Det er jo ikke rart jeg er slapp som en deigklump. Jeg er litt lav i blodverdier, da blir jeg fort sliten, gjerne allerede før jeg har stått opp om morgenen.
En annen ting, som egentlig høres helt sykt ut (det synes ihvertfall jeg), er at jeg faktisk har gått på cellegift i over to og et halvt år. Jeg har hatt cellegift, konstant, i blodårene mine, i to og et halvt år! Noen ganger må jeg nesten klype meg selv i armen, for det er så utrolig. Er det virkelig mulig? Har jeg kreft? Er det mulig å kunne gå på så mye cellegift, så lenge?
For å unngå å bli gal, så bør jeg vel ikke stusse så mye på det, for det går jo tydeligvis an. I'm still here! Det er forsåvidt kreften også, men den må nok gå dukken før meg. Det har jeg jo, som dere alle veit, allerede bestemt.
Bra innstilling du har! Lykke til videre med behandlingen og livet ellers:-))
SvarSlettTusen takk :)
SvarSlettGodt å høre fra deg igjen!
SvarSlettJa, det er sykt å gå med cellegift i kroppen så lang tid! Men det er jo derfor du blir frisk snart. Er hvertfall ikke noe rart kroppen din er slapp og uggen, og alt som følger med. Det er tross alt celleGIFT!
Det er så godt å lese når du sier du har bestemt deg for at kreften skal bli borte. For da blir den jo det! Den har ingen sjans mot en jente som deg.
Jeg bestemte meg også tidlig for at jeg blir frisk, og det går jo fint. Selvom det tar 5-10 år før de friskmelder en, så har jeg jo ingen kreft nå.
Nattaklemmer fra meg :)
Jona: Ingen sjans mot jenter som OSS! :)
SvarSlettNattaklemmer tilbake herfra :)
Takk for hyggelig kommentar på bloggen min. Er utrolig enig med deg i at det er utrolig godt at selv ukjente mennesker bryr seg, og følger med. Rart å tenke på at du har gått med cellegift i kroppen i så lang tid. Men du er vel snart ferdig regner jeg med? Tia går fort, husk. Enig i det Jona sier, selv om det tar flere år før de friskmelder deg så er man likevel kreftfri når man er ferdig med behandlingen. Det er jo en friskmelding i seg selv det!
SvarSlettDe må jo bare ha en sånn grense, fordi det KAN skje noe, selv om det er svært sjeldent. De er jo ganske forsiktige med å garantere noe, disse legene, men det vet du vel alt om.. Gleder meg til du blir frisk jeg! Tenk deg da, aldri mer cellegift, det er ikke så lenge til!
Du er også vakker uten hår. Jeg må si vi er ganske spesielle. Det finns jo ikke så mange damer uten hår;)
Så fint å se at du har så bra innstilling:) Og fint å lese nytt innlegg også=)
SvarSlettStå på Maren Sofie, jeg heier så ufattelig masse på deg! Hold på den gode innstillinga di, tankenes kraft er utrolig viktig! med de positive tankene kan man komme langt! Gry
SvarSlettDu er tøff du vettu Maren.. =)
SvarSlettgla i deg.
klem Monica
Du er tøff du vettu Maren.. =)
SvarSlettgla i deg.
klem Monica
Hei Maren-Sofie.
SvarSlettDu er unik! Det er for øvrig også de andre jentene her på bloggen din som også er rammet av kreft.Dere er "heldige " som har hverandre i den vanskelige tiden dere går gjennom..Og i tiden som kommer! Skulle ønske jeg hadde hatt noen jeg kunne delt sykdommen med.
Jeg har noen visdomsord skrevet av Anne Karin Elstad.
Du vokser som menneske når du ikke kan skli gjennom livet på overflaten.
Hilsen Anne
Så pen du er på bildet Maren =)
SvarSlettNå ble jeg lettet av å høre fra deg igjen! Ja, you're still here! Stå på!
SvarSlettHei på deg, Maren-Sofie! Jeg føler nesten at jeg kjenner deg, og fikk lyst til å skrive noe på på den fine bloggen din. Jeg heter Heidi og er Elisabeth (Schrøter Semmerud) sin søster. Var du på Magasinet i Drammen på torsdag kveld? Jeg tror jeg gikk rett forbi deg. Jeg måtte spørre Elisabeth om det kunne vært deg, og hun var sikker på at det var - etter beskrivelsen. Jeg hadde lyst til å gå bort til deg å si "hei", men var redd det skulle virke litt frekt. Jeg bor på Rød Gård på Gulskogen - 2 gater opp for treningsfeltet til Strømsgodset. Det hadde vært veldig koselig om du og Elisabeth hadde hatt lyst til å komme til meg en dag. Jeg har også en hytte på Øst-Modum som vi bruker ganske flittig for ikke å bli "gale" alle mann. Der er det litt som en annen verden, og du kan glemme sykdom og dritt i noen dager - kanskje du kunne hatt lyst på en ørliten ferie der et par dager? Bare si ifra; Huldra (som vi kaller hytta) er innrettet for KOOOOOS og der er det plass til alle som trenger det! Ellers får du stå på du tøffe Kvinne - etter dette er over er det ingen ting som kan stoppe deg! Klem fra Heidi
SvarSlettHei frøken SPIRIT! Det var et livskraftig innlegg fra en deigete søster ;-). Skulle gjerne møtt den personen som etter over to år med gift i kroppen ikke var litt sliten... Du er her i denne verden og skal forbli her en del år til. Du har ting å utrette, vet du.
