I need a place to hide

Jeg har ikke vært i særlig god form de siste dagene..egentlig gjelder det vel hele den siste uka. Ikke at jeg kan forvente å være i "god form", som friske mennesker, men jeg kan jo regne med å fungere litt "normalt" innimellom. Jeg synes det er lenge siden sist.

På riksen i går fikk jeg vite at blodverdiene mine har vært veeeldig lave i det siste, det hadde kanskje vært en fordel om jeg hadde fått vite det tidlig i forrige uke, men det har visst gått i glemmeboka. Ellernoesånt.
Uansett, de er fortsatt veldig lave, så jeg må passe meg ekstra for alt som kan gjøre meg syk. Jeg setter pris på å få slippe svineinfluensaen. Den kan jeg rett og slett ikke få.

Ellers er det ganske kjipe tilstander nå. Null overskudd, trøtt og tiltaksløs. Egentlig skulle jeg gjerne bare gjemt meg bort, "forsvinne" en liten stund.

I dag har jeg vært på apoteket og henta innsovningstabletter, håper det kan gjøre at jeg får litt bedre søvn. Nå er det bare "kaossøvn", fæle drømmer og slitsomme tanker. Våkner om natta av at jeg er klissvåt av svette, ekkelt.

Ja, også, bare for å sette prikken over i'en når det gjelder klaging; jeg har vært/er veldig sår i munnen også. Møkkadriten! Jeg som til og med tok motgift, men neida, huden i munnen bare forsvant her en dag. Paaain.

Sånn, det var mye klaging på en gang, men jeg er ferdig nå. Mulig det hjalp litt..kanskje >:)

I går begynte jeg forresten på et spennende kurs, så det er jo positivt! Skal fortelle mer om det seinere, men noen av dere har kanskje hørt om det? Det heter Livslyst - når det røyner på, og er i regi av Kreftforeningen.

Ja, ja.. Tenkte jeg det ikke.

Jeg fikk en kommentar hvor det var noen som frykta at jeg ble utreda for ME. Det var nok ikke det de gjorde, men jeg har lest litt om denne sykdommen, og det høres virkelig forferdelig ut. Jeg håper at alle med denne diagnosen kan få ordentlig hjelp og forståelse. Det er visst ikke lett, har jeg skjønt.

Min trøtt- og slapphet er nok heller som følge av all cellegiften og andre medisiner jeg har fått, jevnt og trutt, i snart tre år. Ikke en dag uten noen form for piller.
Den reaksjonen, i forbindelse med kreftbehandling, kalles fatigue. Jeg har snakka litt med legene om detta tidligere i behandlingen, og de mente da at jeg hadde en "påbegynnende fatigue". Kan ikke påstå jeg føler det har blitt noe bedre med tida, så hvordan det egentlig ligger an nå, veit jeg ikke. Mulig jeg bør forhøre meg litt om det snart, det er jo "bare" ca et år igjen av behandlingen min nå, og jeg veit ikke hvordan dette blir seinere.
Ikke nok med at man skal ha cellegift en halv evighet, man må forholde seg til senskader-/virkninger også.
Det er egentlig noe jeg vil skrive litt mer om etterhvert, for det er nok flere utenforstående som forventer at etter endt behandling, da er man jo frisk. Sånn er det dessverre ikke. Babysteps.

Timen hos nevrologen var overhodet ingen sjokkopplevelse. Sitat legen; hm.. Jeg må innrømme at dette er noe jeg ikke har sett eller vært borti før. Krampene og spasmene du hadde, kan jeg ikke gi deg noen forklaring på.

Nok en rar greie. Jeg har ihvertfall ikke kjent noe til det i etterkant, så jeg håper virkelig, virkelig ikke jeg opplever det igjen. Nevrologen ville uansett ta et EEG av meg (en sånn hjernetest-sak hvor de fester ledninger til noen "dotter" i hue), for å utelukke eventuelle "feil" der.
Angående forandringene i hjernen, så er visst ikke det av noen nevneverdig betydning. Vi får heller bare følge med på utviklingen. Si fra hvis dere merker no' ;)

Meningsløs informasjon i natten

Æsj, jeg blir så irritert når jeg ikke får til enkle ting! Jeg krangler litt med bloggen, for innlegget jeg la ut i gårkveld har forsvunnet på mystisk vis! Mest sannsynlig er det nok min egen feil, jeg har vel trøkka på noe greier jeg ikke skulle trøkke på. Uansett, plagsomt.
Ikke at det var et så voldsomt viktig innlegg, det var bare et bilde av meg med hår, som ble ønska på en kommentar her. Jeg skal prøve igjen snart, kanskje jeg tar et litt nyere i mellomtida også ;)

Det er rart å ha litt hår igjen, er jo flere år siden sist. Jeg har blitt så vant til å knyte skjerfet på hue hver dag, og å se meg selv med det i speilet. Det er uvant å gå uten, det er liksom ikke helt "meg". Skikkelig luksusproblem!

