Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2009

It's the most wonderful time of the year

Hvis det i det hele tatt skal bli et innlegg før jul, får jeg ta det nå. Har et kort øyeblikk av "klarhet" mellom inntakene av smertestillende. Om jeg har vondt? Ja, og ja, jeg er dårlig.
Det er visst straks jul, jeg er ikke helt innstilt på det, men den kommer jo uansett. Jeg kan ihvertfall trøste meg med at det alltid er mye å se på på tv'n da.

Jeg er dårlig nå, så jeg skal få mange fine julefeiringer seinere i livet.

Ønsker dere alle en ordentlig god jul! Ta godt vare på hverandre :)

The itchy & scratchy show

I går fikk jeg en sms hvor det var spørsmål om skrivehånda hadde dovnet bort. Hehe. Det kan kanskje virke sånn, men det er ikke helt sant; skrivehånda er nemlig opptatt med andre ting, som for eksempel å klø!

(Takk for omtanken, forresten!) :)

Da jeg våkna i går hadde jeg en stikkende og kløende følelse i hele kroppen. Det kjentes litt ut som jeg hadde dårlig blodsirkulasjon, så jeg tenkte at det ville gå over bare jeg kom litt "i gang". Jeg tusla ut en tur, dusja når jeg kom inn, men da..da satt det skikkelig i gang.
Fra å være litt komisk ("hah, enda en ny bivirkning"), ble det etterhvert panisk. Det er virkelig ikke noe ålreit å klø som besatt over hele kroppen, og ihvertfall ikke når medisinene som skulle hjelpe, ikke gjør noen som helst forskjell.
I hele natt har jeg liggi og klødd, banna og irritert meg over at jeg klipte av meg de lange neglene i forrige uke.

Heldigvis hadde jeg time på riksen i dag, og de fikk ganske klar beskjed om at jeg nekta å dra hjem før d…

Livet er det som skjer mens du planlegger noe annet

Det har blitt mye tanker de siste dagene. Jeg dytter automatisk flere av de litt unna, tror det er en slags "takle-mekanisme" jeg har utvikla de siste årene. Hvis jeg lar de slippe ordentlig inn, er jeg nemlig ikke sikker på om jeg egentlig takler verken de eller virkeligheten..

Selv etter noen reale doser med gift, ganske mye større enn vanlig, er fortsatt blodverdiene mine for høye. Hvorfor veit jeg ikke, men jeg er egentlig ikke så bekymra. Det som er kjipt er at større doser med cellegift, betyr mer plager og bivirkninger. Jeg er så innmari sliten og trøtt hele tida. Det er jo heldigvis ikke vondt, men det er en sånn ubeskrivelig måte å være sliten på.. Utmatta.

Jeg trodde egentlig at jeg hadde fått kontroll på det, men nå merker jeg at det er veldig vanskelig å finne balansen mellom hvile og aktivitet igjen. Det er nesten ingenting som skal til før jeg trenger ro og hvile, men samtidig har jeg som regel ork til å gjøre det jeg vil eller burde. Da er det ikke så lett å sku…

Face your fear. Accept your war. It is what it is.

Jeg føler jeg burde skrive noe, men det er ikke så lett når jeg ikke har ord. Nå er det bare vondt, og det er altfor nært. Jeg klarer ikke å la meg selv forstå det enda, det er jo så feil.

http://sinober.blogg.no

Tankene mine går til alle de du passer på og er så glad i, Regine.