torsdag 30. juli 2009

Piller, tanker og Metallica

Noen få milligram med hvitt pulver, trøkka i pilleform. Det er virkelig merkelig, nesten litt fascinerende hva det kan gjøre med et hode?
Medikamenter er ikke til å spøke med, og er det noe jeg har fått respekt for de seineste årene er det virkelig det. All virkning har en bivirkning.

De siste dagene/ukene har vært tunge, skremmende og veldig vanskelige. Jeg har problemer med å forholde meg til alt og alle, og jeg kan jo bare tenke meg hvordan det føles for de som må forholde seg til meg. Monsteret. For det er virkelig det jeg føler meg som, et monster.

Det er vanskelig å skulle beskrive tankene så det er forståelig, for jeg forstår jo faktisk ikke selv. Flere etterlyser at jeg skal prøve å forklare bedre, prate om det eller skrive om det, men jeg veit rett og slett ikke hvordan å få det til. Akkurat nå er det time for time, noen ganger minutt for minutt, som bare må gjennomføres på best mulig måte.
I perioder må jeg liste meg for mine egne tanker, prøve å ikke vekke monsteret. Noen ganger tenker jeg at hodet snart sprenger, og den tanken kan jeg "dra langt".
Hvis jeg drar den langt nok, sprenger det til slutt da? Og om det hadde gjort det, hadde det vært greit? Hadde det vært befriende, å bare slippe? Påvirkningen av pillene gjør at svaret nå er; ja.

..det er ikke meg.

Jeg er veldig sliten i kroppen. Det er ikke vilt med muskler i skryte av. For et par uker siden gikk jeg på skauen med Springsteen, det gikk unna som bare det. I går kveld klarte jeg knapt å gå opp trappa når jeg skulle legge meg.

Nå er jeg i Svelvik hos mamma, og ved frokosten i dag snakka vi litt om hvilken tålmodighetsprøve denna behandlingen er. For meg tar det ekstra lang tid, og det er klart jeg vil få fram det, for det er jo andre dette går, og skal gå, lettere for. HELDIGVIS!
Men behandlingen på ALL er virkelig en tålmodighetsprøve, en veldig, veldig lang en. Jeg håper og ønsker så veldig at det skal gå lettere etterhvert, for de som kommer etter. Tenk om den kunne kortes ned, forenkles og forsterkes på samme tid.

I dag gjester Metallica Oslo igjen. Nå lader jeg batteriene så godt som mulig. Jeg skal, skal, skal! Det blir nok en heftig utladning av energi som aldri eksisterte i første omgang, men med god hjelp fra verdens beste Christian, skal vi på konsert i kveld!

12 kommentarer:

Anonym sa...

kjære lille maren sofie du er ei flott modig og tapper jente du må ikke finne på noe dumt.vi kan ikke sette oss inn i hvordan du har det men jeg skjønner det er grusomt,vonde tanker er kipt jeg og har dumme tanker aot det er ekkelt.stakkrs liten du er så flink ,jeg er sjokkert over hvorda du takler et slikt press og det og ikke ha energi det er tungt.jeg tenker masse på deg vær sterk jeg vet det er kanskje dumt og si det men prøv du vil reise deg igjen det tror og håper jeg.håper du får en fin kveld på konserten kos deg og prøv og tenke på noe annet en stund.vi håper alle du blir frisk det må du bli du skal ikke ha det slik det er for grusomt.du er i hjertet mitt maren sofie be strong sunshine.en stor oppmuntringsklem fra anne.

Maren-Sofie sa...

Tusen, tusen takk :)

Du skriver så hyggelig til meg. Jeg vil gjerne sende deg en oppmuntringsklem tilbake, håper så inderlig ting kan lettes litt for deg også.

Godklem fra Maren-Sofie

Regine sa...

Heisann! God tur på Metallica-konsert :) Jeg er dessverre for syk til å dra.

Best vi får noe igjen for dette slitet altså!

Ina Merkesdal sa...

Jeg er kjempeglad i deg, vesle monster(i blå, hårete og kakespisende forstand, så klart) <3
Kos deg på konsert *missunnelig*!
Så sees vi sansynligvis på Svelvikdagene i helgen!! Hurraaaaa=D
KLEMMMMMMmmmmmm....

Katrine sa...

Søta =) Det er godt du vet, innerst inne at det er pillene som gjør at de vonde tankene kommer og tuller med hodet ditt. For jeg vet veldig godt, at viljen og lysten til å være her, er stooor!

