Nå skal jeg ikke si at jeg er svart som natta i hue, for det tror jeg at jeg har gjort ganske klart nå. Mamma mener jeg er deprimert. Skal ikke nekte for det, men jeg håper jo nå at jeg får plass på det rehabiliteringsstedet jeg har nevnt tidligere. Tror det vil være bra for meg.
I forrige uke var det en formiddag jeg lå på sofaen og følte at dagen var som et slag i trynet. Plutselig ringer det på døra, og med putespor i ansiktet dro jeg meg bort til døra i den lekre joggebuksa (med knær) og lukka opp. På veien ble jeg litt småoppgitt over at det sikkert var noen som skulle høre om jeg hadde sett lyset, funnet meninga med livet eller bare ville hive masse religiøst pjatt inn i hue mitt. For meg er det igrunn bare bullshit. Hvorfor dèt var den første tanken som slo meg, veit jeg ikke, men jeg lurte antakelig litt på hvem som ringer på hjemme hos mamma, mens hun er på jobb.
Uansett, det var absolutt ingen preken i vente. Utafor står det en dame med en blomst og et kjempehyggelig smil?! Hun hadde lest på bloggen min at jeg var hjemme i Svelvik, og huska meg fra jeg var liten og gikk i barnehagen. Jeg ble helt satt ut! Blomsten var til meg! Sammen med den fikk jeg et hyggelig brev, og Springsteen (som nesten overfaller henne, stakkar. Han er jo så glad for besøk!) får en pakke med (superpopulære!) tyggesticks!
Jeg ble kjempeglad, og jeg tror jeg smilte resten av dagen. Tusen takk! :)
På mandag var det vanlig riksen-tur igjen. Bytta til de fæle-gule-slemme pillene, men kunne ikke begynne på de før i dag, da jeg måtte vente til motgifta var ferdig.
Etter det var jeg med på et forskningsprosjekt angående kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Snart vil det antakeligvis bli muligheter for å kommunisere med sykepleiere og leger via mail. Jeg synes det høres helt topp ut, og det lille jeg fikk se av denne "tjenesten" virker innmari ålreit. Håper det blir noe av, det er et kjempespennende prosjekt!
I tillegg til å kunne "prate" via mail, vil det også være et forum hvor man kan ha kontakt med andre pasienter, legge ut tips og råd, og lese om forskjellige ting som opptar andre. Det vil også være mulighet for å føre dagbok som helsepersonellet kan se, noen ganger er det jo lettere å skrive ned enkelte ting, enn å ta det muntlig (jeg tør kalle meg et levende bevis på det). Man kan også få forslag til hjelp og lindring av bivirkninger ved å skrive inn symptomer i et Choice-lignende program (for de som kjenner til det).
Hvis noen av dere er pasienter; hva synes dere om dette tilbudet?
Det er selvfølgelig en tilleggstjeneste til vanlige legebesøk og undersøkelser.
I dag har jeg vært til EEG på riksen. Det er en slags hjernetest-greie som foregår ved å feste en haug med ledninger i hue og brystet. Mer veit jeg egentlig ikke, men grunnen til at jeg tok den er de krampene jeg hadde for en stund siden. Tror neppe de finner noe mer feil på hjernen min (høhø), men det tar nok litt tid før jeg får resultatene.
Forresten, den gynekologtimen jeg ble litt bekymra for at jeg fikk innkallelse til var en feil. Datasystemet spyr ut med henvisninger, og jeg fikk visst en for mye. Puh!
Nå blir det en kjapp avslutning her, Springsteen fant nemlig ut at det var rasende festlig å tråkke på tastaturet. Det ble litt tungvindt å skrive samtidig ;)
2018:
Obs:
For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)
Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:
marensofie86@hotmail.com
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så hyggelig med en oppmuntrende blomst! Og jeg er helt enig, det er mye å hente på kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient - og et slikt system som du skisserer høres veldig bra ut! Bare det kommer i tillegg til og ikke i steden for fysisk møte med helsepersonell.
SvarSlettSender deg noen gode tanker og en klem og legger inn en bestilling om en bra helg for deg! :)
maren sofie jeg vil bare spørre deg om noe. jeg skrev til en klara og var bare snill,hun har cystisk fibrose og jeg ville trøste og oppmuntre jeg ga alt av meg sjøl og føler meg bare dum nå.hun mente jeg var for nær,hun ble aggressiv og truet med politi.jeg skrev bare gode ting til henne. derfor spør jeg kan jeg fortsette og skrive til deg vil ikke gå på en sånn smell en gang til.klem fra anne
SvarSlettHeia Hurra for deg og damen med blomsten. Er det noen som fortjener blomster er det du. Håper at du har hatt det litt bedre de siste dagene. Veldig interesant det riksen er i gang med og det må være fremtidens virkemiddel og en klar fordel for pasientene. De får tenkt igjennom sine spørsmål og det er nok lettere å for mange og formulere sine tanker og følelser skriftlig. Jobber i helsevesenet selv og ser dette som et stor mulighet for å møte pasienten der han / hun er. Selvfølgelig skal det ikke erstatte fysiske møter, det er viktig, ingenting kan erstatte det. Morsomt at du deler dette med oss.
SvarSlettHåper du får en fin helg, været er iallefall nydelig og det er du og. KLEM og god helg
Hei Anne.
SvarSlettJeg er ikke aggressiv og har ikke tenkt å melde deg til politiet. Endel av mine venner og familie har reagert på kommentarene dine, og jeg føler nok også selv at du virker litt for intens.
Jeg forstår at dine kommentarer er velmente, men synes det holder med de du allerede har skrevet. Takk for omtanken.
Hilsen fra Maren-Sofie
jeg skjønner ikke dette hva er det med verden i dag.hvorfor får jeg ikke vise min omtanke og spesielt til deg som er syk.intens jeg er snill jeg vil deg vel jegvil være et medmenneske hva er det som er så gale da.jeg skriver ikke noe stygt jeg vil deg bare alt godt nei nå er jeg virkelig lei meg.når medmenneskelighet og godhet er blitt noe rart da er verden virkelig ut og kjøre.
SvarSlett