Sliten og lei, men travel!

Det skjer litt mye om dagen, eller, for meg føles det ihvertfall som det. Er jo ikke så vilt mye som skal til før hodet og kroppen sier stopp.
Formen er ikke akkurat til å rope så høyt hurra for, men jeg har orka å henge med på alt som har vært veldig nødvendig i det siste, så det er jo bra.

Jeg tror jeg er i ferd med å akseptere at jeg egentlig bare blir verre og verre. Nå tenker jeg ikke på spesielle smerter og uventede bivirkninger, som egentlig har vært mest plagsomt, nå går det direkte på utmattelsen og psyken. Jeg er helt ufattelig, ubeskrivelig sliten. På alle måter. Psykisk tror jeg at tankene mine, bokstavelig talt, går i spinn snart. Det er forferdelig mye unødvendige tanker, og jeg kjenner at jeg "mister" grensene jeg egentlig hadde for å tenke negativt og destruktivt. Uten at jeg nå går på kortison (som jo faktisk gjør meg gal, det veit dere), er fortsatt terskelen ganske lav for at jeg kan bli litt "farlig" for meg selv. Det er skummelt å føle, og jeg synes det er skummelt å innrømme.

Nå trenger jeg litt "drahjelp". Det er så mange som snakker om at vi alle "har vår bagasje" her i verden, vel, nå trenger jeg virkelig noen til å bære sekken (kofferten, baggen, veska og hele driten) for en liten stund. Hva gjør jeg da? Jo, jeg har søkt meg inn på et rehabiliteringsopphold som varer i tre uker. Det er rettet spesielt mot unge med kreft, er nå i høst og jeg håper så veldig at jeg får plass. Jeg tør påstå at jeg er kvalifisert, hehe.

Ellers er det, som nevnt, mye som skjer. Jeg skal flytte (!), og hybelen jeg bor i nå skal være tømt innen 1. oktober. Vi har litt å gjøre da gitt (jeg er jo veldig heldig som kan si "vi" da, jeg får jo så god hjelp!).
Enkelte ganger glimter livets lyse side til, og jeg skal få flytte inn i nyoppussa, stor leilighet, til en god pris i måneden. Faktisk ikke noe mer i husleie der, enn det jeg har betalt på den bittelille snuplassen jeg har hatt av en hybel til nå! Jeg er så glad for det, og gleder meg kjempemye til å flytte inn. Det er fortsatt litt usikkert når den er klar, så bare for å gjøre det ordentlig flytter jeg i to omganger, hehe. Mellomstopp hos mamma inntil videre.

Var på riksen på mandag (det er en setning som går igjen her, ja), var ikke så mye nytt der, bare litt forandring på cellegiftdosene for denna uka.
På mandag fortsatte også kurset jeg begynte på i forrige uke, og nå kan jeg med sikkerhet si at jeg synes det er veldig ålreit. Egentlig er det ikke så mye "nytt" å hente der, jeg har på en måte tenkt mye av det fra før av, men det er godt å møte andre i lignende situasjoner og prate litt. Gleder meg allerede til neste gang.

I går var jeg en tur hos gynekologen, måtte ta en ny celleprøve angående de (ganske store) celleforandringene som foregår "downstairs". Det er vondt, altså! Men heldigvis fort gjort. Nå er det bare litt "pining" mens jeg venter på prøvesvarene, jeg er ganske spent på om de kan og vil gjøre noe med det, og eventuelt hva.

Det skjer også endel i styret til UG Oslo/Akershus om dagen, det er spennende, for endelig ser det ut til at det ordner seg for oss. Det har vært et litt vanskelig år, men nå har vi stålkontroll ;)
Dagen i dag har vært slappere enn slappest, men jeg har fått skrivi referat fra siste møte og styra endel med det. Da kan jeg smile litt av meg selv!

SMIL! :)