I morgen har jeg vanlig time på riksen, lurer på hvordan blodverdiene mine er nå, jeg har hatt ganske høye doser med cellegift de siste par ukene.
Jeg har også en time hos nevrolog, og det synes jeg igrunn var litt rart at jeg fikk innkalling til. Da jeg var innlagt for et par uker siden tok de uttallige tester, og jeg ble jo utreda hos nevrolog iløpet av de dagene. Men, men.. Det er bedre å "over-undersøke" enn å "under-undersøke" (!) Jøss, det var da voldsomt til rare ord (m-m, it's way past my bedtime) ;)

Utydelig marg og forandringer i hjernen

Alle har vi vel dårlige dager innimellom, og noen ganger ekstra-dårlige-dager.
Jeg begynner med en gang å tenke på hva som forårsaker det. Er det riktig at jeg føler meg sånn nå, i forhold til medisinene? Har jeg glemt å ta noen piller? Kjenner jeg noen "nye" ubehag, har jeg vondt et sted som kan indikere tilbakefall? Har jeg spist noe uvanlig?

Nei, ikke veit jeg. Heldigvis har jeg ikke feber (da åker det rett inn på riksen), bare litt høyere temperatur enn vanlig.

Nå har mamma og Springsteen kommet hjem fra hundekurs (jeg orka dessverre ikke i dag), så da tenkte jeg å beære de med mitt blide åsyn (høhø). Det foregår ved at jeg trekker nesa rolig ut fra under dyna, og plasserer den elegant rett foran pc-skjermen. Jeg er virkelig god å ha med å gjøre på sånne dager ;)

På mandag hadde jeg min vanlige time på riksen. Fikk helt sjokk når jeg kom inn på laben, der de tar blodprøver, det var så mye folk der! Hender jo det er litt kø, det er god plass og mange stoler på venterommet, men på mandag var det helt stappfullt. Folk satt til og med ute i gangen og venta.
Jeg var litt høy på pæra og antok at jeg fikk ø-hjelp (pleier som regel å få det, så jeg kommer foran i køen), men ikke på mandag, gitt. Fikk heller en hyggelig bemerkning, fra de som jobber der, om at jeg befant meg i riktig etasje igjen. De hadde visst fått med seg at jeg hadde vært lagt inn på avdelinga i uka før. Det var koselig! :)

Jeg var litt spent hos legen, for jeg tenkte kanskje svaret på beinmargsprøven hadde kommet. Det hadde det, men ikke helt som vanlig; det var nemlig bare en melding fra Radiumhospitalet om at prøven ikke var mulig å tyde. Hva det betyr er uvisst, men jeg må ta en ny beinmargsprøve for å få endelig svar. Den taes ved oppstart av neste syklus, om ca seks uker.
Bildene fra MR-undersøkelsen var klare da, og de viste faktisk at det er enkelte forandringer i hjernen. Dette kommer av cellegift i store doser, over la(aaaaaa)ng tid, og er visst ikke noen sjokkerende resultater.
Jeg synes derimot det er litt ekkelt å tenke på at det er "forandringer i hjernen". Hva vil det si, egentlig? Kan man se sånne ting som at jeg har fått kjempedårlig konsentrasjonsevne, blitt glemsk eller er dritsliten hele tida, "på hjernen"? (Eller er det andre ting noen følte for å tilføye her, bare for å være morsomme? ;))

Nå kaller dyna igjen.. I morgen er jeg innmari klar for å føle meg litt bedre. Satser på det :)

PS; nå forbanner jeg meg selv, ved å skrive det (hvor er det jeg egentlig har denna teite, overtroiske innstillingen fra?), men..hey! Jeg har fortsatt hår, og det sitter fast!

Gla'-bilde!