mandag 18. august 2008

Bang, bang! I hit the wall.

Okei, da skal jeg prøve å forklare hva som har skjedd i dag. Kan ikke love at dette blir så veldig forståelig, for jeg har ikke helt fått "fordøyd" det selv enda. Må bare skrive fra meg littegrann..

Transplantasjon er min "billett" til å bli frisk. Jeg trenger en transplantasjon for å overleve i det lange løp. Uten det er det regnet som ganske så sikkert at jeg vil få et tilbakefall av kreften, iløpet av nærmeste (?) framtid.

I dag var jeg på riksen. Sånn det ser ut nå så begynner legene å klø seg litt i hodet, litt usikre på hva de skal "gjøre med meg". Transplantasjonen er risikabel, det hender "stadig" at de mister pasienter bare iløpet av de første dagene.
Nå undres man om tidspunktet er riktig for transplantasjon nå, eller om vi burde vente. Veit ikke helt åssen jeg skal få forklart dette her, sliter litt nå..

Jeg prøver:
Skal de gi meg noen gode måneder nå? Risikere at jeg får et tilbakefall som blir vanskelig å behandle? Eller: Skal jeg transplanteres nå, og risikere at jeg dør under den behandlingen, dermed gå glipp av den tiden jeg eventuelt kunne hatt uten tilbakefall?

Det har seg sånn at jeg har noen FÅ kreftceller igjen i margen, det forvirrer.. For bare noen få år siden hadde transplantasjon for en med mine verdier aldri vært aktuelt. Men det er det nå, for nye metoder for å "se på margen", avslører noen dårlige celler. Hadde jeg derimot vist en økning av kreftceller, hadde det ikke vært noen tvil om at de transplanterte meg med en gang. Men nå er det sånn at de cellene faktisk minker, og da blir det vanskelig å velge.. Transplantasjon nå og risikere ALT nå med en gang, eller leve sånn passe greit noen måneder med risikoen for tilbakefall hengende over hodet. Kommer tilbakefallet blir det straks veldig kritisk detta her.

Jeg fikk spørsmål i dag om når jeg kanskje kunne tenke meg å transplantere.. Ah. Blir som å velge hvor mange måneder jeg vil ha igjen av livet mitt, uten at det egentlig er noen garanti for at jeg i det hele tatt får leve noen måneder, pga mulighetene for tilbakefall.

Folk dævver av detta her. Gambling på høyt nivå nå..

Ting ble plutselig (enda) litt mer komplisert og vanskelig, situasjonen var tøff nok.

Det her ble sikkert litt vanskelig å forstå, men jeg har hvertfall fått ut litt. Skal redigere litt når jeg har latt denna infoen synke inn.

5 kommentarer:

Katrine sa...

I luv u søta mi =)

Anonym sa...

Hei Maren Sofie. Jeg får vondt inni meg når jeg leser innlegget ditt om situasjonen du befinner deg i, og det viktige valget du må ta nå. Er litt tom for ord, men ville uansett si at jeg tenker og heier på deg. Sender deg mange positive styrkeklemmer:O) Gry

Anonym sa...

Heia Fia
Tenker på deg :-)

klem fra Morten

cancerbuddy sa...

Du er så herlig<3 =D Jeg får nesten dårlig samvittighet for å reise fra deg når jeg ser hva du har å stri med... Men jeg har tro på Dr Evensen assa ;-) Be om å få han a! Han fikser detta for deg, vettu!! klemmer<3

Anonym sa...

Når jeg er borte og du er lei,
vil den du tenker på være meg?
Vil du huske det jeg gjorde og det jeg sa?
Vil det vi hadde sammen være viktig da?

Når det regner og verden gråter,
når du tenker på livets gåter,
Når sola steiker og du er varm,
kunne du trengt min trøstende arm?

Vil du huske meg når vinteren kommer?
Når det virker så lenge til sol og Sommer.
Vil du huske mitt smil og personen jeg er,
når jeg ikke lengre finnes her?