Kasta ut av rehab

Neida. Joda.

Men før jeg skriver om akkurat det, må jeg ha ut litt frustrasjon: MØKKABLOGG!
Ah, det var godt. Jeg har nemlig prøvd å oppdatere bloggen så mange ganger, i flere dager, uten å få det til! Beklager til dere for det, men hver gang jeg har forsøkt å publisere et innlegg har hele systemet hengt seg og jeg har mista alt jeg har skrivi. Irriterende som mygg.
Nå sitter jeg derimot ved mamma sin pc, håper det funker bedre her (hm, kanskje det er pc'n min det egentlig er noe galt med..? Unnskyld til bloggen, i så fall..).

Det ble med en uke på Landaasen denne gangen, men jeg tror ikke det var på grunn av dårlig oppførsel altså.
Det gikk et magevirus der, og etter å ha snakka med riksen ble det bestemt at jeg måtte reise hjem på grunn av smittefaren. I grunnen var det ok, jeg følte at jeg ikke kom helt i gang med det jeg ville denne gangen, og jeg så ingen framskritt på treninga (jada, veit det er mye å forvente etter bare en uke, men tålmodigheten min er ganske tynnslitt). Egentlig ble det bare litt tungt alt sammen, for jeg fikk virkelig kjenne på hvor elendig form jeg er i. Det er verre enn jeg trodde.

Men, det skal jeg gjøre noe med!

Fatiguen hindrer meg i å kunne trene så jeg virkelig "tar meg helt ut", men jeg synes alt er så mye enklere nå når det går mot vår. Springsteen og jeg rusler turer på bar bakke, og jeg kjenner jeg får god energi av sola. Alt jeg gjør av bevegelse, og alt jeg egentlig gjør som er hyggelig og lysbetont, er godt for meg. For meg blir det trening å skulle ta en tur i butikken, "henge med" i en samtale og bare det å være et sted hvor jeg har mennesker rundt meg. Tenk at bare noe sånt kan være så energikrevende, men så lenge tingene jeg gjør er "glade ting" er det godt, og det gir meg en mestringsfølelse.

Men jeg skal passe meg da. Balansen mellom aktivitet og hvile er vanskelig å finne, jeg kjenner ikke helt hvordan kroppen fungerer mer, og plutselig smeller det. Jeg kan ha det kjempefint en dag, være med på mye og sovne med et smil. Dagen etter kan jeg våkne, tung som bly, og ikke en gang orke en sving innom dusjen før jeg inntar sofaen.
Som regel har det vært verdt det, siden gårsdagen var så fin, men det er kjedelig å ikke kunne gå ut i fra at jeg skal klare det jeg vil. Hver dag.
Jeg veit det er flere som mener jeg er litt storforlangende nå, vi kan jo alle ha dårlige dager, frisk som syk. Men jeg hakke tid til flere dårlige dager, jeg har brukt de opp, nå må jeg jo forte meg å leve! (TRASS!)

Ellers har jeg bestemt meg for å prøve å svømme litt, og det.. Jo, vel. Denna kroppen har verken vist seg i badetøy, eller hatt vann på alle kanter siden helsereisen jeg deltok på i 2007. Om jeg i det hele tatt fortsatt kan svømme er èn sak, en annen ting jeg vegrer meg for, er å skulle vise meg i badetøy.
Ja, for nemlig; jeg måtte kjøpe meg ny badedrakt her om dagen, en sånnen som ikke sklir av når jeg sparker i fra.

Jeg er glad jeg snart fyller 25, og antakeligvis har litt mer selvtillitt (selvironi) nå enn da jeg var 16. Det er ikke kjempeartig å handle badedrakt uansett, mener jeg å huske, men nå som kroppen min er så herja kunne det endt i fullstendig krise og selvfølelse på null.
Ikke at selvfølelsen min er så strålende, men jeg drar med meg den godt brukte galgenhumoren inn i det meste. Det har ihvertfall hjulpet de siste årene.

Jada, jeg hadde veldig flaks, fant en ordentlig svømmedrakt som passa i butikk nummer to. En helt svart, uten fargede fartsstriper og andre effekter, jeg vil jo ikke tiltrekke meg oppmerksomhet. Men, oi.. Så ser jeg meg i speilet; det er klart alles øyne lander på meg, så bleik som jeg er! Yes, badedrakta kommer ihvertfall til sin rett, svart på hvitt!
Og hva er nå detta da? Beina mine er jo uten muskler, noe som resulterer i lettere "ustramme" lår, ankler på størrelse med håndleddene mine, og herregud! SE på overkroppen min da! Den er jo kjempesvær i forhold til beina, og skuldrene mine er minst en HALVMETER bredere enn hoftene.

Jeg har også lagt på meg noen kilo de siste månedene, noe som stemmer godt i forhold til høyden, men det er liksom så.."løst"? Som resultat har jeg også fått litt pupper igjen, de har jo vært ikke-eksisterende siden første runden med cellegift. Men dissa kiloene da, kunne de ikke lagt seg litt mer ordentlig når de først skal henge seg på? Nå har jeg en liten pupp, og en som er enda mindre, dessuten har jeg arr ved den ene, og..nei, dæven! Se på magen min da! Den er jo virkelig ikke til å unngå å se, og det av åpenbare grunner, men en annen er alle merkene etter VARMEFLASKA jeg har tviholdt på siden gradene falt under 12+ i fjor høst.

Av med den jævla badedrakta i en fei, og ja, jeg kjøpte'n.

Se på alle de stygge, blå arrene jeg har på beina'a gitt. De er etter utslett jeg har fått i forbindelse med cellegift, men det ser jo ut som jeg har sitti og brent meg selv med sigarettglør! Føttene mine blir også veldig store når anklene er så tynne, reine flytebryggene..hm. Har jeg forresten tatt på meg buksa? Neiii, det var rumpa som sægga sånn deilig nedpå.. Aaargh!

Påkledd. Men..

SE PÅ HÅRET DA! Det vokser jo OPPOVER! Og nå som jeg har dratt både singletter og gensere over hodet, så vil det ikke legge seg. Ikke at det noen gang legger seg, ikke en gang når det er vått. Ånei, åssen skal dèt gå i svømmehallen da?

Sjekke inni munnen.. Hm, salatblad på tanna. Det er jo rimelig greit å fikse opp i. Men jøss, har tenna mine blitt enda skjeivere? Ja, det har de gitt.. Aii, de ser gule ut i det lyset som er i prøverommet og. Eller kanskje de er gule?
Næ, hvorfor er alle neglene på venstre hånd lengre enn de på høyre? Har det noen sammenheng med at puppen på høyre side også er mindre enn den venstre? Kanskje jeg gror fortere, sånn generelt, på venstre side?
Sjekker om jeg har hår på venstre legg.. Javisst, det stikker litt! På tide å barbere leggene igjen! Ikke at det har vært et stort savn de siste årene, men gurimalla, så normalt'a!

Og så; takk for selvironien, takk for avslørende prøverom og takk for at du fungerer igjen, kroppen min. Ikke helt som jeg vil at du skal, men du går, står og blir bedre for hver dag. Takk for at du har bært meg gjennom det helvete vi har hatt, det går mer og mer opp for meg hvor utrolig det er at jeg sitter her i dag.

Mulig at eksteriøret har mange feil, men interiøret funker heldigvis, endelig :)

Kommentarer

  1. hoho, nå koste jeg meg på din bekostning =) Jeg prøvde å overdrive alle beskrivelsene du gav, sånn at det skulle virke ekstra selvironisk, og tegnet bildet jeg så for meg i skisseblokka. Du kan få det i posten en vakker dag ;)

    SvarSlett
  2. Ta alle bekymringene du har om deg selv, stryk minst 60% og så smil til deg selv i speilbildet. Ingen legger merke til alle små skavanker på kroppen din, i en svømmehall går alle i badetøy, og de fleste har nok med seg selv. Dessuten er man under vann med kroppen mesteparten av tiden, så man går jo ikke akkurat og glor på hverandres kropper.

    Svømming er deilig trening, spesielt i oppvarmet basseng (>37 grader), så når man kommer over frykten for å vise frem seg selv i badetøy, er det såå verdt det <3
    Lykke til!

    Hilsen ei som tidligere fikk panikkangst i møte med svømmehaller, men som nå har lært å gi blanke i hva andre syns om henne i badetøy ;)

    SvarSlett
  3. Hahaha,så bra og lese Maren - kjenner igjen mye av det du har beskrevet, men du er superflott!!! - bare ta en rask titt rundt deg når du endelig kommer i svømmehallen og du vil oppdage at de fleste har nok med seg selv!Du har mange år foran deg til og få tilbake kropp og hår!! Her vokser håret som et uvær - og jeg lurer fælt på om ikke jeg er av afro slekt!....Go DrageKlem<3

    SvarSlett
  4. Haha, det er godt å høre folk med selvironi! Du tok den badedraktshoppinga by the balls so to speak! Og du har definitivt fortjent litt svømming!
    Også er det fint å høre at jeg ikke er den eneste med førstegrads forbrenning på magen takket være min elskede varmeflaske! ;p

    SvarSlett
  5. Galgenhumor burde skifte navn til gullhumor. Du er helt utrolig! Får meg til å skratte ved å skrive om disse dagligdagse tingene. Slapp av, om 25 år har du blitt vant til dem og driter det fullt. Ære være deg, Maren-Sofie. Hvis noen kommer i mål må det være deg. Jeg bøyer meg i støvet for en flott jente i badedrakt, samme hva! Ærbødig hilsen fra Marianne M. PS. håper jeg får se tegningen til Ina;-)

    SvarSlett
  6. Spørs nok om ikke dama byner å funke både utapå og inni.
    Når jentene begynner å "bekymre" seg om hvordan de ser (eller ikke ser) ut, da er det helt tydelig for noen og enhver at ting begynner å funke.
    Jeg husker forresten de første svømmeturene jeg hadde etter sjauen. 2 turer fram og tilbake i pent tempo i 25-meters basen og gutten måtte hvile. Enda jeg svømmer like mye under som over vann, så jeg skal ikke bli sliten av å holde meg oppe heller. Er bare opp en gang i blant for å gulpe i meg litt luft.
    Men det kommer seg fort, og det skal du vite: det er ikke mye som er så bra som å svømme. Du bruker mere muskler når du svømmer enn når du ler.. Og ikke prøv å le mens du svømmer.. Klorvann er ikke godt.
    Kos deg med våren.

    Klem
    ole jonny

    SvarSlett
  7. Så fantastiske betraktninger, så fantastisk fremgang. Jeg koser meg sønder og sammen! ...og kniser og ler av prøveromeskapadene dine, fodi de er the-story-of-ma-life.

    Hjarteleg hilsen fra meg til deg, og til Springsteen fra førerhunden Mr. V., som lengter etter rusleturer på bar bakke mens han isteden må krølle seg fremover i snøstorm i nord.

    SvarSlett
  8. Fantastisk skrevet! Og jeg er sikker paa at du ser flott ut i badedrakt :) God svoemming Maren-Sofie!

    SvarSlett
  9. Hihihi...du er helt fantastisk da! Med det humøret er jeg sikker på at svømmingen går som en lek!
    Men sånn om du skulle være i tvil, selv om jeg ikke tror det, så er det flere av oss som ikke koser seg i badedrakt ;) hehe.
    Klem Lene

    SvarSlett
  10. HAHA!! du er søt da! Alt kommer til å bli bra igjen. Det tar jo bare litt tid. Men du er frisk og det er det som teller.

    Grattis med badedrakt ihvertfall;) hihi!

    SvarSlett
  11. Her aner jeg framgang når det gjelder formen, og det er hyggelig! :) Jeg er ivrig svømmer, og kan bekrefte at det, hvertfall i de svømmehallene jeg har vært i, er folk i alle aldre, farger og fasonger. Noen har psoriasis, andre mangler en fot eller noe annet, og du finner både unge og gamle. Jeg tror de fleste har nok med seg selv, og ikke bryr seg så hardt om hvordan andre ser ut.

    Svømming er hvertfall knalltrening! Minimal risiko for overbelastning og man trener det meste på en gang. Ser vi deg i NM i synkron-svømming om noen år kanskje? ;)

    SvarSlett
  12. Å så deilig å høre fra deg igjen:)
    Ble glad over at det er andre ting enn sykdom du tenker på.
    Er enig i at våren er en bra årstid, og nå må du og Springsteen nyte turene ute i lette sko, og så må jeg si at jeg synes du er en fantastisk , tapper og beundringsverdig person! det samme gjelder mammaen din også....
    ha en deilig helg!
    Carina

    SvarSlett
  13. Hehehe.. Nå sitter jeg med et smil om munnen, og må bare innrømme at jeg har ledd litt når jeg har lest innlegget ditt :) Godt å høre fra deg igjen!

    SvarSlett
  14. Å, så "godt" å høre at du begynner å bekymre deg for bikinikroppen og alt det som ikke betyr noe igjen, det er da man virkelig er tilbake i livet! :-) Når de små tingene som egentlig ikke betyr noe, betyr noe igjen... Håper du forstår hva jeg mener, for det er ikke slemt!

    Etter at jeg hadde kreft, mistet håret, gikk opp ti kilo pga steroidbehandling osv, tenkte jeg den første tiden at det ikke spilte noen rolle (og det gjør det jo ikke heller!), men etter en stund kom jeg raskt tilbake til "livet" og begynte å klage på håret, på cellulitter, på strålebehandlet hud som får meg til å se ut som om jeg er 70...

    Og selv om alt det ikke betyr en ting (fordi vi er i LIVE og det er viktigst av alt!), så er det et godt tegn å begynne å tenke på slike banale saker igjen i stedet for cellegift og tabletter og bivirkninger og alt du har vært gjennom... :-)

    Så kos deg i svømmehallen og du ser nok fantastisk ut i badedrakt uansett - du er jo ei helt fantastisk dame!

    GO MAREN-SOFIE!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

LEUKEMI

Leukemi vs Myalgisk Encefalopati

19. oktober