Du vet jeg er her, uansett vonde eller gode tanker. Godt humør eller ikke. I god form, eller i dårlig form. Nå og for alltid :)

Du trenger å være her, og jeg trenger at du er her <3

Love you søte :)

Anonym sa...

tusen takk for ditt svar,jeg tenker så masse på deg godjenta hver dag jeg syns du er så tapper og modig.du har lært meg at der finnes verre ting enn lymfødem,ja det visste jeg jo men på den måten at når jeg ser hvordan du kjemper ,hvor vondt du har det er ikke min sykdom så gale som jeg har trodd.jeg har ikke smerter som du litt ubehag aot og det og ikke kunne gå så mye som før er kipt.men du du er så flott og sterk,du kjemper og du klarer deg det er utrolig at du har så humør og at du ikke er mere sinna på dette enn du er. tror aldri at jeg ville klart og ta det slik som deg.jeg er beæret over at jeg kom over bloggen din på nettet du gir meg styrke og lese om ditt mot mot denne grusomme sykdommen gir meg noe,da vet jeg at vi må kjempe det nytter ikke bare og sette seg ned og gi opp.dette er en blogg som virkelig gir noe,jeg kommer til og skrive til deg ofte.jeg har tatt deg inn i hjertet mitt, jeg leser om deg vil gjerne kjenne en sånn jente som deg bedre du er flott og sterk en virkelig fighter. stå på jenta og vit at jeg er her for deg.ha en flott dag videre så best du kan og takk for din klem.jeg skriver igjen jeg er blitt glad i deg ,ja nå må du ikke misforstå det er lett for,men siden jeg er så pass mye som 55 år så føler jeg et moderlig instinkt overfor deg.vi er mange som vil at du skal bli helt frisk og du skal bli det ei jente som deg skal ikke ha det vondt.lille fighteren du lille blomsten stå på vi er her for deg.en kjempeklem fra anne.

Anonym sa...

Du blir bra, for det bare må du.

Regine sa...

Håper du hadde det fantastisk på konsert! Det fortjener du ;D
Tenker mye på deg.

Anonym sa...

hei igjen vesle rose hvordan går det med deg.jeg har skrevet til kirkens sos og bedt for deg du trenger all den støtte du kan få.jeg håper så inderlig at du blir frisk jeg vil du skal bli det du skal leve livet og være glad og kose deg du skal ikke ha det vondt lille rose absolutt ikke.jeg er så glad fordi jeg ble kjent med deg gjennom deg kan vi lære at vi må ikke gi opp,du viser en sånn styrke at ord blir fattige du er fantastisk.godt at du har mange som støtter deg jeg er her for deg jeg og.sykdommer ervond,det er tungt og ha smerter hver dag ingen skulle hatt det men du er så flink du takler situasjonen kjempebra men som de sier munnen kan le men gråten i hjertet kan ingen se.at du har veldig vonde tanker det er klart,du ønsker og bli frisk vi vil alle du skal bli det.en stor helt er du en modig flink grepa jente.jeg er stolt over og kunne engasjere meg i dette i en sånn flott jente som du.veldig glad i deg,skriver snart igjen.stå på maren sofie du skal klare dette det vet vi.en stor trøsteklem fra anne.

Marielle sa...

Ikke noe morro å lese det du skriver.. men fint at du vil dele det med oss! Håper du koste deg MAX MAX MAX på konsert :o)Tenker på deg veit du ;o)

Frøken Ina sa...

Now this song might cheer you up!

(før du leser teksten, vil jeg anbefale at du søker den opp en plass og hører den samtidig) -med Springsteen innen synsvidde!

The Puppy Song -Harry Nilsson

Dreams are nothing more than wishes
And a wish's just a dream wish to come true -Who ho ooo

If only i could have a puppy i'd call myself so very lucky
Just to have some company to share a cup of tea with me

I'd take my puppy everywhere la la la la i wouldn't care
Then we'll stay away from crowds with signs that say no dogs allowed

Oh wee i know he'd never bite me
wee i know he'd never bite me

If only i could have a friend who sticks with me until the end
And walk along beside the sea to share a bit of moon with me

I'd take my friend most everywhere la la la la i wouldn't care
And we'll stay away from crowds with signs that say no friends allowed

Oh wee we'd be so happy to be
wee we'd be so happy to be together

//But dreams are nothing more than wishes
And a wish's just a dream you wish to come true//

Anonym sa...

hvorfor ikke:)