torsdag 25. mars 2010

Vi er i gang!

Nå går det fort i svingene!

I dag ble det en tur på riksen. Jeg trodde jeg bare skulle ta en blodprøve, men jeg har jo uttrykt at jeg bare vil "kjøre på", så da ble det sånn.
Nå har jeg begynt på medisiner som skal virke forebyggende mot infeksjoner, de er en del av forbehandlingen til transplantasjonen. Med det samme jeg var der, ble det tatt ultralyd av blodårene i halsen og nedover brystet, for å sjekke at de er "åpne" etter sist gang jeg hadde venekateter. I morgen skal jeg operere inn et nytt.

Detta blir kort, men jeg skal prøve å oppdatere etterhvert som ting skjer framover. Forresten, det ble en liten feil i forrige innlegg; dag -8 er den mandagen jeg blir lagt inn, ikke tirsdag. Allerede innleggelsesdagen blir det mye cellegift, inkludert en som skal i ryggen, i spinalvæska. Den er vond.

Ettersom jeg skal få inn kateter i brystet i mårra, blir det en litt "handicappa" påske, men jeg skal kose meg så mye som mulig. Flere i familien har fri, og vi vil egentlig bare være sammen, så vi har ikke lagt noen spesielle planer (bortsett fra at jeg skal slå alle i brettspill, that is) ;)

tirsdag 23. mars 2010

Trettendeifjerdetotusenogti

I noen dager har jeg vært så inni helsikes forbanna. Jeg har bare hatt lyst til å sove (som jeg nevnte under her), eller egentlig bare kjøre hue hardt i veggen så jeg besvimer og blir borte en stund. Ventetida er tortur!
Heldigvis tar fornuften overhånd, og jeg ringte riksen isteden for å kjøre hue i veggen. Derfra fikk jeg vite at transplantasjonskoordinatoren, faktisk akkurat da, skrev et brev til meg. Verdens-beste-sykepleier fikk fortelle hva det sto, så jeg skulle unngå eventuelle kuler i hodet mens jeg venta på posten. I dag er dag -21!

Den 5. april legges jeg inn på riksen, og den 6. april er dag -8, da forbehandlingen begynner. Endelig skjer det ting. Nå får det bare briste eller bære!

Mens James (Metallica) står og synger "Carpe Diem, baby" på Telenor Arena, den 13. april, får jeg ny beinmarg!

Akkurat nå føles det bare positivt, jeg er så proppfull av adrenalin og faenskap. Redselen får komme etterhvert, nå er det eneste kjipe at jeg ikke kan dra på konserten allikevel!

Med den infoen fra riksen, kom endelig kampviljen tilbake. Jeg frykta en stund at jeg bare skulle være en grinende svamp når jeg gikk inn i detta, men nå er jeg klar. Sammen med kampviljen, kom også en heidundranes hevnlyst. Hevn over kreften som har ødelagt så utrolig mye; nå skal den søren meg få kjenne på hvem som er sjefen i mitt liv!

Bring it on!

søndag 21. mars 2010

:)


"Tenk om et tre veltet, og vi var rett under det?" sa Nasse Nøff.

"Tenk om det ikke veltet", sa Ole Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.

Trist

Det er ikke noe særlig som skjer, derfor litt lite oppdateringer. Jeg er i en venteperiode som tærer noe vilt på hue, og jeg er så drittlei at jeg egentlig bare vil slå av lyset og sove fram til transplantasjonen. Sint og sur, men aller mest lei meg. Jeg er så innmari lei meg for hvordan livet mitt er, og det er vanskelig å gjøre noe med det når jeg er så sliten.

Tenk å kunne leve, være frisk, orke, tenke klart og føle seg trygg.

Jeg er ikke redd for det å være død. Jeg er redd for å få vite at "det dessverre ikke ser ut til å gå så bra", og å vente på døden.
Nå veit jeg at jeg tåler å bli sjuk, når jeg er på riksen. Jeg tåler å ha smerter, det har jeg jo fader meg hatt de siste tre åra, og jeg er da her enda!? Jeg vil leve! Jeg spyr nesten ved tanken på at noen skal trøste mine nærmeste (og kanskje seg selv), ved å si at jeg endelig får slippe smertene og er fri, hvis jeg dør.

Gah..

"Du må ikke tenke sånn".

Kjøss meg i ræva!

Jeg tror ikke jeg hadde hatt det noe bedre om jeg ikke tenkte sånn. For meg er det nødvendig å tenke på alt som kan skje, ikke ta sorgene på forskudd, men å være forberedt, til en viss grad. Ønsket mitt er, uansett; å bare kunne få leve.

torsdag 11. mars 2010

onsdag 10. mars 2010

Tenk å være bare fire år..

Da jeg var en tur hos tantebarna mine i stad, var lille Ivo ganske så kjapp med å dra fram boka om "Kjemomannen Kasper". Han ville gjerne vise meg hvordan de sure kreftcellene ser ut, og hva Kasper gjør for å få de ut av kroppen min.

"...åsså mister du håret i sånne tugger, og kaster opp masse. Men det går bra til slutt veit du, tante Fia."

Herlig! :)

(Boka om Kjemomannen Kasper er mulig å få tak i hos Kreftforeningen, eller på et sykehus med kreftavdeling. Det er en barnebok med fine bilder som på en lettfattelig måte forklarer hva kreft er, og hvordan behandlingen foregår.)

mandag 8. mars 2010

Krafttak fra sofaen!

http://www.krafttakmotkreft.no/

:)

Ja, og her går det forresten greit nok..

Jeg har hatt en kjempefin tur med Katrine, vi har gjort akkurat det vi skulle; så lite som mulig, med matpauser.

Nå er jeg sliten. Ikke fordi jeg har vært på fylla, dansa hele natta og rangla rundt i korridorene på Color Line, dessverre. Det er heller fordi jeg faktisk blir utslitt av å bare eksistere blant andre folk.
Ok, så har det vært mange inntrykk de siste par dagene, mye folk og liv, men ærlig talt; ingen 23-åring burde behøve å føle seg utslitt etter en rolig tur på cruise.

Men, men.. Det er mye unødvendig "burde" og "burde ikke" her i verden.

Egentlig burde jeg vel bare akseptere at sånn er det. .

..så får jeg ta igjen "ranglinga" en annen gang..

Jeg må hvile litt i kveld, men kommer plutselig sterkt tilbake på skrivefronten :)