2018:

Obs:

For en del år siden ble jeg alvorlig syk, og det er det denne bloggen har handlet om - leukemien og meg. Jeg ble friskmeldt i 2015, og på tross av flere senskader som preger meg og livet mitt, har jeg det heldigvis (mest) fint i dag :)

Bloggen min blir liggende her, både for min egen del, og kanskje for din? Er det noe du lurer på, eller bare vil si hei, kontakt meg gjerne på mail:

marensofie86@hotmail.com


lørdag 1. november 2008

Fra narkoserus til kattepus

Jeg var både spent og grua meg veldig i går, da jeg satt på venterommet på riksen. Borti gangen kom det noen sykepleiere som akkurat hadde starta en ny dag på jobb, hvorpå hun ene sukker; "ny dag, nye nederlag!". Jeg ser på mamma, og vi ler litt. Det hørtes jo veldig betryggende ut?! Heldigvis er vi ganske hardhuda blitt, så vi flirte egentlig bare, men jeg var ikke akkurat mindre nervøs ;)

Da jeg kom inn på operasjonsstua, viste det seg at det var akkurat denne sykepleieren som var en av de som skulle være med på inngrepet. Hun var jo egentlig råkoselig! Jeg fikk narkose, babla i ørska både før og etter (det er sånt jeg kommer på litt etter litt nå i etterkant, ganske festlig, haha). Etter at de fleste hadde fått høre om hvor urettferdig det er at jeg "ikke kunne ligge i narkose under hele den første, verste delen av kreftbehandlingen", "at jeg følte at jeg sovna på toget og at haka bare datt ned" og "jeg tror detta greiene funker fett jeg ass", da kommer den koselige sykepleieren med en gave til meg! Siden jeg er litt "barn" og "var så flink", så fikk jeg en kosedyr-mus som heter Rasmus, han har på seg en grønn operasjonsdrakt og er kjempesøt. Tusen takk, koselige sykepleier-jegikkehuskernavnetpåfordijegvarlitt"full".

Jeg fikk dra hjemover ganske kjapt, siden jeg både spiste, ikke kjente noen spesielle smerter og tissa når jeg skulle (?). Da jeg kom hjem sov jeg et par timer, for jeg var full av piller av både det ene og andre slaget (tar i mot alt jeg får, jeg). Trøtt og ganske sliten dro jeg på meg kattekostymet (:D), mamma kjørte meg til Oslo, og; tada! Plutselig var jeg på Halloweenparty med Katrine! Merkelig kombinasjon av ting å gjøre på en dag, hehe. Jeg spiste godis og kake til det omtrent tøyt ut av øra på meg, så ble jeg enda mer sliten og dro hjem. I natt har jeg sovi godt.

I dag har jeg litt vondt nederst i magen, naturlig nok, de har jo gjort ettellerannet nedi-inni-oppi der. Litt frysen er jeg også, men det er ikke noe uvanlig tror jeg, man kunne visst få litt antydninger til feber åssånt etter inngrepet. I kveld skal jeg slappe veldig av, det skal bli deilig.

Håper alle dere har en fin helg :)

3 kommentarer:

  1. Hei på deg
    Ville bare si at jeg følger med på bloggen din og at det er bare uflaks at noen (som oss) får kreft og det er skikkelig urettferdig. Nå er jeg heldigvis frisk, men er fortsatt forbannet på kreften som gjør dette mot flotte jenter som deg (og meg :))!! Jeg tenker hardt på at du skal bli frisk. Hold motet oppe. Stooor klem fra Linda

    SvarSlett
  2. Så fint at opr. gikk bra da;)
    Hvordan syns du selv at det var å få narkose da??

    Må si at du fikk deg litt av en dag med store kontraster der ja, men flott at den opr. ikke gikk ut over haloweenfesten din;)

    Heier på deg, og krysser alt jeg har for at dette går din vei!

    Klem fra Aina

    SvarSlett
  3. HEI HEI!

    Skrev et langt innlegg her til deg, men det ble jo selvfølgelig slettet under publiseringen... data kan være noe dritt av og til.

    kort oppsumert, har lest bloggen din i lange tider nå og heier på deg hver eneste dag!!

    Håper du har noen gode dager nå og at du ikke er avhengig av den hersken rullestolen.....

    SvarSlett