å gjøre når først bivirkningene har kommet, vi får heller prøve å forebygge neste gang. Synes ikke vi gjør annet, jeg.

Det er ikke helt godt å si hva vi skal prøve annerledes, siden jeg tydeligvis ikke er noen mønsterpasient som reagerer likt hver gang jeg får samme cellegift. Hadde jeg bare vært det! Men, men.. Uansett, neste gang blir det en bittelitt mindre dose (huff, jeg liker ikke det egentlig, for jeg vil ha alt jeg kan få..!) og eventuelt et helt bytte av type cellegift, siden det er snakk om at jeg er blitt immun. Herregud, det må jo bare tyde på at kroppen har fått nok av detta greiene. Huet har ihvertfall det, som dere så av siste innlegg.

Innvendig er ting mer lysegrått nå, det er bedre enn svart.. I morgen skal jeg på Metallica-konsert, en skulle kanskje tro at det krever et svart sinn for det, men jeg tror helle…

Mer tankesvada

Noen ganger går hue fra lyserosa til kullsvart innvendig. Det kan skje på kort tid, uforståelig kort tid. Hva skjedde nå? Jenta virka jo glad for to sekunder siden?

Jeg kan smile og le. Selv når jeg er alene kan jeg det. Plutselig sitter jeg og griner, jeg er sint og lei meg. Jeg har så forbanna mye sinne inni meg, men jeg aner ikke hvordan å formidle det til noen, for jeg klarer ikke helt å innse hva "det" er selv (!?).

Man kan ikke bli tom for tårer, det har jeg testa.

Jeg føler meg passe gæærn når jeg sipper fordi pennen plutselig slutter å skrive. Jeg føler meg passe teit når jeg griner midt i matbutikken, fordi jeg ikke klarer å velge åssen sjokolade jeg skal kjøpe. Jeg føler meg passe redd når jeg sitter hjemme og griner, og har lyst til å grave neglene mine hardt ned i huden, bare for å kjenne en fysisk smerte isteden for psykisk.

Det er ganske slitsomt å se så frisk ut utapå. Ikke at jeg ønsker å se syk ut, men alle tror jo at jeg er i så mye bedre form enn jeg egentlig …

Bare noen surresetninger

Med tanken på at det har gått så bra de siste to syklusene, er det ekstra surt å oppleve at jeg plutselig er så dårlig form igjen. Jeg fikk liksom "smake" litt på hvordan tilværelsen kunne være når behandlingen gikk som den skulle, uten de verste bivirkningene. Det kunne jeg nesten vært spart for, fordi det kjennes ut som jeg bare blir erta.. "Så greit kan det gå, men ikke for deg", liksom.

I morgen skal jeg på riksen igjen. Da skal legen min si at alt kommer til å bli bra veldig snart, og deretter skal resten av behandlingen være som en dans på rosa såpebobleskyer.

Pscht, det er lov å håpe.

14. juni

I dag er det Verdens blodgiverdag. Hvordan denne dagen blir markert kan du lese mer om her:

https://www.giblod.no/Modules/News/showArticle.asp?level=7353&modid=7353&lngNewsID=57297

Kanskje noen blir litt inspirert? :)

Blodgivere er livgivere!

Working on a Dream

Mamma sier jeg ikke skal unnskylde meg, for det er tross alt en "ganske" kjip situasjon jeg er i, men; unnskyld til alle som ikke får svar på sms og mail, jeg orker ikke nå!
Jeg føler meg fullstendig tappa, null energi, null overskudd. Sliten! Medisinene som strømmer gjennom årene mine er virkelig ikke til å kimse av, plutselig blir alt bare tungt, selvom jeg har hatt en god periode og trodde ting endelig skulle gå litt lettere.

Apropos medisinene, denna gifta.. I dag måtte jeg haste en tur innover til riksen, det nye nå er at hendene mine brenner (!). Hva'skjera? I går ettermiddag begynte hendene mine å hovne opp, bli knallrøde og ordentlig smertefulle. Det høres jo litt merkelig ut, er forsåvidt ganske merkelig og ser nokså merkelig ut. Legen min syntes også det, detta hadde han ikke sett før.
Etter en telefon til en annen lege, viser det seg at dette er noe som kan skje en sjelden gang (sjokk at det skjer meg da, mener jeg..); jeg er antakelig immun mot Methotrexate, en …

PIP

Jeg sliter med tankene om dagen. Litt deppa, litt lei og litt "huff" i hue. Ellers går det bra.

Detta blir veldig kort, følte jeg bare måtte gi en liten lyd fra meg. I morgen fyker jeg til Bergen for å dra på Bruce Springsteen-konsert. Kommer sterkere tilbake på skrivefronten når jeg kommer hjem igjen :)