Mannen som sitter i kassa i kantina på riksen, satt klar med de 16 kronene jeg skulle ha igjen i vekslepenger da jeg betalte maten min i stad. Han visste nemlig fra i går at jeg hadde en 50-lapp i lommeboka. Hm, da har jeg kanskje vært der nok denna uka, eller? Hvordan visste han forresten hva jeg skulle ha..? De hadde jo ikke flere kokosboller i dag!
Noen hadde bytta om på lokkene der det står om eggene som ligger i kjelene er bløt- eller hardkokte også. Jeg følte for å bite meg hardt i leppa, hviske noen små, vakre gloser og begynne å grine idèt egget mitt plasserte seg pent i en dam over Aqua-Lene, på forsiden av VG. Det holdt ikke helt, og det glapp et hardt "nei, for helvete" ut av munnen min. Barnefamilien til venstre for meg ble ikke overbegeistra, men jeg fikk ikke gjort annet enn å sende et litt unnskyldende blikk og gjemme meg bak avisa.
Åh, jeg er så stappa av kortison nå.
Bare sånn for å toppe morgenstemningen på riksen, skulle jeg ringe hjem for å høre hva som sto som neste punkt på "lista" for ting jeg skulle gjennomføre de neste minuttene (jepp, det er nemlig sånn nå, jeg klarer ikke tenke lengre enn..ja, nei. Se der ja! Det stoppa her og).
Uansett, hvor var jeg?
Jøss.
Jo, telefonen min! Plutselig ytrer den en liten, skarp lyd jeg ikke helt ville erkjenne at kom. Jeg nekta egentlig for at jeg hørte den, ikke at det hjalp stort, men jeg måtte prøve. Telefonen min døde i stad.
Æsj.
Nå er dataen tom for strøm og.
Å søte du :)
SvarSlettNå skal det vel bli godt å komme bort i noen uker, hehe :)
Om du trenger, har jeg en telefon du kan låne. Just say the word.
Jeg sitter å lager noe spennende til deg, som du skal få med deg på tur :D
Flott at du greier å mikse sammen kreft og humor på den måten du gjør det :)
SvarSlett