Var på riksen i går for å få en kur intravenøst. Jeg hater den!
Det gikk veldig bra mens jeg var der, men når jeg kom hjem så ble jeg ganske dårlig, som forventa. Jeg samler så sykt mye på vann etterpå, og det kjennes ut som jeg går opp 10 kg på kjempekort tid. Det presser i hodet, verker i beina og det er vondt å bare skulle ligge å puste. Jeg måtte krabbe for å komme meg på badet i natt, da endelig literne begynte å presse på i blæra. Når jeg våkna på mårran, var det heldigvis litt bedre, men det har vært en tung dag.
Antar at jeg hadde bygd meg opp litt store forhåpninger. Veit ikke helt hvorfor egentlig, men av en eller annen grunn så trodde jeg beinmargsprøven min skulle være bedre nå. Det var den ikke. De ringte meg fra riksen tidlig i dag, og svaret på "super-duper-sjekk-prøven" er uforandret. Nothing less, nothing more. Selvfølgelig er jeg veldig glad det ikke har utviklet seg mer kreftceller enn sist, men ja.. Veit ikke jeg. Var denna forhåpningen jeg hadde bygd opp da. Faen ta.
2018:
Obs:
For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)
Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:
marensofie86@hotmail.com
Isj, at de er saa seige de kreftcellene da! Skjoenner at det er kjipt, du har jo selvfolgelig forhaapninger hver gang du tar en ny proeve. Synes ikke du skal slutte med det, forhaapninger er bra og en dag kommer de til realitet, det er jeg sikker paa! Lykke til videre : )
SvarSlettKjenner deg ikke, men dæven du er en TØFF jente! Kan ikke tenke meg hvor vanskelig det må være og håpe og tro at prøver skal forbedres også er det ingen utvikling (men det er jo kanon at det ikke er mer kreftceller hvertfall!)
SvarSlettFortsett å hold humøret oppe,det virker som du er god til det! Og jeg tror på at psyken styre over mye!
Håper du får en fin dag! (så fin den kan bli med tanke på situasjonen!)
Hilsen en som heier på deg! =)
Du er en tålmodig og seig fighter, så det er vel ikke rart at kreftcellene har "arvet" litt av det fra deg... :-) Men du er sterkere enn dem, heldigvis! Stå på, Maren-Sofie.
SvarSlettHei du sterke, tøffe, stolte, skriveføre, veivisende og fantastiske Maren-Sofie.
SvarSlettI denne tråden er det mange fine ord som er sagt før meg. Jeg stiller meg bak. Klem Ann-Mari
Syns du er tøff jeg! Og trua og forventniger må du jo ha for å kjempe mot de seige jævlene. En dag har alt slitet lønnet seg.
SvarSlettStå på!
Klemmer fra meg :)
Fant siden din via Gjør en forskjell og vil bare si hei og gi deg en klem!
SvarSlettDu må ikke gi opp håpet om at du kommer dit en dag, at du blir helt frisk. Jeg skjønner at du ikke fikk den beskjeden du ønsket deg, men ikke la deg vippe av pinnen. Det blir du som seirer til slutt!! Godnattklem fra meg, som syns du virker som ei superdame!!
SvarSlettMaren-Sofie!
SvarSlettSier som Ann-Mari, stiller meg bak alt det som er sagt her i denne tråden og i alle de andre innleggene!
Stå på!Ikke gi opp Maren-Sofie.
٩(-̮̮̃-̃)۶
Klem Anne K F.
Nei i helvete da! Det var ikke bare du som hadde forhåpninger om den prøven... Men er jo på en måte bra de ikke har blitt flere heller som du sier. Hvor lenge har den prøven vist det der egentlig? Og
SvarSletthvilken kur er det du reagerer sånn på? Kan ikke huske du har nevnt det før. Men du, jeg skjønner meg faktisk ikke på de derre jævlene dine, jeg. Hvilken del av c.e.l.l.e.g.i.f.t. er det de ikke skjønner som alle de andre har fått med seg for lengst? Og greia med kreftceller er jo at de formerer seg helt villt -hvorfor stiger ikke verdiene? SÅ TEITE DE ER, det har jo INGENTING for seg å bare være der. Aaaaargh, jeg bli så iRrItErT!!!
fryktelig GLAD I DEG lille rakker=)
Hei vil bare ønske deg en god dag det fortjener du, klem
SvarSlettHei hei
SvarSlettDu er en tøffing og du skriver så godt.Jeg har kreft selv og holdt på med cellegift i 16mnd nå,fy søren så sliten man blir.Drømmer om å bli "meg" igjen,savner det så veldig.Da jeg lest gjennom bloggen din første gang ble jeg veldig rørt av det du skrev om "ikke dager",den 12.mars.Du fikk virkelig satt de riktige ordene på ting.Jeg begynte å gråte for det var som jeg skulle sagt det selv(jeg hadde aldri klart å uttrykke meg som deg da),kjente meg SÅ godt igjen.Men vi får stå på og kjempe videre,lykke til!!
Kreft og cellegift er noe skikkelig dritt! Har vært der selv.. Gi aldri opp! Sender deg de beste ønsker! Du virker som en oppegående jente og jeg håper du snart blir en av oss mange som har slått kreften!
SvarSlett