HYL

HUFF.. I morgen får jeg "dommen". Eller, ja.. Jeg er blitt altfor sikker på at det ikke blir transplantasjon. Er så sikker, at hjelpes meg om de sier at det blir..! Får svar på beinmargsprøven min og.. Blanda følelser i kveld? Ja. Spent? Ja.

I dag var jeg på kvinneklinikken på riksen, hos gynekologen (sånn til info). Æsj, det er noe drit. Men jeg måtte, fordi cellegiften har gjort at jeg har fått noen celleforandringer der også (det er jo kanskje ikke så rart, heter jo tross alt cellegift). Legene vil gjerne holde de litt under oppsyn, så det ikke utvikler seg til å bli noe tull.. Det holder med èn krefttype, takk.

Ellers føler jeg meg litt gal. Veit liksom ikke om jeg skal gråte eller le av følelsene jeg har for morgendagen. Prøver å legge meg til å sove, jeg..

Regnværstanker

Det regner :D

O'glede, liksom. Hehe. Men seriøst, ikkeno er som dårlig vær når man ikke er helt fornøyd med tilværelsen! Noe av det verste jeg veit er at det er strålende sol når jeg føler meg skikkelig nedfor og lei. Det er mye bedre når været passer til humøret. Blir jo nesten litt bedre av sånt!

Tankene er på høygir hele tiden, men jeg har på en eller annen måte vært roligere i kroppen de siste dagene. Jeg sov dårlig endel netter tidligere i uka, men er bedre nå. Den fysiske formen er ganske grei om dagen, litt sånn "uggen", men følt meg verre i tidligere stunder (tør jeg påstå, hehe).

Torsdag er altså dagen, og jeg gruer meg. Det er jo ganske forståelig. Men samtidig "veit" jeg på en måte hva som skjer.. Jeg kommer neppe til å transplanteres (dette er utifra hva jeg tror), og jeg skal fortsette vedlikeholdsbehandlingen. Det er igrunn jævlig skremmende, for jeg er, som sagt, livredd tilbakefall. Men på en annen side; det er noe lettelses-greier på gang inni hue her og.. Må finne ut av den delen der. Først får det se å bli torsdag, så får jeg høre hva de sier. (Jeg er kanskje litt for sikker på at det ikke blir transplantasjon nå, så om de sier at det blir det, håper jeg noen kan plukke opp "bitene" av meg etterpå..)

I dag

Mamma snakka i dag om hvor glad hun er for at hun har jobben sin å gå til, hvordan den gir henne energi og overskudd. Hun sa hun skulle ønske at jeg også hadde en sånn "ting", noe jeg kunne gjøre, noen jeg kunne dra til. Ja, noe som bare ga meg litt "pusterom" fra virkeligheten. "Ja, det er riksen det", sier jeg kjapt.. Men hallo, er det et sted virkeligheten slår meg i trynet, så er det vel gjerne der. Hehe.. Men på en merkelig måte så føler jeg ofte at etter jeg har vært der, på den faste, ukentlige timen, så har jeg litt ekstra energi. Jeg får liksom ikke lyst til å dra rett hjem, jeg er rastløs og vil finne på noe. Det må nevnes at dette er på gode dager. Det er også mange dager da jeg omtrent "ikke orker å dra til legen, fordi jeg er syk". Men ja, nå mista jeg tråden her litt.. Det jeg skulle fram til var at jeg tenkte litt videre på det mamma sa da, og en sånn "ting" jeg føler gir meg et "psykisk løft", er å lese kommentarer jeg får her på bloggen! De er virkelig gull verdt for meg, og bla. det gir meg energi til å kunne holde ut det her, tusen takk!

Så litt riksnytt:

Jeg har en donor. En "ti av ti-match", det er så bra som det kan få blitt. Spørsmålet er bare; trenger jeg denne donoren? Ja, nå drar det seg godt til med kaos i huet her, skjønner dere. Nå blir svaret på beinmargsprøven jeg tok i dag, veldig avgjørende. Plutselig er det litt usikkert om jeg faktisk trenger en transplantasjon. Transplanteres jeg nå risikerer jeg å dø, og aldri får noen vite om jeg kanskje ville levd til gyngestolalder uten en eneste plage. Transplanteres jeg ikke nå, risikerer jeg å få et tilbakefall før eller siden (for meg er det lik døden, igrunn).

Føler tankene er like rotete i dag, som det har vært hele den siste uka. Egentlig, verre. Neste torsdag skal en mulig skjebne avgjøres for meg. Til syvende og sist er det vel jeg som har siste ordet her, men jeg vil jo gjerne gjøre som legene anbefaler. De veit best, og jeg stoler fullt på de!

Jeg er livredd begge alternativer. Transplantasjon vs. ikke transplantasjon. Føler meg så utrolig utrygg på begge, ihvertfall når jeg også veit at det har vært "usikkerhet" blant legene, fordi det er veldig vanskelig å skulle finne ut av den beste behandlingsmåten for meg.

Ordet "livredd" har plutselig fått sin rette mening i ordforrådet mitt.. Heh.

Frøken Frisk

Forresten, sjekk ut bloggen til Ina. Link på sia der et sted -->

Gruer meg til i morgen..

Ble ingen endringer i innlegget litt under her, som jeg sa jeg skulle.. Fant ut at det var den retteste måten å skrive det på allikevel. Jeg klarer ikke helt forklare det når folk spør hva som har "skjedd", så jeg sier bare "les på bloggen". Kanskje litt dårlig svar, men det er her man får den beste versjonen. Hehe.

Jeg har hatt en skikkelig kjip uke, både fysisk og psykisk. Er helt svart i hue om dagen, tenker og tenker. Lei av det meste, lei av alt som dreier seg om sykdom ihvertfall (og nå for tiden føler jeg alt dreier seg om det..). Æsj, livet er noe skikkelig dritt noen ganger. Men samme hvor mange ganger jeg sier og føler det, er det aldri så dritt at jeg er klar for å dø enda. Derfor er jeg redd nå, livredd.

I morgen skal jeg inn på riksen igjen. Håper de har noe nytt å fortelle meg, noe bra, noe sånt som "heey, du har nå vært med på skjult kamera i snart to år og.. Haha, du er friiisk!".. (eeh). Ok, men lov å drømme? (Veit noen skulle blitt saksøkt så langt inni hel.. om det hadde vært tilfelle, men..) Hehe.. Vel, jeg vil ha garantier for livet mitt, men det veit jeg at jeg ikke kan få. Det kan ingen få. Men hadde vært fint om jeg kunne få en positiv beskjed, en plan for nærmeste framtid, eller.. Hm.. Ja, noe sånt.