søndag 14. juni 2009

Mer tankesvada

Noen ganger går hue fra lyserosa til kullsvart innvendig. Det kan skje på kort tid, uforståelig kort tid. Hva skjedde nå? Jenta virka jo glad for to sekunder siden?

Jeg kan smile og le. Selv når jeg er alene kan jeg det. Plutselig sitter jeg og griner, jeg er sint og lei meg. Jeg har så forbanna mye sinne inni meg, men jeg aner ikke hvordan å formidle det til noen, for jeg klarer ikke helt å innse hva "det" er selv (!?).

Man kan ikke bli tom for tårer, det har jeg testa.

Jeg føler meg passe gæærn når jeg sipper fordi pennen plutselig slutter å skrive. Jeg føler meg passe teit når jeg griner midt i matbutikken, fordi jeg ikke klarer å velge åssen sjokolade jeg skal kjøpe. Jeg føler meg passe redd når jeg sitter hjemme og griner, og har lyst til å grave neglene mine hardt ned i huden, bare for å kjenne en fysisk smerte isteden for psykisk.

Det er ganske slitsomt å se så frisk ut utapå. Ikke at jeg ønsker å se syk ut, men alle tror jo at jeg er i så mye bedre form enn jeg egentlig er..

..og nå begynner jeg å grine fordi blogspot krangler.

6 kommentarer:

Hege sa...

Og jeg griner litt fordi det er så urettferdig at du har det slik. Jeg er så glad i deg, Maren-Sofie, og nå gleder jeg meg til å se deg igjen!! Med eller uten tårer.
H

Mari sa...

sv: Tusen takk for det! :)

Jeg håper det går bra med deg, Maren-Sofie! Kjenner meg igjen i mye av tankene du beskriver. Det er lov å gråte når man føler for det, og det er lov å le når man føler for det. Det er bra å sette ord på ting, spesielt det man føler der og da ..
Stå på, vakre jente! Dette skal gå bra, og du skal klare deg gjennom denne sykdommen! Jeg heier på deg, og både håper og tror at du vil bli frisk igjen :)

Klemmer fra Mari

Anonym sa...

Det er vel neppe greit å ha det slik! Men det er absolutt lov når man er i en situasjon som du. Hvis det blir for plagsomt, hadde det vært en ide å fått snakket med noen? En som kunne hjulpet deg å sortere tanker, plukke ned noen baller og som kunne løftet deg litt psykisk? Håper jeg ikke provoserer, du har sikkert fått hørt dette før. Det er jo så lett å "se" løsninger for andre... Og det er ikke sikkert det passer for deg.

Uansett, det er lov til å ha det fælt, det er lov å gråte og være redd. Det er lov å synes at livet er urettferdig. For det har vært urettferdig for deg! Jeg bare håper du vil få det bedre snart, både fysisk og psykisk.

Til slutt vil jeg si at du ikke må gi opp håpet om en bedre hverdag. Som kommer før du blir frisk, som kommer nå snart!!

Klem

Regine sa...

Kjære Maren-Sofie!

Håper på at det blir bedre dager både fysisk og psykisk. Kjempeflott at du kom deg på konsert da. Man flykter liksom litt fra virkeligheten da :)
Skulle gjerne ønske at jeg kunne vært der for deg. Vi kreftpasienter har jo en tendens til å bli litt alene i den situasjonen vi er i. Finns ikke så mange unge med kreft på samme plass for å si det sånn.

Gry sa...

Jeg blir så sinna på denne shittsykdommen, og mest fordi den gjør deg så vondt!!! Sender deg mange trøsteklemmer :) Gry

Linda sa...

åhh kjære Maren Sofie...Du skriver virkelig om noe der som alle som er syke opplever...Så godt at du klarer å sette ord på det, du setter ord på mange ting jeg ikke klarte selv. Helt utrolig at du klarer det i den situasjonen du er i. Jeg må alltid innom og følge med litt. Jeg krysser fingrene. Stor klem fra Linda som kommer seg sakte men sikkert ;) Og det skal du gjøre og...