mandag 14. januar 2008

Og vi er i gang..

I dag har jeg vært på riksen og blitt vevstypet, så nå har de begynt å leite etter donor i beinmargsgiverregisteret. Jeg skal inn igjen en tur på fredag, og da kan det hende jeg kan få en indikasjon på hvor lang tid det vil ta før de finner en match til meg. Dette er en prossess som kan ta fra noen uker til flere måneder, så nå håper jeg igrunn bare at jeg har en "normal" vevstype!

Har også tatt vanlige blodprøver i dag, og de så fine ut, så inntil videre fortsetter jeg med vedlikeholdsbehandlingen. Går nå på noen såkalte "snille" cellegiftpiller, så jeg forhåpentligvis skal være i fin form til neste uke, når jeg skal til Paris! Bestilte turen for lenge siden, og selv om det skjer mye nå så får jeg lov til å dra. Legene mine tror jeg vil ha godt av det, å kunne tenke på og oppleve litt annet (før helvete bryter løs..).

De siste dagene har det blitt litt snakk om at jeg har veldig mye spørsmål i forbindelse med transplantasjonen, og særlig spørsmål om smerter og risikoen som følger behandlingen. Det er veldig mye jeg lurer på, men jeg klarer ikke stille alle spørsmålene enda, for jeg vil rett og slett ikke vite alle svarene.. Er ikke klar for det :(
Men jeg klarte jo selvfølgelig ikke å dy meg når det gjaldt to ting jeg har lurt på, som jeg hater, måtte bare vite det; ja, jeg må ha nytt, teit kateter i brystet.. Og ja, jeg må ha flere sprøyter med cellegift i ryggmargen. Faen.

Ellers har det vært mye spørsmål fra familie og venner om dere kan hjelpe meg på noen måte, og dere kan faktisk det! Gå til nærmeste blodbank og meld dere som beinmargsdonorer! Jeg er isåfall utrolig takknemlig, det betyr enormt mye (kanskje så mye som hele livet!) for meg!

Nå håper jeg dere er med og krysser fingre og tær for at jeg har en normal vevstype, så det kanskje kan gå litt kjapt å få en donor, det ville vært betryggende og ha det klart ihvertfall. Etter det gjenstår det mye utredninger og møter med leger hvor jeg kan ha med flere pårørende, så det er fortsatt en lang vei.. Men nå begynner det ihvertfall å skje ting.

Ingen kommentarer: