fredag 30. mai 2008

Noen som passer for meg?

Som et slag i trynet fikk jeg, på tirsdag, vite at det er IKKE funnet noen donor til meg!
Nå har jeg fått beskjed om så mye forskjellig de siste månedene, blitt tvunget til å leve i en helt umenneskelig tilstand, og bare for å toppe hele driten får jeg nå vite at donorsøket må begynne på nytt.

GAAAH!

Alle de potensielle donorene som ble funnet har falt bort, en etter en. Det er utallige ting som må sjekkes, og sånn jeg forstod det så virka donorene som en match i starten, men etterhvert som de ser nærmere på prøvene til oss begge, så funker det visst ikke allikevel.

Først ble jeg sint, nå er jeg bare innmari lei meg, og jeg irriterer meg grønn over at jeg må begynne på en ny tre-måneders syklus med cellegift (+ kortisonen jeg blir så deprimert av). Det skulle jeg nemlig ihvertfall få slippe.

tirsdag 20. mai 2008

Bedre og bedre

Formen er på vei opp, endelig!

Var en tur på riksen i går, og blodverdiene er ålreite igjen. Nå har jeg begynt på cellegiftpillene mine, sånn som vanlig, og det er egentlig ganske betryggende. Føler at det nesten er litt "feil" å ikke skulle ta noen piller, det blir faktisk litt utrygt. Men nå er jeg i gang igjen, og formen er mye, mye bedre.

I dag har jeg lånt sykkelen til mamma en tur, det var jo igrunn ganske tøft, for jeg har nemlig ikke sykla på ca to år ;) Men gamle kunster var ikke glemt! Tror jeg kommer til å være ganske støl i rumpa i morgen da, men da kjenner jeg hvertfall at musklene har jobba litt.
Det er altså det som er planen framover; holde kroppen litt i gang og spise mye god mat. Høres jo ganske greit ut det? Jeg har fått anbefalt å legge på meg litt + bygge litt muskler, eller ihvertfall holde kroppen i gang, før jeg legges inn.

Angående transplantasjonen, så er jeg egentlig like uvitende som før. I går fikk jeg vite at det fortsatt er sånne "småting" igjen, som blodprøver og helsesjekk av eventuell donor. Klaffer alt nå så kan ting gå veldig fort, men vi veit aldri.. Bare å fortsette på tålmodighetsprøven.

I mellomtiden får vi spise jordbær.. Mmmm :)

onsdag 14. mai 2008

Bursdagsbarn

Jeg har alltid synes bursdag er rimelig ålreit. Den er ikkeno verre selvom jeg har kreft gitt, hatt en kjempefin dag :D Tusen takk for alle hilsninger, blomster og gaver. Jeg er et stort smil her jeg sitter, med beina på bordet og kroppen godt planta i joggedressen.

Begynner like gjerne med litt "riksnytt" (holder meg for nesa, lager en trudelutt og sier med viktig stemme; "velkommen til riksnytt").
Egentlig er jeg jo hjemme igjen, eller det vil si, hos mamma i Svelvik nå om dagen, men jeg har jo ikke klart å styre helt unna riksen for det.

På søndag måtte jeg komme inn til en sjekk, og det gikk ganske så fint. Jeg hadde nesten frykta at jeg måtte bli der, siden jeg ikke følte meg bra i det hele tatt, men fikk da reise hjem igjen. Det viste seg at jeg hadde ganske lavt blodtrykk, og at jeg var dehydrert. Hjem å drekka (vann, vel å merke).

I går var det ny sjekk, enkel blodprøve og hjem. Det var ihvertfall det jeg trodde. Jeg rakk akkurat å komme tilbake til Svelvik, da legen min ringer og sier at jeg må komme inn igjen. Flott, nok en tur på riksen. Det viste seg at jeg lå veldig lavt i kalium (noe viktig man visstnok må ha for at enkelte funksjoner, som for eksempel hjertet, skal fungere).
Fikk med meg mamma, og vi reiste innover igjen. Må si jeg ble ganske paff da jeg fikk vite at det tok fem timer å få kalium intravenøst. Ni timer etterpå var vi på vei hjem igjen.

