Som et slag i trynet fikk jeg, på tirsdag, vite at det er IKKE funnet noen donor til meg!
Nå har jeg fått beskjed om så mye forskjellig de siste månedene, blitt tvunget til å leve i en helt umenneskelig tilstand, og bare for å toppe hele driten får jeg nå vite at donorsøket må begynne på nytt.
GAAAH!
Alle de potensielle donorene som ble funnet har falt bort, en etter en. Det er utallige ting som må sjekkes, og sånn jeg forstod det så virka donorene som en match i starten, men etterhvert som de ser nærmere på prøvene til oss begge, så funker det visst ikke allikevel.
Først ble jeg sint, nå er jeg bare innmari lei meg, og jeg irriterer meg grønn over at jeg må begynne på en ny tre-måneders syklus med cellegift (+ kortisonen jeg blir så deprimert av). Det skulle jeg nemlig ihvertfall få slippe.
Hei Maren Sofie, jeg har ingen ord akkurat nå, så sender deg heller et busslass med klemmer, som jeg håper kan lindre litt av smerten du kjenner på.
SvarSlettDette gjør vondt!
SvarSlettÅ være så forberedt på noe som du var nå og måtte starte å forberede deg på nytt må være noe av den verste nedturen man kan få.
Spesielt når det er snakk om en transplantasjon som vil endre livet ditt!
ÆSJ! Skikkelig dritt! Tenker på deg hele tiden vennen! Du er sterk! Skulle du trenge noe så ring meg!
Håper turen til Danmark ble bra! Og at du fikk koblet av litt:D
Kjempe glad i deg!
Stooooooooooor klem!
en busslass med klemmer.ikke gi opp det finnes en bare man er positiv
SvarSlettdette gjør vondt og lese er selv syk men ikke din sykdom.men det er tøft det du går gjennom men stå på .håper alle brev gir deg litt positivitet i hverdagen for ddet trenger du.
SvarSlett