SvarSlettKlem fra deig nummer to, haha.
Bare så dere vet det begge to, både Fia og Hega: den deigklumpen dere begge kommer fra består av alle de mest hardføre kornsortene + superoktan væske + det mest underfundige gjæringsmiddel + sprengstoffkrydder av den mest eksklusive og eksotiske blanding + spesialgenmanipulert superduperholdbarhetsmiddel :-);-) !!!
SvarSlettBlir helt imponert over deg! Sterkere person skal man lete lenge etter.. Selv om jeg ikke kjenner deg, skal du vite at jeg faktisk tenker en del på deg og hvordan du har det etter å ha lest bloggen din.
SvarSlettDette skal du klare! :)
Tøffere enn toget er du! Stooor hilsen fra Ina-mamma'n som ønsker deg en frisk-og-fin-påske:-)
SvarSletthei maren♥.
SvarSlettkom tilfeldigvis innom bloggen din og nå har jeg lest alle innleggene dine. Du skal i alle fall vite at jeg ble veldig rørt av din historie, og må si at du virker veldig sterk. jeg håper og tror at du kommer til og bli helt frisk til slutt. Det føles urettferdig når man ser bildene av deg, en så vakker ung jente skal ikke oppleve noe så forferdelig og ha det så innmari vondt. jeg unner deg ikke dette og vil si at jeg tror du har veldig mange som tenker på deg. til og med mennesker du ikke kjenner, men som bare dukker opp på bloggen din. Masse lykke til ♥. Du har alle mine varmeste tanker og ønsker om at du skal komme styrket ut av dette. Jeg fikk helt vondt i hjertet av og lese om hvor smertefult du har det. tenker på deg!!
Varme klemmer mari ♥.
Nå må du blogge igjen!
SvarSlettHver dag jeg går innpå bloggen din og det ikke er kommet nye innlegg blir jeg småparanoid... Tenker at noe kan ha skjedd.
Utrolig modig av deg og fortelle om livet og sykdommen din.
SvarSlettFortsett og kjempe!
Er det forresten greit at jeg legger ut linken til bloggen din i et av innleggene på bloggen min, som handler om kreft?
SvarSlettJeg syns du har bra innstilling, og er en utrolig tøff jente :)
SvarSlettOg som flere skriver, lykke til.
Lev livet mye! :)
Beklager at det blir oppdatert så sjeldent, men som oftest er det "intet nytt, er godt nytt" som gjelder..! :)
SvarSlettTusen takk for kjempefine, STYRKEGIVENDE kommentarer alle sammen! :)
Mystic Girl: Du må gjerne bruke linken :)
Håper alle har en fin kveld! Jeg skal snart oppdatere igjen, må bare få litt skrivelyst!
Takk igjen, for alle gode ord.
Klemmer fra Maren-Sofie
Så tapper du er :) Du har jo egentlig ikke noe valg. Men det er tøft gjort å skrive om det i bloggen, og jeg liker innstillingen din :) Masse lykke til :)
SvarSlettsyns det er så bra at du er positiv på det, du har virkelig den rette innstillingen. Kan ikke tenke meg hvordan det der må være, syns du er sterk jeg :)
SvarSletthåper du får en fin påske!!
Hei!
SvarSlettMåtte bare innom og se til deg:)
Godt å se at fighter-spiriten din fortsatt er sterk.
Go klem
trultemor
Hei Maren-Sofie!
SvarSlettUtrolig tøft å lese om sykdommen din. Det er godt du har en så bra innstilling og at du har bestemt deg for at kreften skal bli borte, for da blir den jo det også! Jeg fikk selv AML i juni 06, og det har vært noen utrolig tøffe år, men jeg bestemte meg tidlig i sykdomsfasen at jeg skulle bli frisk igjen og det er jeg! Håpet er på en måte hellig når man er så syk. Jeg krysser virkelig alt jeg har for at du skal bli frisk igjen, det både håper jeg og tror at du blir :) Du er et vakkert og unikt menneske! Masse lykke til videre! Jeg skal heie på deg til du når målstreken ;)
Mange klemmer fra Mari
Hei igjen :)
SvarSlettDet skulle bare mangle! Det er en så urettferdig sykdom, man kan liksom ikke la være å bry seg.
Håper alt går bra med deg.
Mvh Marita.