onsdag 16. september 2009

Sliten og lei, men travel!

Det skjer litt mye om dagen, eller, for meg føles det ihvertfall som det. Er jo ikke så vilt mye som skal til før hodet og kroppen sier stopp.
Formen er ikke akkurat til å rope så høyt hurra for, men jeg har orka å henge med på alt som har vært veldig nødvendig i det siste, så det er jo bra.

Jeg tror jeg er i ferd med å akseptere at jeg egentlig bare blir verre og verre. Nå tenker jeg ikke på spesielle smerter og uventede bivirkninger, som egentlig har vært mest plagsomt, nå går det direkte på utmattelsen og psyken. Jeg er helt ufattelig, ubeskrivelig sliten. På alle måter. Psykisk tror jeg at tankene mine, bokstavelig talt, går i spinn snart. Det er forferdelig mye unødvendige tanker, og jeg kjenner at jeg "mister" grensene jeg egentlig hadde for å tenke negativt og destruktivt. Uten at jeg nå går på kortison (som jo faktisk gjør meg gal, det veit dere), er fortsatt terskelen ganske lav for at jeg kan bli litt "farlig" for meg selv. Det er skummelt å føle, og jeg synes det er skummelt å innrømme.

Nå trenger jeg litt "drahjelp". Det er så mange som snakker om at vi alle "har vår bagasje" her i verden, vel, nå trenger jeg virkelig noen til å bære sekken (kofferten, baggen, veska og hele driten) for en liten stund. Hva gjør jeg da? Jo, jeg har søkt meg inn på et rehabiliteringsopphold som varer i tre uker. Det er rettet spesielt mot unge med kreft, er nå i høst og jeg håper så veldig at jeg får plass. Jeg tør påstå at jeg er kvalifisert, hehe.

Ellers er det, som nevnt, mye som skjer. Jeg skal flytte (!), og hybelen jeg bor i nå skal være tømt innen 1. oktober. Vi har litt å gjøre da gitt (jeg er jo veldig heldig som kan si "vi" da, jeg får jo så god hjelp!).
Enkelte ganger glimter livets lyse side til, og jeg skal få flytte inn i nyoppussa, stor leilighet, til en god pris i måneden. Faktisk ikke noe mer i husleie der, enn det jeg har betalt på den bittelille snuplassen jeg har hatt av en hybel til nå! Jeg er så glad for det, og gleder meg kjempemye til å flytte inn. Det er fortsatt litt usikkert når den er klar, så bare for å gjøre det ordentlig flytter jeg i to omganger, hehe. Mellomstopp hos mamma inntil videre.

Var på riksen på mandag (det er en setning som går igjen her, ja), var ikke så mye nytt der, bare litt forandring på cellegiftdosene for denna uka.
På mandag fortsatte også kurset jeg begynte på i forrige uke, og nå kan jeg med sikkerhet si at jeg synes det er veldig ålreit. Egentlig er det ikke så mye "nytt" å hente der, jeg har på en måte tenkt mye av det fra før av, men det er godt å møte andre i lignende situasjoner og prate litt. Gleder meg allerede til neste gang.

I går var jeg en tur hos gynekologen, måtte ta en ny celleprøve angående de (ganske store) celleforandringene som foregår "downstairs". Det er vondt, altså! Men heldigvis fort gjort. Nå er det bare litt "pining" mens jeg venter på prøvesvarene, jeg er ganske spent på om de kan og vil gjøre noe med det, og eventuelt hva.

Det skjer også endel i styret til UG Oslo/Akershus om dagen, det er spennende, for endelig ser det ut til at det ordner seg for oss. Det har vært et litt vanskelig år, men nå har vi stålkontroll ;)
Dagen i dag har vært slappere enn slappest, men jeg har fått skrivi referat fra siste møte og styra endel med det. Da kan jeg smile litt av meg selv!

SMIL! :)

11 kommentarer:

Katrine sa...

Go UG Oslo/Akershus, hehe :)

Så bra du har fått ordna med referat å sånt, godt å få det unna gjort.

Jeg så jo stjerneskudd i går, så nå håper jeg ønske mitt blir oppfylt swetie :)

Britt sa...

Kjære gode, Maren-Sofie!
Jeg føler så veldig med deg! Er stadig innom bloggen din, og den berører meg veldig. Utrolig at du klarer å bevare et slags humør midt i alt det vonde med smerter, leie tanker, utmattelse osv. Får inderlig håpe du får plass på rehabilitering og at du får tilbake noe overskudd. Du er jo ganske utrolig som klarer å skrive referat og blogg midt oppi alt dette. Lykke til videre med all behandling og ny leilighet! Følger med deg fra sidelinja:) God natt, søte, gode deg!
Klem fra Britt

Super-Ted sa...

Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne gjøre noe for deg! Du er så ufattelig tøff og jeg håper de gir deg all tenkelig hjelp og rehabilitering som finnes i dette land! Jeg håper det er det skattepengene mine går til... :)

Måtte morgendagen bli mye bedre enn dagen i dag!

klem

Gry sa...

du er i tankene mine, og bare sleng over alt du har av "bagasje", så tar jeg mer enn gjerne vare på den!!

ThomasWT sa...

Hei!

Hva er UG?

Gratulerer med ny leilighet. Deilig å flytte litt på seg noen ganger i livet.

Lykke til, og la meg få anbefale vafler med rømme og jordbær.

Anonym sa...

UG er Ungdomsgruppen i Kreftforeningen, for de mellom 15 og 35 år som har/har hatt kreft. Også for støttemedlemmer.

www.ug.no

Maren-Sofie sa...

Ja, det er sant :)

Vafler! Mmmm!

Etterpå skal jeg på kafè å spise kokosbolle, er ikke så aller verst det heller ;)

Anonym sa...

kjære maren sofie nå har du det virkelog tøft og da må det være lov og syns synd på deg.hvorfor må det være slik hvorfor kan ikke du bli frisk det er så urettferdig en sånn søt snill jente som du.og alle disse tankene det må være fælt jeg vet utmerket godt hva tanker er tenker veldig mye selv ,har endel rare tanker ja.men som noen sier til meg det er bare tanker fantasier ,tenk på det og det sier jeg til deg.mange tanker som vi vet ikke er reell men de er gale nok for det.så koselig at du har fått ny leilighet lykke til med den ,håper det blir bra.må du snart få det litt bedre det fortjener du nå du har fått nok alle ønsker vi det beste for deg maren sofie. stooooor klem fra anne.

Marielle sa...

Godt å lese at du har noe å fylle dagene med!! You go girl!!

Melissa sa...

Håper du føler deg bedre etterhvert!!! :)
Masse god bedring!

Ida sa...

Hei Maren-Sofie!

Sitter hjemme i sofaen - leser bloggen din som jeg har gjort mange mange ganger. Beundrer deg for hvor åpen du klarer å være rundt hele situasjonen, og for hvor sterk du er.

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver - for har selv kreft, er 27 år, er fra Drammen og føler meg som den eneste i verden som har det slik... men vet jo at det ikke er tilfelle. Har idag en ....dag hvor jeg sitter hjemme og syntes synd på meg selv. Kroppen vil ikke, sliter med bivirkninger av cellegiften som slår ut kroppen... og det er jeg så sinnsykt lei av. :o/

Dersom du har lyst hadde det vært koselig om vi kunne få litt kontakt. Mail adr. min har du jo nå :o) hvis ikke fortsetter jeg å følge deg på bloggen din.

Du er sterk! Og du må ikke tenkte at dette blir verre og verre - dette skal du klare!

Stor klem fra meg