Så tok det altså endel (mye) lengre tid enn planlagt i går, men vi hadde det igrunn ganske morro, til tross for smådårlig form og slapphet. Ina "Rakkerruss" kom en tur, og jammen underholdt hun meg hele kvelden! Takk for det, Ina! Vi skravla og så på Frustrerte Fruer, og hun klarte til og med å lure til oss litt "kvelden før bursdag-gele med vaniljesaus" fra det, overraskende velutstyrte, kjøkkenet på seksjon for blodsykdommer ;)

Ellers så har ikke formen vært så mye å skryte av etter jeg ble skrevet ut på fredag. Har slitt mye med svimmelhet og vært veldig uvel. Føler jeg har gått i skytteltrafikk mellom sofaen og doen (hadde jeg bodd i skauen, hadde det blitt sti av all tråkkinga). Det er innmari slitsomt å ikke kunne være i litt ålreit form nå om dagen. Prøver å ikke la det gå inn på meg at det er noen kjempeflotte vårdager ute, men det er jo ikke til å unngå, jeg vil også nyte sola og varmen!

Det skal sies at jeg har kost meg mye ute i dag da. Ina kom en tur, Christian <3, Morten tok med seg Hege, Ivo og Elise en tur (legg merke til hva jeg skrev der, Morten), Katrine var her, og pappa, tante og kusine kom. Kjempekoselig! (Nå nevnte jeg ikke deg, mamma, men det var fordi du var en selvfølge ;) Takk for kakebaking og masse god mat!)

Nå er jeg sliten, og har egentlig litt vondt her og der.. Men jeg er et smil for det, takk for en fin dag!

:)

I morgen skal jeg inn på riksen igjeeeen. Mulig jeg drar aleine, må se an formen når jeg våkner. Forhåpentligvis skal jeg bare ta en blodprøve, og kanskje begynne på litt cellegift igjen. Har hatt en lengre pause nå, siden jeg ble så lav i blodverdiene under innleggelsen i forrige uke.

Angående forrige uke, når jeg var innlagt, mulig jeg nevnte noe om at jeg skulle skrive mer om det seinere. Jeg får vel si noe om det nå da.
Ble lagt inn på søndag først, sendt hjem, og inn igjen på mandag. Jeg hadde noe inni helvetes vondt i magen. Fikk morfin, og det funka godt de første dosene, men fikk etterhvert litt panikk når ikke engang det tok smertene. Hadde det ikke særlig godt endel timer til sammen, men etterhvert slapp de taket. Jeg tok røntgen, ultralyd og gastroskopi (sistnevnte lå jeg og spøy med slangen nedi magesekken, veldig delikat), men ingen av delene viste noe galt, bare at jeg hadde tarmene fulle av VANN!(?) Jaha, det kan jo gjøre vondt nok i seg selv det, og hvor alt det vannet kom fra aner jeg ikke. Uansett så fant vi vel aldri helt ut hva som gjorde at jeg hadde vondt, men ga seg gjorde det, og godt var det. Blodverdiene mine sank veldig iløpet av den uka og, så mest sannsynlig så hadde det nok noe med cellegifta å gjøre. Nå må jeg bare bli skikkelig bra igjen, så jeg får bygd meg opp litt, både psykisk og fysisk til transplantasjon.

fredag 9. mai 2008

Riksnytt

Nå har jeg hatt noen veldig tøffe dager på riksen, er her faktisk enda, men skal hjem etterpå.
Det har vært mye smerter og jeg har for det meste vært sengeliggende, i tillegg har jeg blitt stikki så sykt mange ganger i hendene og armene (blodprøver og venfloner), at i går måtte de operere inn et lite "mini-CVK". Jeg har hatt CVK før (venekateter som går inn i brystet), men denne gangen fikk jeg ikke "fullversjonen", dette var bare for å lettere kunne gi meg alt jeg trengte å få innabords ;)

Har blitt endel tunge stunder de siste dagene også, jeg tenker så mye når jeg ligger sånn.. Nå sirkulerer tankene bare enda mer rundt transplantasjonen, og om jeg faktisk ORKER å gjennomføre noe sånt nå. Hvor skal jeg hente krefter fra? Jeg skulle liksom bruke den tida NÅ, på å samle krefter, i stedet er jeg her. Hrmf.

Frustrerende.

mandag 5. mai 2008

Siste nytt

Ble i natt lagt inn på Rikshospitalet med helt sinnsyke magesmerter. Det er mulig jeg har fått gallestein, skal ta ultralyd i morgen. Fikk ikke tatt det i dag, siden jeg må faste over seks timer i forveien.

Kommer sterkere tilbake seinere!

I'm still going strong!

:)